OLJE OG GASS

Varsler blir tiet i hjel

Tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet varslet om grove lovbrudd i oljeforvaltningen. Saken blir nå tiet i hjel.

Bilde: Håkon Jacobsen/montasje
24. sep. 2012 - 07:17
Vis mer

For over ett år siden tok tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet bladet fra munnen.

I et omfattende brev til Riksrevisjonen og energi- og miljøkomiteen på Stortinget varslet Rolf Wiborg om at ledelsen i Oljedirektoratet (OD) og Olje- og energidepartementet (OED) ikke forholder seg til lover og regler.

Kritiserte

Både tidligere oljedirektør Gunnar Berge og dagens oljedirektør Bente Nyland fikk skarp kritikk for å være uklare og svake i saker der departementet opptrer som eier og ikke forvalter.

– Med Statoil som dominerende operatør og premissleverandør burde behovet for uhildede synspunkt være enda større enn i forrige århundre. Statoil styres av samme kontor i OED som statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på sokkelen, skrev Wiborg.

Han fulgte opp med et åpent brev, hvor han også kritiserer deler av pressen. I brevene er det listet opp en rekke saker hvor lover og regler ikke har blitt fulgt.

Han gjør Riksrevisjonen oppmerksom på at han har mange flere eksempler på saker hvor loven blir brutt.

Les også:

Mistenker hemmelighold om nestenulykke

Statoil tror på flere storfunn  

Varsling: Tidligere nestsjef i Phillips Norge og ressursdirektør i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, har varslet om lovstridig forvaltningspraksis i Olje- og energidepartementet. Men Riksrevisjonen har ikke bedt om utfyllende informasjon om de påståtte lovbruddene.
Varsling: Tidligere nestsjef i Phillips Norge og ressursdirektør i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, har varslet om lovstridig forvaltningspraksis i Olje- og energidepartementet. Men Riksrevisjonen har ikke bedt om utfyllende informasjon om de påståtte lovbruddene.

Fått ordensstraff

Men Riksrevisjonen har ikke tatt kontakt, ikke engang for å få informasjon om de andre sakene han sier han vet om.

Internt i OD har varsleren fått på seg personalsaker knyttet til ordrenekt, og han er forsøkt ilagt ordensstraff.

– De store sakene, der beslutninger om å bruke 30–100 milliarder kroner, hvor mer enn 78 prosent blir dekket av skattebetalerne, tas uten den åpne diskusjonen. Men lover og regelverk krever at dette skal gjøres. Stortinget og Riksrevisjonen er tilsynelatende ikke interessert i å få avdekket denne type saksbehandlingspraksis. Varslere, som til og med er lojale i forhold til reglement og tjenestemannslov, blir tiet i hjel og forfulgt med påstander om ordrenekt, tjenestelige tilrettevisninger og ordensstraff, sier Wiborg til Teknisk Ukeblad.

Han mener det utføres en «Ja vel, herr statsråd»-taktikk som holder regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter travelt opptatt med å sortere enorme mengder informasjon om saker som dreier seg om en til noen hundre millioner kroner.

Manglende stortingsdebatt

– Taktikken fungerer fortsatt utmerket. De store usikre valgene, som nye gassrør til kontinentet eller ny LNG-kapasitet, kommer ikke opp til grunnleggende debatter i Stortinget. Men det er her framtidige netto innskudd til pensjonsfondet avgjøres, understreker han.

Ifølge Riksrevisjonen har de besvart Wiborgs henvendelse, men ikke fulgt opp saken konkret.

– Alle tips og henvendelser blir rutinemessig besvart. Informasjonen i slike henvendelser blir vurdert sammen med annen informasjon med hensyn til planlegging og gjennomføring av revisjoner. Riksrevisjonen vil som Stortingets kontrollorgan meddele eventuelle resultater av revisjonen til Stortinget, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i en generell uttalelse.

Les også:

Denne dingsen finner olje ved å lage lyn

Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder  

Nektet innsyn

I løpet av det siste året har Teknisk Ukeblad flere ganger fått erfare en forvaltningspraksis hvor myndighetsorganer har prøvd å holde saker unna offentligheten.

I over et halvt år ble Teknisk Ukeblad nektet innsyn i vedleggene til Wiborgs varslingsbrev.

Argumentet var at de inneholdt personopplysninger om Wiborg. Men departementet brydde seg ikke om å spørre Wiborg selv om det kunne offentliggjøres.

Etter flere runder med Sivilombudsmannen, gikk OED endelig med på at brevet kunne offentliggjøres.

Vedleggene viser at det har vært harde diskusjoner internt i OD om forholdet til OED.

– Jeg ser stadig saker der ODs reviderbarhet står i fare. Sist var Veslefrikk A-20 brønnen og strømforsyningssituasjonen på Ormen Lange, med mer, skriver Wiborg.

Eneste politker på saken

Eneste politiker og medlem av energi- og miljøkomiteen som har kontaktet Wiborg er Siri Meling fra Høyre.

Når Teknisk Ukeblad spør henne om hva Høyre har tenkt å gjøre med saken, svarer Meling:

– Rolf Wiborg har lang erfaring og bred kunnskap omkring norsk petroleumsforvaltning, derfor var det naturlig fra mitt ståsted å be om et møte for å diskutere nærmere de forholdene han påpeker i sitt brev til energi- og miljøkomiteen. Norge har bygget en forvaltning rundt olje- og gassressursene våre som andre land ønsker å lære av og kopiere, men det er selvfølgelig ikke ensbetydende med at vår forvaltningsmodell ikke kan forbedres, sier Meling.

Hun sier at hun tar med Wiborgs synspunkter i sitt videre arbeid, sammen med Riksrevisjonens vurderinger.

Les også:

Full oljefeber på Grønland

Dette har gått galt med Goliat

40 prosent dyrere enn i Storbritannia

Yme kan bli totalskadd i høststorm  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.