×
Annonse fra TU Story Labs for
Administrerende direktør Jon Karlsen (t.v) og fabrikksjef Jan Dag Aaen står foran råmaterialet til glassullen: resirkulert glass i store mengder. (Bilde: TU Story Labs )
Glassull er ikke lenger et produkt som klør når du håndterer det ubeskyttet. Selv ikke råmaterialet, knust glass, kan gjøre skade. (Bilde: TU Story Labs )
Sekunder tidligere var dette flytende glass. Det blir spunnet som sukkerspinn til syltynne, lange tråder av glass. Fabrikksjef Jan Dag Aaeninspiserer konsistensen før materialet samles til en matte. (Bilde: TU Story Labs )
Prosessen med å spinne flytende glass til tynne Glava-tråder er noe av hemmeligheten bak en god isolasjon, og finner sted inne i det eneste lukkede rommet på Glava-fabrikken. (Bilde: TU Story Labs )
Det lange produksjonsbåndet overvåkes og én person er nok til å styre hele prodksjonen. (Bilde: TU Story Labs )
De tynne glassfibrene samles til en tykk matte i disse tromlene. Her sprøytes det også inn et herdemiddel. Det er herdemiddelet som gir Glava den tydelige gulfargen. (Bilde: TU Story Labs )
For første gang i produksjonsprosessen er glassullen samlet til en matte. Under vårt besøk skulle det produseres 10 centimeter tykke plater, men til å begynne med er matten langt tykkere. (Bilde: TU Story Labs )
Glassullen er til å begynne med helt hvit. Årsaken til at den blir gul senere er at herdemiddelet, som på dette tidspunktet er sprøytet inn, reagerer og gir produktet den kjente fargen. (Bilde: TU Story Labs )
Gjennom en serie av herdeovner på holder en temperatur på et par hundre grader herdes glassullen i trinn. Samtidig får den en tykkere hinne, som gjør den lett å håndtere. (Bilde: TU Story Labs )
For å være sikker på at glavaen holder en riktig tykkelse og masse inspiseres hver eneste centimeter av et røntgenapparat. (Bilde: TU Story Labs )
Med ferdige plater produsert, svinges enorme sager for å kutte den opp i ønsket platestørrelse. (Bilde: TU Story Labs )
Platene blir så automatisk stablet av en robot. (Bilde: TU Story Labs )
En ti centimeter tykk Glava-plate vil bli 2 centimeter tykk før den transporteres. Det sparer miljøet betraktelig, da man kan laste fem ganger så mye på en lastebil. (Bilde: TU Story Labs )
Etter at flere plater er stablet på hverandre blir de komprimert og dyttet inn i en plastpose. Allerede her er volumet senket betraktelig. (Bilde: TU Story Labs )
Fem pakker Glava til én pakke som komprimeres ytterligere, før en stor robotarm laster pakkene på en pall. (Bilde: TU Story Labs )
Hele pallen får så en hette av plast trukket over seg, slik at den kan tåle vær og vind ute på en byggeplass. (Bilde: TU Story Labs )
(Bilde: TU Story Labs )

Derfor vil den beste isolasjonen senke strømregningen og øke bokomforten

Bli med inn i den toppmoderne fabrikken, og lær fra ekspertene.

  • TU Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

På Hjellestad utenfor Bergen er et slitt hus gjennom sin største forvandling siden det ble bygget på 70-tallet. Som så mange andre nordmenn var eierne godt vant med at gulvet var kaldt om morgenen, og selv i den varme sofakroken kunne de kjenne vestlandsvinden blåse gjennom vinduskarmene.

Huset får nå en solid oppgradering: Yttervegger er revet, vinduer røskes ut og dører byttes. Huset skal etterisoleres fra topp til tå for å demonstrere fordelene ved å gi eldre hus tykkere hud.

