(Bilde: Conexus)

CONEXUS

Verdens beste skolesystem bruker norsk utdanningsteknologi

Gir mer effektiv bruk av lærerressurser.

Elever i Singapore er i verdenstoppen når det gjelder realfag, naturfag og lesing, ifølge de internasjonale testundersøkelsene Pisa og Timss.

Likevel skal lærerne i Singapore bli enda bedre på undervisning, og dét med norsk teknologi utviklet av e-læringsbedriften Conexus.

– Vi synes det er veldig spennende at en liten bedrift fra Norge kan bidra til å utvikle undervisningssystemet i Singapore, som gjør det så godt fra før, sier Yngve Lindvig fra Conexus.

Han forklarer at selv om Singapore gjør det godt på testresultater, så er de dårlige på en rekke andre ting.

– De har for eksempel vært dårlige på livslang læring og elementer fra den norske læreplanen som kreativitet, problemløsning og miljøkunnskap.

Samme teknologi brukes også i Danmark, Sverige, Vietnam og i om lag 210 kommuner og 80 prosent av videregående skoler i Norge.

Les også: Norsk spillsensasjon fra 300.000 til 16 millioner brukere på ett år

Teknologien er Big Data

Conexus og teknologien deres hjelper skoler med å samle big data om elevenes prestasjoner i ulike fag jevnt gjennom skoleåret.

Lindvig sier at disse data analyseres slik at man kan se effekten av læring over tid basert på kriterier som evne til problemløsning og kreativitet. Hver enkelt elev kan få individuell tilpasset undervisning.

– Ved å sette ulike former av data i sammenheng får elevene, lærere og andre i undervisningssystemet et bilde av hvor godt elevene presterer i ulike fag og ut i fra ulike kriterier, sier Lindvig.

Han sier at det å kunne se disse dataene bidrar til mer effektiv bruk av lærerressursene og bedre læring.

– Læreren får forslag til tilpassede oppgaver avhengig av hvilket nivå elevene er på. Eleven får innblikk i hva det er han eller hun får til bra, og motivasjon til å jobbe mer.

Les også: Nytt mattekurs skal løfte norske lærere i turbofart

I dette anonymiserte eksemplet ser vi ulike elever og deres datasett i sammenheng. Prøveresultater, lærerens vurdering, data fra elevundersøkelsen, data fra en kartlegging av elevens kompetanse til problemløsning og informasjon om elevens resultater på digitale øvinger. Dette bildet gir en helhetlig oversikt over en bredde av kompetanse som eleven trenger i fremtidens samfunn. Conexus

Fremtidens skole

Teknologien brukes i alt fra barneskoler til undervisning på universitets- og høyskolenivå. Systemene er utviklet på Microsoft-teknologi og krever ingen lokal installasjon på den enkelte skole.

Lindvig forklarer at den måten å jobbe på med informasjon gjør skolen mer aktuell for fremtidens samfunn.

– Conexus' mål med disse systemene er å kartlegge bredden av elevenes kunnskap og ikke bare fokusere på testresultater. I fremtidens skole er fokuset på å øke elevenes kompetanse til mer enn den neste prøven og forberede dem på fremtidens arbeidsliv.

Bedriften ble startet opp i 2001 i Norge, og har siden vokst til 100 ansatte.

De har også vært med og utviklet Elevundersøkelsen som lages sammen med Utdanningsdirektoratet, og omfatter en halv million elever hvert år.

Les også: Denne appen kan bli mattelærerens store hodepine

Derfor lykkes norsk edtech i utlandet

Heidi Arnesen Austlid, viseadministrerende direktør ved IKT-Norge, sier at digitale læremidler og digital læringsanalyse er en gavepakke til regjeringen som gjerne vil heve nivået på skoleundervisningen. Hun mener at Conexus er et godt eksempel på det.

– Ved å analysere elevdata vil alle elever få tilpasset opplæring som gjør at alle kan lykkes. I tillegg frigjøres det tid for læreren fra retting og administrasjon til undervisning, sier Austlid.

Hun sier at det er tre årsaker til hvorfor norske edtech-bedrifter gjør det bra i utlandet.

– Vi var tidlig ute med læringsplattformer som Fronter. Det digitale verktøyet satte Norge på global arena. I de senere årene har vi fått større vellykkede internasjonale selskaper som Creaza, Kahoot og så videre. Det gjør at vi blir lagt merke til internasjonalt.

Hun mener at norsk teknologi har solid varemerke der ute i verden.

– Mange av selskapene som lykkes her er basert på samarbeid mellom teknologer og pedagoger. Det er kvalitetsstempel, det er trygt og godt det som kommer fra Norge og det tiltrekker nye kunder internasjonalt.

En annen årsak mener Austlid er at Norge er et godt testmarked fordi digitaliseringen har kommet langt.

Les også: – Hele verden ser på de norske edtech-selskapene

Heidi Arnesen Austlid, viseadministrerende direktør ved IKT-Norge sier at Conexus er et godt eksempel på hvordan digitale verktøy kan forbedre norsk skole. Espen Zachariassen

Lykkes på tross av

Samtidig som det er mange som kan teste ut teknologien her, så har ikke det norske utdanningssystemet vært gode nok til å bruke løsningene som utvikles i Norge.

– Det vi ser at norske edtech-leverandører ikke lykkes på grunn av et godt utdanningsmarked her hjemme. De lykkes nesten på tross av det, sier Austlid.

– Hva er hindringene for det?

– Her er det veldig sterk skolebok-tradisjon, og en rekke politiske avgjørelser gjør det vanskelig å bruke digitale verktøy i skolen.  Mange i regjeringen ser ikke verdien av å bruke digitale verktøy i skolen for tilpasset og motiverende opplæring og for å effektivisere lærernes tid.

Hun mener at man må bør se til Danmark.

– Der er det stor politisk oppmerksomhet rundt det å modernisere utdanningssystemet. De har satt av midler til det gjennom et digitallæringsfond, og hvis en skole kjøper digitale verktøy så får de 50 prosent av kostnaden tilbake. Det er viktig at man etablerer noe lignende i Norge.

Les også:

– Matte i Norge etter 22 år i Singapore er som gå fra Premier League til 6. div  

Barna elsker eksperimentet, men etter 72 bøker skjer det noe...  

IT-kvinner: Derfor har India så mange og Norge så få