Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
For å hindre at liv skal gå tapt i uvær, anbefaler norsk forsker at det tas stikkprøver av hvordan de mest utsatte delene av norske bygg – lette takkonstruksjoner, taktekninger og beslag – er festet til de underliggende konstruksjonene. (Bilde: Scanpix)

TAK

Vil sjekke kvaliteten på norske tak

– Stikkprøver bør tas nå, før en dødsulykke inntreffer.

I kjølvannet av vinterstormene "Hilde" og "Ivar" har Trond Bøhlerengen fra SINTEF Byggforsk en anbefaling til myndighetene.

Seniorforskeren mener det bør tas stikkprøver av et utvalg norske tak.

Dette for å få avklart i hvilken grad tekniske anbefalinger og forskriftskrav følges når tak blir tekket og når takkonstruksjoner prosjekteres og bygges.

– Tak som blåser av kan drepe mennesker. Stikkprøvene bør tas nå, før en dødsulykke inntreffer. Den forrige fatale hendelsen knyttet til et avblåst tak ligger heldigvis flere år tilbake i tid, sier Bøhlerengen.

Les også: Gress på taket kan bli påbudt

22 år gammel tankevekker

Han mener stikkprøvene bør omfatte også andre lette trekonstruksjoner, som garasjer, carporter og landbruksbygg – pluss områder på komponentsida som taktekning med takstein, metallplater og beslag.

Bakteppet for stikkprøve-forslaget er undersøkelser som SINTEF Byggforsk gjorde etter at landets mest omtalte orkan traff kysten av Nordvestlandet 1. januar 1992.

Sammen med kolleger gikk Trond Bøhlerengen gjennom mange av forsikringsselskapenes skaderapporter knyttet til nyttårsorkanen. Det store flertallet av takskadene som oppsto den gangen, viste seg å skyldes at byggetekniske anbefalinger og forskriftskrav ikke var fulgt.

Les også: Byggebransjen begynner å bygge før de er ferdige med prosjekteringen

Seniorforsker Trond Bøhlerengen mener myndighetene bør få tatt stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette trekonstruksjoner.
Seniorforsker Trond Bøhlerengen mener myndighetene bør få tatt stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette trekonstruksjoner. SINTEF

Forankring i fokus

– I disse tilfellene var gjeldende kunnskap ikke brukt. Vi vet ingenting om hvilken vei vinden har blåst på dette feltet siden da. Stikkprøver vil kunne avklare dette og vise om korrigerende tiltak trengs, sier seniorforskeren.

Undersøkelsene han skisserer vil omhandle temaet "forankring", det vil si de metodene og komponentene som skal sikre at alt fra takstoler til taklekter er forsvarlig festet til de underliggende konstruksjonene.

Nettopp nyttårsorkanen 1991/92 medførte at fokus på forankring i ettertid har blitt skjerpet.

– Men selv de strengeste krav er lite verdt, dersom det igjen skulle vise seg at de ikke etterleves, sier Bøhlerengen.

Les også: Kartverket vil lage 3D-modell av terrenget i hele Norge

Utvalg på hundre

Ifølge SINTEF-forskeren kan stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette konstruksjoner gi et godt grunnlag for å se "hvor landet ligger", såfremt undersøkelsene spres utover de ulike vindutsatte regionene.

– Det er også viktig å sikre spredning i alder på objektene som undersøkes. Men på Nordvestlandet der de hadde orkanen for 22 år siden, bør man sannsynligvis konsentrere seg om bygg som er oppført etter 1. januar 1992. For tak som var bygget på feil måte i denne landsdelen før dette, de blåste vekk den dagen, sier Trond Bøhlerengen.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.

Flere saker fra Gemini:

Ny type plast lager strøm av temperaturforskjeller

Slik fungerte elbilen som taxi

Tunnelområde gjennomhullet av gruver

Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer