SKIP

Verdens største cruiseskip har redusert energiforbruket med 20 prosent. Men RCCL venter med LNG

Eieren vil vente med LNG til havnene kan levere.

Cruiseskipene øker i størrelse for å få plass til enda flere aktiviteter for publikum.
Cruiseskipene øker i størrelse for å få plass til enda flere aktiviteter for publikum. Bilde: Eirik Helland Urke
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
7. juni 2016 - 11:45

BARCELONA/MIDDELHAVET: Kaptein Gus Andersson på Harmony of the Seas sier at redusert energiforbruk sammenliknet med søsterskipet Oasis of the Seas er summen av en rekke tiltak og teknologiforbedringer.

– Den største enkeltfaktoren er luftsmøring av skroget. Baugen, det vil si bulben, og skrogdesign er også endret. I tillegg gjenvinner vi varme fra eksos, har mer effektiv ventilasjonssystem og bruker LED-pærer, sier Andersson.

RCCL har benyttet Mitsubishi Air Lubrication System (MALS) også på Quantum-serien.

Små luftbobler slippes ut under den flate delen av skroget og minsker motstanden i sjøen. Det kan utgjøre ca. 3-6 prosent energigevinst.

Carnival venter ikke

Administrerende direktør i Royal Caribbean International, Michael Bayley, er overbevist om at LNG vil bli vanlig drivstoff for cruiseskip.

– Vi tenker miljø og forbedringer hele tida. Neste generasjon vil benytte LNG, men vi må ha de faste havnene vi anløper med oss slik at vi kan få bunkret, sier Bayley.

Verdens største cruiserederi og RCCLs største konkurrent, Carnival, har fire LNG-drevne skip under bygging allerede.

Kaptein Gus Andersson på babord bruving. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Kaptein Gus Andersson på babord bruving. Foto: Eirik Helland Urke

Ved å bruke LNG vil utslipp av helseskadelige stoffer som sot og svovel så å si elimineres, og nitrogenoksider (NOx) reduseres med 80-85 prosent.

CO2-utslippet er mellom 25-35 prosent lavere sammenlignet med tungolje.

400 meters lengde neste

Svenske Gus Andersson er stolt over å være kaptein på gigantskipet på 362,12 meters lengde og 65,5 meters bredde. Han utelukker ikke at cruiseskip i framtid kan bli enda større.

– Lengden er ikke det store problemet, men stort bredere enn dette kan være problematisk i en del havner, sier Andersson.

Michael Bayley, administrerende direktør for RCI, ett av cruisemerkene til RCCL. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Michael Bayley, administrerende direktør for RCI, ett av cruisemerkene til RCCL. Foto: Eirik Helland Urke

Bayley er overbevist om at vi vil se skip på over 400 meter, men ikke i løpet av de neste fem årene.

– Før det er gått ti år vil vi se cruiseskip på over 400 meter og med større volum enn Harmony of the Seas. Hvem som blir først, kan vi ikke si noe om, sier Bayley.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Tre verdensrekorder 

RCCL har satt nye rekorder i tre omganger. Freedom-klassen kom for ti år siden og var med sine 154.407 bruttotonn og passasjerkapasitet på 4.370 i en overlegen klasse.

I 2009 slo RCCL sin egen rekord da Oasis of the Seas kom i trafikk og kunne skilte med 225.282 bruttotonn fordelt på 360 meters lengde og 47 meters bredde.

Den store volumgevinsten kom av å splitte deler av overbygget i to med blokker på hver side av en arkade.

Det var teknisk utfordrende på grunn av skrogets styrke og stivhet.

Vis mer

Harmony er i oppbygging likt som Oasis og er tredje skipet i klassen, men altså drøye 1.00 bruttotonn større og 18,5 meter bredere. Harmony er også 30 centimeter lengre enn Allure of the Seas, det nest største cruiseskipet.

– Vi øker størrelsen for å få plass til flere og bedre attraksjoner for publikum. Det er viktigst for oss, sier Bayley.  

