Signalene til oljeselskapene om klimakrav til utbyggingene må formaliseres og komme tidlig i prosessen, sier Zero-leder Marius Holm. (Bilde: Håkon Jacobsen)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Zero vil endre konsesjonssystemet på sokkelen

For å hindre at Utsira-rotet gjentar seg.

I dag kunngjorde flertallet på Stortinget at de vil kreve at hele Utsirahøyden forsynes med kraft fra land.

Statoil har advart mot at hele prosjektet blir utsatt hvis Stortinget tvinger fram en slik løsning, fordi planleggingen av den mer begrensede elektrifiseringsløsningen, som Statoil ønsker å gjennomføre, er kommet for langt.

Les også: Onsdag sa Statoil dette om Utsira-scenarioet som ble virkelig i dag

Stortinget er blitt låst

Zero-leder Marius Holm foreslår nå å standardisere måten miljøkrav stilles i lignende utbygginger i fremtiden.

Utgangspunktet er problemet ved at oljeselskaper kan investere mye penger, for eksempel i bygging av plattform, før plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent i Stortinget.

Da er Stortinget bltt Stortinget låst og har ikke kunnet gjøre endringer siden det ville fått for store økonomiske konsekvenser.

Holm viser til hvordan dette ville være utenkelig i kraftsektoren.

– Det blir som om kraftselskapet begynner å sprenge en dam fordi de regner med å få den godkjent. Og det gjør de jo bare ikke, sier Holm til Teknisk Ukeblad.

Les også: Dette må svi, Tord Lien!

Maksimerer statens kontantstrøm

– Hva tror du denne forskjellen mellom konsesjonspraksisen i kraft- og oljesektoren kommer av?

– Oljeregimet er rasjonelt bygget opp for å maksimere statens kontantstrøm. Når dette er hovedformålet, er det bra at lisensene får velge løsninger uten for mye innblanding. Medeierne i lisensen er kompetente vaktbikkjer som sørger for at overskuddet blir størst mulig istedenfor at operatøren gjør overskuddet minst mulig for å spare skatt.

Men det er altså ikke bare maksimering av statens kontantstrøm som kan være målet, man må også ta klimahensyn, understreker Holm.

– Det er veldig påfallende at det er ramaskrik fra oljebransjen om at Stortinget har meninger om hva som skal være norsk klimapolitikk. Det er et symptom på at noe er galt. Det må være lov for staten å gi klare signaler om miljøkravene før PUDen lages. Når PUDen kommer, er det for sent, sier Holm.

Les også: Klima- og miljødepartementet har ikke sett Utsira-tallene

Foreslår regelendring

For å gjøre dette på en god måte, foreslår han endringer i konsesjonspraksisen på sokkelen.

– Man må ha en mekanisme som sender et slikt signal tidlig. I Utsira-saken har man gjort det ved et spesialvedtak, uformelt. Daværende energiminister Ola Borten Moe var veldig tydelig på at man skulle ha kraft fra land til Utsirahøyden, og det ble derfor den eneste løsningen man utredet. Men så kom det en ny regjering og det var ikke lenger en tydelig hånd på rattet. Når det i tillegg buttet litt i lisensen om å bli enige om løsninger, var veien kort til å overse signalene man hadde fått ganske tydelig, men uformelt, før.

Derfor mener Holm at det hele må løses på en mer institusjonalisert måte.

– Jeg synes man bør standardisere dette, men gjerne litt tidligere i prosessen, sier Holm.

Nekter oljen "kollektivfelt"

Bellona-leder Frederic Hauge er heller ikke fornøyd med det norske konsesjonssystemet.

– Konsesjonssystemet i Norge er i ferd med å bli så urettferdig og forfordelende til oljeindustrien at man nesten burde gå til [Eftas overvåkingsorgan] Esa med det. Det foregår grov forskjellsbehandling mellom sektorer. Saksbehandlingstiden er veldig mye kortere i oljeindustrien enn i andre sektorer, sier Hauge til Teknisk Ukeblad.

– Men er ikke det bra da, da tjener jo staten mer penger?

– Men det skal ikke være slik at oljeindustrien har et eget kollektivfelt, for de er ikke noen Teslaer akkurat, sier Hauge og ler.

– Da jeg vokste opp sto det alltid bakerst i telefonkatalogen at «spør først, grav siden». Dette er noe som bør gjelde for oljeindustrien også, selv om det ikke finnes telefonkataloger lenger. Erfaringene fra oljeindustrien er imidlertid det motsatte, nemlig «grav først, spør siden». Dette har imidlertid Stortinget gitt en alvorlig vekker om i dag, sier Hauge.

Les også:

Statoil informerte Stortinget om 10 prosent tap i Utsira-kabelen

Øker kostnaden på elektrifisering fra 6,5 til 13,2 milliarder