Solenergi i Hellas 

12 europeiske land faser ut kull

Hellas og Ungarn følger etter Spania, Portugal og Nederland - skal bruke solenergi for å dytte kullkraft ut av kraftproduksjonen.

Hellas skal tredoble andelen solenergi på ti år. Her fra et stort solkraftverk i Portugal.
Hellas skal tredoble andelen solenergi på ti år. Her fra et stort solkraftverk i Portugal. (Foto: Holaluz)
EKSTRA

Hellas og Ungarn følger etter Spania, Portugal og Nederland - skal bruke solenergi for å dytte kullkraft ut av kraftproduksjonen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

100 kilometer vest for storbyen Thessaloniki ligger Agios Dimitris, et enormt kullkraftverk på hele 1600 megawatt (MW). Pipene rager 200 meter over bakken og kraftverket slipper ut mellom 11 og 14 millioner tonn med klimagassen CO2 i året. Det er omtrent like mye som hele den norske olje- og gassektoren slipper ut i løpet av et år.

Men nå kan kraftverket nord i Hellas bli stengt, sammen med 13 andre kraftverk som brenner brunkull. Innen 2030 skal Hellas kvitte seg med all kullkraft. Det har landets nye statsminister, Kyriakos Mitsotakis, bestemt.

Les også

Hellas ligger etter Spania

Til erstatning for kullkraften vil Mitsotakis bygge solenergi, mye solenergi. Målet er nesten 7000 MW med ny solenergi de neste ti år, opp fra dagens 2700 MW.

– Fornybar energi representerer et stort konkurransefortrinn for Hellas, så jeg mener målet er realistisk å nå, uttaler Nikos Mantzaris, energianalytiker i gresk baserte The Green Tank, til bransjebladet PV Magazine.

Solenergi er den raskest voksende energikilden i verden. Foto: Ill. Kjersti Magnussen/ TU Media.

Hellas blir dermed det 12. landet i EU som bestemmer seg for å fase ut kullkraft. Fra før har Frankrike bestemt seg for å kutte ut kull innen 2022, Storbritannia, Italia og Irland innen 2025, Ungarn i 2028, Danmark, Spania, Nederland, Portugal og Finland innen 2030. Tyskland planlegger å fase ut kullkraften innen 2035-2038.

Hellas er likevel en litt «late starter». For mens land som Spania og Portugal har satset massivt på solenergi de siste årene, har Hellas blitt hengende etter. Spania hadde ved årsskifte allerede installert 7.918 MW med solenergi. Dette er ifølge Solar Power Europe forventet å øke til mer enn 19.000 MW innen 2023.

Tilsvarende raskt øker utbyggingen i Portugal. Landet satt i august verdensrekord i lav pris på solstrøm, da franske Akuo forpliktet seg til å bygge et solkraftverk på 150 MW med leveransepriser på 14,7 øre per kWh.

Les også

Ungarn tidoble solenergien

I Hellas har utbyggingen av solenergi gått mye saktere. Landet har en sterk lobby for kullkraft, ledet an av energibransjens fagforeninger med støtte fra den tidligere Syriza-regjeringen. Så sent som 2015 foreslo den daværende Syriza-regjeringen at det skulle bygges nye kullkraftverk, samtidig som den nektet å ta i mot 48.000 underskrifter mot kullkraft.

Spania har opplevd stor vekst i solenergi og skal fase ut kullkraften i løpet av ti år.

Nå snur altså den nye statsministeren 180 grader og går inn for å stenge ned kullkraften. En av årsakene skal være at kullkraftverkene ikke er lønnsomme. Ifølge en rapport fra greske The Green Tank, har kullkraftverkene gått på et netto tap på 700 millioner euro de siste tre og et halvt år.

Å bytte ut all kullkraften med fornybart vil likevel bli krevende. De 14 kullkraftverkene som er i drift kan sammen levere mer enn en tredjedel av landets elektrisitetsbehov. Til sammenlikning leverer fornybar energi litt over 20 prosent av elektrisiteten landet trenger. Ifølge landets energiminister skal fornybare energikilder som solenergi, vindenergi og vannkraft levere 35 prosent av landets netto energibruk i 2030. Om målet skal nås, må 65 prosent av elektrisitetsforsyningen være fornybar samme år.

Også Ungarn bestemte nylig å fase ut kull. Ifølge landets president János Áder skal andelen solenergi tidobles innen 2030. Skulle de lykkes vil det være det første østeuropeiske landet som faser ut kull. Ifølge OECD-data fra 2018, kom bare 8 prosent av landets energiforsyning fra kull i fjor. Fornybar-andelen har likevel vært lav, med et høyt forbruk av olje og gass.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå