RISSA: Et leirras på over 400 mål feide med seg 8-9 gårder. (Bilde: Thorberg, Erik /Scanpix)

100.000 i skredfare

  • Bygg

Hvittingfoss er ikke det eneste farlige kvikkleireområdet i Norge. Det finnes mellom 200-300 områder med høy faregrad.

- De ligger på østlandet og i Trøndelag, sier sjefingeniør Erik Traae i region sør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Han anslår at det minst vil koste en milliard kroner å sikre alle disse områdene.

1500 skredfarlige områder

De siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. I 1978 ble bygda Rissa rammet av det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallt, da grenda Fissa raste ut i innsjøen Botnen. En person omkom. Etter dette ble det igangsatt en kartlegging av potensielt skredfarlige områder med kvikkleire i Norge.Det finnes ifølge NVE om lag 1500 skredfarlige soner i Sør-Norge og Trøndelag, med et samlet areal på 500 km 2.

- Det må stilles nødvendige midler til rådighet, mener Traae.

Flere skred

Nå mener klimaforskere at den globale temperaturøkningen vil føre til flere naturulykker.

- Ekstremnedbør vil bli mer vanlig. Hyppigere og kraftigere nedbør vil øke skredfaren, sier Asbjørn H. Aaheim forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning. Han deltar i et større forskingsprosjekt som handler om dette.

- Det er klare sammenhenger mellom klima og skred, men sammenhengen er svært komplekse. Vi har derimot klare indikasjoner på at skredhyppigheten vil komme til å øke som en følge av værhendelser.

Ekstremvær øker risikoen

Aaheim understreker at det er vanskelig å forutse ras i kvikkleireområder.

- Havsalet som er med på å binde leiren sammen blir vasket ut over tid. Det kan føre til dannelse av kvikkleire.

Det forventes av at det vil bli mer vanlig med vinterflom på østlandet. Det er uheldig for kvikkleireområder, sier NVSs Traae.

- Væromslag om vinteren er uheldig i forhold til vekt. Vannansamlinger på jorder kan få uheldige konsekvenser, sier Traae.





Flere utsatte boliger

- Dette betyr at flere boliger nå kommer inn under usikre områder, sier Aaheim, som mener at i dag er for uklart hvem som har ansvaret for utbygninger.

- Kommunen er selv usikre på sitt ansvar og Norge er dårlig kartlagt. Nå når skredrisikoen øker trenger vi et klarere regelverk.