Uvanlig mange på brua. Verftet og underleverandører har fortsatt småting som må rettes på. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Uvanlig mange på brua. Verftet og underleverandører har fortsatt småting som må rettes på. Foto: Eirik Helland Urke

40.000 målepunkter

I skipets kontrollrom har maskinsjef Ivo Marenc oversikt over alt fra de seks hovedmotorene til data fra 40.000 kontrollpunkter og sensorer. Noen av dem tilhører brannvarslingssystemet fra norske Autronica.

– Vi kan praktisk talt styre skipet herfra og har oversikt over alt. Dersom verandadøren din står åpen, kan vi se det på vår skjerm. Det betyr nemlig at aircondition-anlegget slår seg av i din kabin for å spare strøm, sier Marenc.

Han får «chief refrigeration engineer» Franco Montanion til å ta fram TUs rom på skjermen.

– Der er det problemer med balkongdøra. De to magnetene som skal møtes når døra er lukket, er ikke helt på linje. Dette gjelder 70 dører på skipet. Leverandører jobber med å fikse det, sier Montanion.

Kroaten Ivo Marenc er maskinsjef om bord på Harmony of the Seas. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Kroaten Ivo Marenc er maskinsjef om bord på Harmony of the Seas. Foto: Eirik Helland Urke

Ifølge Marenc er kjøling og luftkondisjonering det området det er mest energi å spare inn.

– Vi bruker 10-11 megawatt på kjøling når vi seiler i Middelhavet. På det meste kan hotelldriften kreve opp i 15 MW. I Karibia er behovet enda større. Vi har mye bedre styringssystemer nå enn på Oasis of the Seas, sier Marenc.

Han opplyser at det japanske selskapet Shinko har levert en dampturbin, drevet av gjenvunnet varme fra blant annet eksosen, som leverer to megawatt.

Maskinsjef Ivo Marenc kan gå inn og sjekke over 40.000 kontrollpunkter rundt om på skipet. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Maskinsjef Ivo Marenc kan gå inn og sjekke over 40.000 kontrollpunkter rundt om på skipet. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er gratis energi. Dette er første cruiseskipet vi har denne gjenvinningsteknologien, sier Marenc.

Finsk dominans

Han mener motorkonfigurasjonen med to store og fire mindre hovedmotorer gjør at de kan kjøre mest mulig optimalt på det diesel-elektriske skipet.

– Vi trenger bare full motorkraft om hotellsystemet går for fullt og vi bruker både baugthrustere og de tre azipodpropellene. Likevel skal vi ha reserver, sier Marenc.

Kjøleingeniør Franco Montanion har en viktig jobb. Kjøling krever mer energi enn azipodpropellene. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Kjøleingeniør Franco Montanion har en viktig jobb. Kjøling krever mer energi enn azipodpropellene. Foto: Eirik Helland Urke

Azipodpropellene er levert av ABB i Finland. De kan dreies 360 grader og gir skipet ekstreme manøvreringsevner samme med fire baugpropeller, hver på 5,5 MW. De er levert av Wärtsilä.

Norske Brunvoll leverer desidert flest baugthrustere til cruiseskip på verdensmarkedet, men klarte ikke spesifikasjonene fra RCCL.

– Rederiet ønsket denne gangen fire store thrustere i stedet for flere mindre. Det har vi ikke i sortimentet foreløpig, men det kommer vi med, sier teknisk direktør Knut Andresen i Brunvoll.

Arbeid pågår

Maskinsjef Ivo Marenc fra Kroatia sier at det er kun finjusteringer av maskineriet som gjenstår.

De to siste dagene med 4000 passasjerer på innvielsestur er benyttet godt. Rundt om i skipets rom og ganger, langt fra passasjerfasilitetene, møter vi mange av leverandørene til skipet.

– Det har vært noen flere innkjøringsproblemer med dette skipet enn ved tidligere leveringer, men ikke noe som går ut over passasjerene, sier en representant for rederiet.

STX France i St. Nazaire bygget skipet og har både teknikere og ingeniører om bord.

– Det er helt normalt, sier maskinsjefen.

– Vi er godt fornøyd med kvaliteten på skipet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.