Teknisk Ukeblad har over tid fulgt arbeidet med ombyggingen av kontorbygget på Kjørbo. I desember kunne kommunalminister Jan Tore Sanner åpne Norges største solcellepark, som er en del av plusshuset.
Kontorbygget på Kjørbo er bygget for å produsere mer energi enn det forbruker i løpet av 60 år. Det krever en kombinasjon av flere teknologier, inkludert solceller, energibrønner, varme/kjøle-lagring, og avansert ventilasjon.
Nå er Powerhouse-samarbeidet nominert til årets teknologibragd for Kjørbo-prosjektet.
Samarbeidet består av Entra, entreprenørene Skanska, arkitektkontoret Snøhetta, klimastiftelsen Zero, Sapa, Hydro og konsulentselskapet Asplan Viak, som flytter inn i bygget i April.
40 prosent av energibruken
Løsningene for plusshuset på Kjørbo er utviklet i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) i forskningsbyen Trondheim. ZEB er et samarbeid mellom NTNU, Sintef Byggforsk og 25 partnere. Også Forskningsrådet har støttet prosjektet, som kalles et ZEB-pilotbygg.
Entra er byggherre, og direktør for prosjektutvikling og teknisk, Kristin Haug Lund, er glad for nominasjonen.
Hun forteller at byggsektoren står for rundt 40 prosent av ev energibruken i landet, og at Powerhouse Kjørbo viser at det er mulig å rehabilitere et gammelt kontorbygg til plusshusnivå. Mye av den fremtidige utbyggingen i landet er rehabiliteringsprosjekter.
– Det ene er at vi bygger Norges første plusshus, det andre er verdens første rehabiliterte plusshus. Det er et bygg som produserer mer ren og fornybar energi enn det forbruker over livsløpet på 60 år, det er helt unikt i verdenssammenheng. Vi medregner all energi som går med, også til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget – det gjør at en må tenke bygg på en helt ny måte, sier Lund
Les også: To nye teknologipriser deles ut på Grand Hotel
Betalingsvilje i markedet
Er Kjørbo først og fremst et signalprosjekt, eller er dette en bærekraftig fremgangsmåte?
– Det er absolutt bærekraftig, og det er prosjekter som dette som viser at det er mulig å bygge miljøriktige bygg, som også er lønnsomme. Vi erfarer at det er betalingsvilje i markedet. Erfaringene fra Kjørbo tar vi med oss videre, vi har jo også et nummer to under planlegging i Trondheim.
Også daglig leder i klimastiftelsen Zero, Marius Holm, er fornøyd med nominasjonen, og fremhever at samarbeidet mellom flere aktører har vært avgjørende for gjennomføringen.
– Dette er veldig godt teknologihånderk. Arkitekter og ingeniører har satt seg sammen med et felles må om å få til noe nytt.
Les også: Tidligere prisvinnere
Krevende årskull
Enova har gitt støtte til prosjektet, og administrerende direktør Nils Kristian Nakstad forteller hvorfor.
– Bak støtten ligger en nøye vurdering av hva som er bra med prosjektet. Det mest imponerende er at det er første gang det rehabiliteres med så høye ambisjoner vedrørende samlet energibruk. Bygget er av et krevende årskull, 1980, da de tekniske kravene var lave.
Han kan fortelle at det er mange bygg av denne typen, med stort potensiale til ombygging.
– Man kan ikke forvente at all rehabilitering skjer med så høy ambisjon, men dette skaper ny kunnskap og innovasjon, også ved at kjente elementer satt sammen på ny måte. Det er et forbilde for andre.
Kombinerer kjent teknologi
I tillegg til det 1556 kvadratmeter store solcelleanlegget, brukes en kombinasjon av teknologi for å redusere energibruken, inkludert høyeffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning, og en stor energibrønnpark som kutter ned behovet for kjøling og oppvarming.
– Hvis du ser på teknologien er det en kombinasjon av behovstyring, isolering, tetthet, varmepumper, geotermi og solceller, og entilasjonssystemet er spesialutviklet. Alt dette gjør at bygget totalt sett fremstår som en svært innovativ løsning, sier Nakstad.
Tidligere presenterte kandidater:
1: Kongsberg Maritime: Norsk AUV kan endre bransjen
2. Lundin: Lundin finner olje der andre gir opp
Neste kandidat presenteres i morgen torsdag.
