Kraftfbransjen får kritikk for ikke å avsette penger i gode tider.
– For energibransjen var 2006 et år med rekordhøy inntjening og stort utbytte til eierne. Derfor kunne mer av dette overskuddet vært brukt til vedlikehold og fornyelse av nettet, sier avdelingsdirektør og ansvarlig for forebygging og elsikkerhet i DSB, Tor Suhrke.
DSB har ved flere anledninger de siste årene pekt på behovet for å øke fornyelsestakten i strømnettet for å unngå problemer i fremtiden. I Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005, tar direktoratet for seg potensiell sårbarhet knyttet til aldring i kritisk infrastruktur.
– Strømnettet i Norge blir stadig eldre, og dermed øker sårbarheten. Det er bekymringsfullt i et samfunn som i økende grad er avhengig av en stabil strømforsyning, sier Suhrke.
Fare
Han mener faren for at liv kan gå tapt, er tilstede.
– Hvis strømmen blir borte over lengre tid i kaldt vær, kan risiko for tap av liv bli betydelig. I et moderne samfunn som til de grader er avhengig av elektrisitet, så vil jo samfunnet stoppe opp hvis det blir store strømbrudd av varighet. Vi er tydelige på at her må noe gjøres, ellers vil vi få et problem om noen år, sier Suhrke.
I 2006 gjennomførte DSB 187 tilsyn med nettselskaper, det vil si selskaper som distribuerer elektrisitet frem til forbrukerne. DSBs totale tilsynsvirksomhet ble intensivert i 2006, og omfatter nesten 1200 tilsyn med offentlig forvaltning, industri, elektriske anlegg, tjenesteproduksjon og produkter.
Svenskene skremt av storm
Etter at stormene Gudrun og Per herjet og raserte store deler av det sørlige Sverige, har svenske nettselskaper tatt sine konsekvenser. Derfor skal det ifølge det svenske magasinet Kraftjournalen investeres hele 28,7 milliarder svenske kroner innen 2010 bare på distribusjonsnettet i Sverige. Det betyr en fornyelse av dette nettet på 12-14 prosent på tre år. Til sammenligning fornyes bare ca en prosent av distribusjonsnettet årlig i Norge. Ifølge seksjonssjef ved Energi- og markedsavdelingen, nettseksjonen i NVE, Nils Martin Espegren, vil det etter foreliggende planer og forventninger bli investert og reinvestert 10-15 milliarder kroner i det norske overføringssystemet de kommende 3-4 år.
– Drøyt halvparten av dette vil brukes på distribusjonsnettet. Men vi er jo ikke i nærheten av de investeringene svenskene gjør her, sier Espegren.
400 millioner årlig
For distribusjonsnettet er det for perioden 2004-2008 estimert et behov for reinvesteringer på i underkant av 400 millioner kroner per år, med alder som parameter.
– Dette vil øke gradvis frem til en topp som er nesten fire ganger så høy som dagens behov om 15-20 år. Årlige reinvesteringsbehov er estimert til ca 950 millioner kroner som gjennomsnitt for de neste 20 årene, sier Espegren.
Til sammenligning ble det brukt ca 650 millioner kroner til reinvesteringer i distribusjonsnettene i 2005.
– Dette er betydelig mer enn det som er estimert å være gjennomsnittlig årlig behov for inneværende femårsperiode, sier Espegren.
Balansepunkt
Steinar Bysveen, administrerende direktør i EBL, mener at det dreier seg om å finne et balansepunkt mellom kostnadseffektivitet og å opprettholde god forsyningssikkerhet.
– Etter EBLs vurdering bør fornyingstakten i Norge øke noe i distribusjonsnettet. Ellers kan vi skyve en investeringsbølge foran oss, sier Bysveen, og er dermed på linje med Tor Suhrke i DSB. EBL-direktøren mener også at investeringene bør økes i distribusjonsnettet.
– Ut i fra en betraktning basert på teknisk levetid, bør gjennomsnittlig 1,5 – 2 prosent av distribusjonsnettet fornyes årlig, sier Bysveen, som likevel mener at det norske kraftsystemet har god kvalitet.
– Ser man på avbruddstatistikken, synes det som om kvaliteten er god, men samfunnets krav er økende. Insentivene for god utvikling legges i stor grad av NVE, sier Bysveen.
Har nettselskapene i Norge vært for passive?
– Nei. Myndighetsreguleringen har ikke fremmet en riktig utvikling. Dersom noen forventer at et selskap skal gjøre investeringer som de senere vil bli økonomisk straffet for, så er det reguleringen det er noe feil med, sier Bysveen.
Han mener det knytter seg store usikkerhetsmomenter rundt det nye nettregimet.
– Ingen vet ennå hva investeringstallene for 2007 blir. Ingen vet hvordan det nye regimet vil fungere, om det blir tilstrekkelig eller ikke. Det tidligere regimet var ikke godt nok. Investeringene i distribusjonsnettet bør opp mot fordobles, sier Steinar Bysveen.