Vestlandsfamilien vil for all del spare mye penger når oppgraderingen er ferdig, men kanskje viktigst av alt vil de få en bedre bokomfort

Prosessen med å spinne flytende glass til tynne Glava-tråder er noe av hemmeligheten bak en god isolasjon, og finner sted inne i det eneste lukkede rommet på Glava-fabrikken.
Prosessen med å spinne flytende glass til tynne Glava-tråder er noe av hemmeligheten bak en god isolasjon, og finner sted inne i det eneste lukkede rommet på Glava-fabrikken. Foto: TU Story Labs

For faktum er at Norge har et vesentlig høyere energiforbruk i husstandene enn våre nordiske naboer. Årsaken er de lave isolasjonsstandardene som har eksistert her på berget de siste tiårene. 

– Likevel er det ikke sånn at enda tjukkere vegger i nye hus er løsningen for å senke energiforbruket i Norge. Det er i den eldre boligmassen det er et enormt potensial, ikke den nye, sier Jon Karlsen.

Karlsen har i en årrekke vært administrerende direktør i Glava. Det betyr at han er sjefen for to fabrikker med Willy Wonka-lignende tilstander på innsiden. Glassull produseres nemlig på tilnærmet samme vis som sukkerspinn; flytende glass slynges rundt for å skape glasstråder til forveksling like sukkerspinn. Bare i en langt større skala.

For første gang i produksjonsprosessen er glassullen samlet til en matte. Under vårt besøk skulle det produseres 10 centimeter tykke plater, men til å begynne med er matten langt tykkere.
For første gang i produksjonsprosessen er glassullen samlet til en matte. Under vårt besøk skulle det produseres 10 centimeter tykke plater, men til å begynne med er matten langt tykkere. Foto: TU Story Labs 

Sammen med fabrikksjef Jan Dag Aaen har vi nettopp gått gjennom det toppmoderne anlegget som nylig har blitt oppgradert. Roboter på rekke og rad og smarte prosesser skal være nøkkelen for å gjøre markedets beste glassull enda bedre. 

Tynnere og like god isolasjon

Å isolere et hus handler til syvende og sist om å sørge for at vegger, tak og gulv isoleres med produkter som har så lav varmeledningsevne som mulig. Glass har gode egenskaper her, samtidig som det er lett å smelte, mykt og elastisk.

– Samtidig er det slik at stillestående luft isolerer bedre enn luft som flytter på seg. Jobben til glassullen er derfor å å holde luften stillestående inni seg, samtidig som materialet den er laget av i seg selv ikke må lede varme, forteller Aaen, og fortsetter:

I Bergen brukes Glavas Pluss-system med egne stendere som eliminerer kuldebroer.
I Bergen brukes Glavas Pluss-system med egne stendere som eliminerer kuldebroer. Foto: Glava

– Vi smelter glass som vi så spinner til lange og syltynne fibre. Disse fibrene samler vi så til en plate som vi herder. Det at vi får laget lange fibre av glasset gir platen mange små hulrom der luften holder seg stille, en langt bedre fasthet slik at den blir lett å håndtere samtidig som den ikke vil «sige» etter at den er plassert i veggen. 

Hvor godt et produkt isolerer måles med en verdi kalt lambda. I teorien kan glassull dras ned til 29 før naturens lover setter en brems på det hele. Glavas standardprodukt har nå en lambda på 34, samtidig som de tilbyr 32 for spesielt ekstreme tilfeller.

– Med lambda 34 har vårt standardprodukt en isolasjonsevne som er hele ni prosent bedre enn produkter med lambda 37, som er det som ellers er vanlig i markedet. Det betyr at bygget blir merkbart mer energieffektivt eller at du kan bygge slankere vegger, sier Karlsen entusiastisk.

Energibombene fra 60-tallet

Fem tegn på dårlig isolasjon

  1. Det tar lang tid å varme opp huset om vinteren
  2. Det trekker fra vinduer når det blåser utendørs
  3. Det er kaldt på gulvet, selv når huset ellers er varmt
  4. Om vinteren rimer det på ytterveggen der stenderne er
  5. Det former seg istapper langs taket om vinteren

Se hvordan du kan forbedre isolasjonen »

Huset i Bergen etterisoleres fra utsiden med produkter som har en lambda på 34, samtidig som man bruker en pluss-stender som bryter alle kuldebroer. Huset pakkes rett og slett inn i isolasjon. Likevel «vokser» ikke huset nevneverdig mye.

