NTNU Gløshaugen. (Bilde: Espen Leirset)

12 kreftilfeller ved NTNU-lab

  • Klima

Det kommer fram i en rapport om kreftforekomsten blant tidligere ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene på NTNU .

I dag ble rapporten om forholdene ved laboratoriet lagt fram. Her står det at forekomsten av hematologisk kreft ikke er forhøyet blant alle som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg siden siste del av 1970-tallet.

Kjemi

Likevel kan det i enkelte grupper fastslås en klart økt forekomst. Det gjelder etter virksomhet på kjemiske laboratorier hvor det kan ha vært bruk av kreftfremkallende agens.



Rapporten gir resultatene av en undersøkelse av kreftforekomst blant 7189 personer som har studert eller arbeidet ved biologiske og kjemiske laboratorier på Rosenborg (NTNU) i en periode som strakk seg fra midten av 1970-tallet og frem til utgangen av 2005. Undersøkelsen bekrefter og understøtter flere antakelser som har vært kjent fra før i den såkalte Rosenborgsaken.

Mer enn 4 x risiko

Ifølge Adressa.no har studenter og ansatte som tok kjemikurset K2/K20 4,4 ganger høyere risiko for å få blod- og lymfekreft enn medstudentene. Det gjelder 1393 personer.

De som ikke tok kjemikurset, har en risiko for blod- og lymfekreft som bare er halvparten i forhold til normalbefolkningen. Gjelder 5796 personer.

Laboratoriet er nå revet.

Rapporten

Du kan lese hele rapporten HER.



I en pressemelding om raoorten fra STAMI, står det:



Undersøkelsens funn

Resultatene viser at forekomsten av hematologisk kreft ikke er forhøyet blant alle deltakerne. I Kreftregisteret ble det avdekket 12 nye tilfeller av hematologisk kreft mot 11,3 forventet.



Totalraten var 12,4 tilfeller pr. 100 000 personår. Resultatene gir støtte for at den opphopningen som allerede har vært kjent, ikke utgjør toppen av et isfjell, men det må tas forbehold om at de som studerte og arbeidet ved Rosenborg mellom opprettelsen i 1960 til slutten av 1970-tallet, ikke inngår i undersøkelsen.



Prosjektgruppen registrerte åtte av disse tilfellene og en klar opphopning blant de som hadde tatt et grunnfagskurs i organisk kjemi hvor blant annet benzen var i bruk. Fire tilfeller ble registrert hos en liten gruppe av tidligere doktorgradsstudenter. I multivariat analyse ble ratekvotienten (RR) 4,8 (95% konfidensintervall 1,1 – 20,3) for doktorgradsstudenter og 4,4 (1,2 – 18,8) for det bestemte kurset i organisk kjemi. Fem av de totalt 12 tilfellene som ble avdekket var kjent fra tidligere i saken, og forekomsten og resultatene som helhet bekrefter det clusteret som allerede var kjent.



De fleste av de åtte tilfellene som ble funnet blant de som hadde fulgt grunnfagsøvelsene i organisk kjemi ble diagnostisert på 1990-tallet, og det kan være indikasjoner på at denne sammenhengen har blitt mindre sterk i oppfølgingen etter 1999.



Selv om resultatene kan peke på en sammenheng med bruk av benzen og andre organiske laboratoriekjemikalier må resultatene tolkes med forsiktighet: Denne typen undersøkelser har bare grove opplysninger om eksponering og er slik sett lite egnet til å avklare årsakssammenheng selv med kjente kreftfremkallende agens.



Bakgrunn

Undersøkelsen ble igangsatt fordi det midt på 1990-tallet ble registrert en mistenkt opphopning (cluster) av hematologisk kreft. Det er kjent at kreftfremkallende agens har vært i bruk ved laboratoriene og det ble vurdert å være en mulig sammenheng mellom opphopningen og eksponering for slike agens. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi et bidrag til å belyse og forklare forekomsten av hematologisk kreft ved Rosenborg.