SKJEGGESTADBRUA

Vegvesenet vil bygge Skjeggestadbrua akkurat som den var

Til tross for usikkerhet rundt stabiliteten i grunnen.

Skjeggestadbrua

  • Er en spennarmert betongkassebru med syv akser.
  • Alle aksene er fundamentert på stålkjernepeler til berget bortsett fra to som står direkte på fjell.
  • Pelene er boret minimum fire meter ned i berg.
  • Mandag 2. februar fikk brua en alvorlig skade som følge av et kvikkleirekred like ved brua.
  • Lørdag 21. februar ble store deler av søndre bru sprengt.

Lørdag ble sørgående løp til Skjeggestadbrua i Holmestrand sprengt.

Brua, som delvis kollapset mandag 2. februar, skal nå gjenoppbygges så raskt som mulig.

Fremdeles usikkert

Nordgående løp av Skjeggestadbrua står fremdeles etter sprengingen. Prosjektleder for gjenoppbyggingen av brua, Arvid Veseth, sier den kun har fått små skader, og trolig kan åpnes i løpet av noen måneder.

Akkurat hva som gjøres med sørgående løp er ikke avgjort. Men Veseth sier Vegvesenet jobber med å se på bruas tilstand, og stabiliteten i grunnen nå.

– Utfra det vi har sett på så langt er det mest realistisk at ny bru blir en kassebru, akkurat som den vi nå har sprengt ned, sier han.

– Er det trygt å bygge en ny bru som fundamenteres i grunnen når grunnen er så ustabil som den er?

– Vi jobber med å kartlegge grunnforholdene i området rundt brua nå, sier Veseth.

– Kan dere utelukke at det kommer nye ras om det bygges ny kassebru på pilarer?

– Nei, det kan vi ikke.

Les også: Åtte tunnelborere skal gi den største jernbane-utbyggingen siden andre verdenskrig

Utelukker hengebru

Prosjektlederen sier det ikke vil bli aktuelt å bygge en annen type bru når brua skal gjenoppbygges.

– Det er veldig lite sannsynlig at vi kommer til å endre brutype. En hengebru vil både koste mer og ta lengre tid, sier han.

Vegvesenet har ikke regnet på hvor mye dyrere det vil være å bygge nye Skjeggestadbru som hengebruløsning enn kassebru.

Men brudirektør Børre Stensvold bekrefter at prisen på hengebruer med ett langt spenn ligger langt over den for kassebruer med pilarer over flere spenn.

– Erfaringsmessig følger kostnadskurven i forhold til løpemeterpris spennvidden ganske lineært. Jo lengre spennvidde en bru har, jo høyere blir kostnadene. Selv om Skjeggestadbrua ikke ville krevd noe enormt spenn, ville prisen blitt langt høyere om den skulle gjenoppbygges som kassebru, sier han.

Les også: Her er tre av alternativene til ny Oslo-trikk

Brudirektør Børre Stensvold er bekymret for at østre løp kan bli skadet dersom vestre løp på Skjeggestadbrua kollapser helt.
Mange alternativerBrudirektør Børre Stensvold sier kostnader er grunnen til at det ikke bygges hengebruer i områder med dårlig grunn. Per-Ivar Nikolaisen

Mange alternativer

Skjeggestadbrua er ikke den eneste brua i Norge som er fundamentert over dårlig grunn.

Stensvold sier det er mange årsaker til at bruer satt opp i kvikkleireområder ikke automatisk prosjekteres som hengebruer.

– Brutype vurderes opp mot miljø, estetikk og kostnad. Siden hengebru med store spennvidder stort sett alltid blir en av de dyreste løsningene velges den gjerne kun når andre alternativer ikke er mulige, sier han.

Stensvold legger til at Skjeggestadbrua kunne blitt laget som en rekke ulike brutyper, og at hengebru trolig ikke ville blitt løsningen selv om Vegvesenet skulle endret brutype.

– Den kunne blitt bygget som en stor fylling med dekkekulvert i bunn, en frittfrembyggbru, en buebru, skråstagbru eller hengebru. Det finnes mange løsninger som kunne blitt valgt, sier han.

– Likevel velger dere trolig å bygge akkurat samme brutype som den som kollapset?

– Det er det opp til prosjektleder å avgjøre.

Etter at Skjeggestadbrua ble bygget på slutten av 90-tallet, har det kommet nye og strengere krav både til dimensjoneringen og skredsikringen av bruer i slike områder. Hvis Vegvesenet skal bruke de gamle tegningene, må de i så fall søke om dispensjonsasjon fra regelverket. 

Det er ennå ikke avklart hvilke tiltak Vegvesenet vil gjøre for å stabilisere områdene rundt brua. Aktuelle alternativer kan for ekesempel være kalksementstabilisering eller steinsetting.

Les også:

Derfor bruker de tre år på oppgradere to små gater i Oslo sentrum

Slik vil Vegvesenet bygge ny E6 i Nordland

Ulykkesbrua måtte skredsikres da den ble bygget