Varmepumpen i nabotvisten er av typen Energy Save, modell AW48.4-llU-IFC. (Foto: Energy Save)

VARMEPUMPER

Varmepumpe-krangel endte i retten: Dømt til å skru den av mellom klokken 19.00 og 07.00

– Du blir omtrent gal av å høre på den lyden.

Støygrenser

  • Ved vurdering av støy fra varmepumper er det vanlig praksis å benytte de samme støygrensene som er gitt til støy fra tekniske installasjoner i Norsk Standard NS8175, klasse C.
  • Norsk Standard NS8175 «Lydforhold i bygninger» angir grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses som tilstrekkelige for å oppfylle krav i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
  • Kravene er inndelt i fire klasser der klasse C ansees som tilstrekkelige for å oppfylle minstekravet.
  • Kravet i henhold til klasse C er at lydnivå på uteoppholdareal og utenfor vinduer skal ligge under 35 dB om natten (23-07), under 40 dB om kvelden (19-23) og under 45 dB om dagen (07-19).

En familie i Bærum ble i vår dømt til å skru av varmepumpen sin mellom klokken 19.00 og 7.00.

De ble dømt til dette frem til varmepumpeanlegget blir rettet slik at støyen fra anlegget er innenfor støygrensene.

Dommen fra Asker og Bærum tingrett er nå anket.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

– Deler av tomten ubrukelig

Varmepumpen i tvisten er av typen Energy Save, modell AW48.4-llU-IFC.

Helt siden varmepumpen ble montert og satt i drift, har naboekteparet opplevd støyen fra den som plagsom.

De snakket med varmepumpeeierne om dette, og det ble gjort endringer på installasjonen for å dempe støyen. Endringene hjalp likevel lite, ifølge naboen.

Naboen som vant saken i tingretten sammenlikner lyden på deler av tomten deres med å stå på en parkeringsplass og høre på kjøleanlegget fra en dagligvarebutikk.

– Deler av vår tomt er ubrukelig til normal rekreasjon på grunn av viftestøyen, sier han til Teknisk Ukeblad.

Naboen som tok ut søksmålet presiserer overfor Teknisk Ukeblad at han ikke er en kranglefant og at de har forsøkt å løse saken i minnelighet.

– Varmepumpen har imidlertid hindret oss i å bruke huset vårt på en normal måte. Det går for eksempel ikke å sove med åpne vinduer, sier han.

Les også: Gjør rommet iskaldt på noen minutter

Oversteg grensene

I forbindelse med rettssaken ble det leid inn en sakkyndig sivilingeniør og støyekspert fra rådgivningsselskapet Brekke & Strand.

Han målte støyen til 34 dB på fasaden, som er én desibel lavere enn den strengeste støygrensen for natt. Ved grensen til naboen ble imidlertid støyen målt til 45 dB.

Den sakkyndige slo fast at støynivået på deler av ekteparets eiendom overskred støygrensene kveld og natt (se faktaboks), når varmepumpen var i  drift.

– Det er altfor høyt når du skal legge deg og sove, sier naboen om lydnivået.

Les også: Slik holder du rommet kaldt i sommer

Plagsom svevning

I retten fortalte ekteparet at de opplever en konstant lavfrekvent, pulserende during fra varmepumpen. Retten slår fast at dette skyldes et støyfenomen som kalles svevning.

«Når begge kompressorene går, oppstår 'svevning' som gjør at støyen oppleves som periodiske 'pulser'. Denne svevningen gjør at støyen kan oppleves som mer sjenerende enn annen støy med jevn karakter», heter det i sakkyndigrapporten.

Svevning oppstår når to lydbølger med nesten samme frekvens interfererer.

Naboen beskriver svevningen, som det mest plagsomme med varmepumpen til naboen.

– Du blir omtrent gal av å høre på den lyden. Huset vårt er nyisolert, har nye vinduer og nye gipsplater. Likevel har jeg ikke sjanse til å stoppe svevningen, forteller naboen som vant saken i tingretten.

Les også: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet

– Ikke representativt

De la ned påstand om at naboen måtte flytte varmepumpen. Den dømte nabofamilien la ned påstand om at de måtte frifinnes.

«Målingen som er utført er gjort mens varmepumpen gikk for fullt, dette er ikke representativt da den svært sjelden gjør dette. Den går enda mer sjelden for fullt på natten da varmeforbruk av varmtvann er vesentlig mindre enn på dagtid», het det i sluttinnlegget fra varmepumpeeierens advokat.

– Vår reaksjon på dommen er at dette er helt bak mål, skriver naboen som eier varmepumpen i en epost til Teknisk Ukeblad.

Han forteller at de opplever at de blir straffet fordi de tok et valg om være miljøbevisste og fulgte myndighetenes anbefaling om å gå over til miljøvennlig oppvarming.

– Det har kostet oss dyrt i penger og helseplager, skriver naboen.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Brudd på naboloven

I dommen heter det at lite av støyen som finnes på eiendommen til ekteparet overskrider tålegrensen. Retten mener likevel at de har bevist at de er reelt plaget av støy fra naboens varmepumpe, uten at de er spesielt støyfølsomme.

«Retten er av den oppfatning at lavfrekvent svevning som fører til varige søvnproblemer utgjør et støyproblem, selv om antall desibel er under tålegrensen», heter det i dommen.

De tar imidlertid ikke stilling til om støy i form av svevning er et brudd på naboloven. Retten slår imidlertid fast at støyen på deler av ekteparets tomt er et brudd på naboloven.

Varmepumpe-eierne ble også idømt saksomkostninger på over 200.000 kroner, blant annet for å dekke kostnadene til støyeksperten.

Les også: Denne varmepumpen er best i test

– Enkle regler

Advokaten til ekteparet som vant i tingretten mener grensene for hvor mye støy tekniske installasjoner kan avgi til naboeiendommer er tilgjengelige og enkle å forholde seg til.

– Likevel ser jeg ofte at det er lite forarbeide å spore hos både eiere og installatører før nye anlegg settes opp. Da trår man av og til feil, og det er ikke tvilsomt at ansvaret for å rette opp dette ligger hos eier av anlegget, skriver advokat Jan Arhaug i en epost til Teknisk Ukeblad.

Saken er en typisk støysak, ifølge advokaten.

– De fleste eiere aksepterer støygrensene som eksisterer og retter opp, på samme måte som en aksepterer fartsgrenser og andre regler. Her måtte naboen gå til tingretten for å få dom på retting. Det fikk de selvsagt, forteller han.

– På domstidspunktet var støygrensene brutt på deler, ikke hele, av eiendommen, men ansvaret er det samme. Jeg ser ikke at resultatet skal bli noe annet i ankesaken, forteller han.

Naboen som vant saken i tingretten stiller spørsmålstegn ved at det i dag ikke er krav til prosjektering eller byggemelding av varmepumpeanlegg til private boliger.

– Montørene bør få et større ansvar. Det er de som er den profesjonelle parten i dette, mener naboen.

Les også: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne

– Ikke argumentert godt nok

Varmepumpe-eierne er uenige i dommen fra tingretten og har anket saken.

– Retten har ikke argumentert godt nok for hvorfor de kan legge en så sterk begrensning på våre klienters mulighet til å ha varmepumpe, sier familiens advokat Tom Carsten Troberg i advokatfirmaet Økland & Co DA.

Han savner blant annet en avveining mot annen støy i området og stiller spørsmål ved hvorfor støyen om natten er målt ute i hagen.

– Dette er en teknisk innretning som mange skaffer seg. Som alle andre innretninger, så støyer det. Hvis man støyskjermer en varmepumpe veldig grundig, så demper det effekten. De fleste av oss må forholde seg til noe støy deler av døgnet, sier advokaten.

Tingretten idømte blant annet familien erstatningsansvar, dersom det senere kan dokumenteres at naboene blir påført økonomisk tap. De la til grunn at eiendommen kan bli mindre verdt ved et salg.

Troberg mener det er svært tvilsomt at familien kan holdes erstatningsansvarlig.

Ankesaken er til forberedelse hos Borgarting lagmannsrett og er ennå ikke berammet.

Les også: 40 prosent av varmepumpeinstallatørene driver ulovlig