Inviterer: HiB har plass og studenter, men mangler lærerkrefter. Dekan Halvor Austenå inviterer NTNU til økt aktivitet i Bergen. foto: HiB
GODE BETINGELSER: Dekan Halvor Austenå ved Høgskolen i Bergen mener en av årsakene til at få ingeniører bygger på til sivilingeniør er at de allerede som nyutdannete bys på meget gode betingelser.
ADVARER: Dekan Petter Øyan ved Høgskolen i Oslo og Akershus advarer mot å tro at en treårig bachelorgrad kun er et steg på veien mot sivilingeniørtittelen. – Det er en avsluttet utdanning, sier han.
Professor og instituttleder Olav B. Fosso: – Det var aldri min mening å si at NTNU kun skal ta mastergrad. Men vi trenger et bedre samarbeid med høgskolene for de som velger å gå videre.

INGENIØRMANGEL I NORGE

Vil ha NTNU til Bergen

NTNU klarer ikke produsere nok sivilingeniører. Økt samarbeid med høyskole­ne kan være løsningen.

 

 

Nylig skrev vi at professor og instituttleder Olav B. Fosso foreslår å utvikle NTNU slik at de på sikt kun tilbyr mastergrad. Ved Høgskolen i Bergen (HiB) har det skapt reaksjoner.

– Jeg ble provosert, sier Halvor Austenå, dekan ved avdeling for ingeniørutdanning.

Men Olav Fosso mener seg misforstått.

– Det var aldri min mening å si at NTNU kun skal tilby mastergrader. Men vi trenger et bedre samarbeid med høyskolene for de som velger å gå videre. I undervisningen ser jeg at de som kommer med bachelorgrad sliter med teorien og matematikken. Vi trenger bedre overgangsordninger, sier Fosso.

Samarbeid i Bergen

Austenå er enig med Fosso om at det er behov for økt samarbeid, men han vil ha det på en helt annen måte enn sentrert rundt NTNU.

– NTNU bør komme mer ut. De kunne for eksempel etablere sivilingeniørutdanning i Bergen, i samarbeid med HiB.

I et par år har HiB og NTNU samar­wbeidet om et masterstudium for ferdigutdannete ingeniører med bachelorgrad. Austenå mener dette bør videreføres.

– Fosso har rett i at det skal være tyngre teori­ i sivilingeniørutdanning, men det må ikke være så sentrert rundt Trondheim. I vårt samarbeid har vi hatt 20 studenter som tar mastergraden. Kun to eller tre av dem kommer tilbake til Bergen-­området.

Austenå peker på at det er mye industrivirksomhet i regionen og på vestlandet, og at det derfor er viktig å utvikle gode utdannings­institusjoner nær industrien som har behovene.

Les også: Disse teknologene er det kjempemangel på

Mangler kon­takt

– NTNU er for isolert, de har ikke god nok kontakt med industrien. Et norsk universitet er tradisjonelt lokalisert der det oppstod. Men mange utenlandske universiteter er spredt, noen til og med oversjøisk. De har en mer åpen strategi, sier Austenå.

Dekan Petter Øyan ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), fakultet for teknologi, kunst og design, mener derimot at NTNU har god kontakt med industrien. Men han bekrefter at andre universiteter er mer spredt.

– Universitetet i Aalborg har en avdeling i ­København, som et eksempel, sier Øyan.

Utgangspunktet for Fossos forslag var ingeniørmangelen. Han ønsket å øke NTNUs ­kapasitet.

– For oss er ikke hovedproblemet penger eller plass, men tilgangen på lærerkrefter. Vi har i dag gode søkertall og ledige undervisningsstillinger. Vi kunne godt økt kapasiteten, også for sivilingeniører, men vi mangler lærerkreftene, sier Austenå.

Les også: Dette er Norges drømmeyrke

Ulike studieløp

Øyan ønsker også et utvidet samarbeid med NTNU, og han ser klare fordeler.

– Gode samarbeidsrelasjoner er bra, og det kan hende vi må gire det opp. Men vi må ikke glemme at en bachelorgrad er et avsluttet studium­ og derfor ikke identisk med de tre første årene ved NTNU.

Øyan peker på at de to studiene er forskjellig bygget opp. Fra en annen høyskole har han erfaring med tettere samarbeid med NTNU hvor det fungerte bra.

– Da ble det gjort slik at de som hadde hatt et emne fikk bytte det i et annet da de kom til NTNU. Dessuten er det jo allerede overgangsordninger i dag. Det håndteres av Råd for teknologisk utdanning.

– Det er riktig at bachelorgraden er en avsluttet utdanning, jeg kom selv fra en ingeniørutdanning før jeg begynte på daværende NTH. Men da begynte jeg i andre klasse etter toårig utdanning og «tapte» et år. I dag er det ikke lenger slik, det blir enten fem år eller tre pluss to, sier Fosso.

Ti prosent går videre

Øyan peker på at det i dag kun er få bacheloringeniører som tar mastergrad og blir sivilingeniør.

– Av våre studenter er det ikke mer enn rundt ti prosent som går videre til mastergrad, og så vidt jeg vet stemmer det godt overens med landssnittet. Vi ser også at mange kommer tilbake etter to til tre år for å ta master, da kan vi tilby en utdanning som er mer fleksibel enn et femårig løp.

Austenå bekrefter dette og peker på at nyutdannete ingeniører i dag får så gode betingelser at det ikke er lett å motivere dem til å fortsette med en mastergrad.

Fosso ga også uttrykk for at enkelte høgskoler overselger sitt utdanningstilbud.

Øyan avviser det.

– Vi beskriver de temaene vi underviser i, mange av dem vil være identiske med temaene på NTNU. At vi i et treårig studium ikke går like dypt som i et femårig, bør være klart. Såpass bør studentene forstå.

Les også:

Nyvalgt NTNU-rektor vil ha mer spisskompetanse

Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

Dette er Norges mektigste teknologer