Slike passive energitiltak er tiltak som myndighetene vil se mer av for å få ned effektuttaket.  

En gjennomsnittlig norsk bolig bruker nemlig 201 kilowattimer per kvadratmeter i dag. Det er et uttalt mål om at fremtidsboligen vil være passiv, altså at forbruket skal være null, mens en nybygget bolig i dag bruker rundt 50 – 60 kilowattimer. 

– Det er i 60- og 70-tallsboliger energibombene ligger, for de kan gjerne bruke over 300 kilowattimer per kvadratmeter. For oss handler det da om at vi må lage isolasjon som isolerer bedre; det blir ikke tjukkere, den må bli bedre. Det er da brukerne merker at bokomforten øker, som er det viktigste, sier Karlsen.

Ny og moderne fabrikk

Fem pakker Glava til én pakke som komprimeres ytterligere, før en stor robotarm laster pakkene på en pall.
Fem pakker Glava til én pakke som komprimeres ytterligere, før en stor robotarm laster pakkene på en pall. Foto: TU Story Labs

På fabrikken i Stjørdal har det derfor skjedd mye de siste årene. Flere tiår med innovasjon har resultert i en rekke små og store forbedringer. 

–  Vi har jobbet veldig mye med å få opp kvaliteten på varene, samtidig som vi har senket energiforbruket betraktelig. Fabrikken slik den står i dag er et resultat av lang planlegging, lang erfaring og veldig mange enkeltforbedringer, sier Aaen.

Produksjonslinje er uten menneskelig kontakt fra råvarene fylles inn i smelteovnene, til ferdige paller med glassull lastes fra lageret og inn i en lastebil. Vi står midt i lokalet og observerer en kontinuerlig remse med glassull som går inn i herdeovnen, før platene kuttes, stables av roboter, komprimeres og lastes på paller av en stor robotarm.

 – Hvis vi vil lage de beste produktene på markedet, må vi også ha det beste utstyret, sier Karlsen.

– Samtidig er det ikke slik at det sitter en haug av ansatte i hvite frakker og «driver innovasjon» her. Det er noe alle og enhver gjør, og til en hver tid har vi veldig mange prosjekter gående for å se hvordan vi kan utvikle produktet videre. 

Det resulterer i at forbedringene kommer i steg. For eksempel at kløe som følge av håndtering av glassull er en saga blott. Eller at herdeprosessen samtidig sørger for at platene får en stiv hinne, slik at den blir lettere for håndverkerne å håndtere, kutte og plassere mellom stendere. 

Innen sommeren skal vestlands-familien flytte inn i et nytt hjem med vesentlig høyere bokomfort.
Innen sommeren skal vestlands-familien flytte inn i et nytt hjem med vesentlig høyere bokomfort. Foto: Glava

Resirkulert glass

Til syvende og sist er isolering et produkt som i seg selv bidrar til et lavere energiforbruk, nytt hus eller gammelt. 

– I tillegg består opp mot 65 prosent av sluttproduktet av resirkulert glass. Det i seg selv er miljøvennlig, og å smelte resirkulert glass krever samtidig mindre energi enn å smelte sand og de andre hovedkomponentene i et nytt glass, sier fabrikksjef Aaen.

- Vi har alltid tenkt slikt: En kilowatt spart, er bedre enn en kilowatt produsert. Og det er det vi vil, bidra til at du sparer strøm, avslutter Karlsen.

 

Gjør flere smarte tiltak

Les mer her »

Etterisolér loftet ditt

Slik gjør du det »

Etterisolér yttervegg

Slik gjør du det »

Etterisoler kjelleren

Slik gjør du det»

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)