FORSVAR

Var de første som dro til krig med Black Hornet  - nå kjøper britene nye droner

De norskproduserte dronene skal tette nylig avdekkede kapasitetsgap i den britiske hæren.

Sersjant Scott Weaver fra «The Queens Royal Lancers» sender av gårde en PD-100 Black Hornet fra en stilling i Afghanistan i forbindelse med Operation QALB for sju år siden.
Sersjant Scott Weaver fra «The Queens Royal Lancers» sender av gårde en PD-100 Black Hornet fra en stilling i Afghanistan i forbindelse med Operation QALB for sju år siden. Bilde: Det britiske forsvarsdepartementet
24. apr. 2019 - 05:15

FLIR Unmanned Aerial Systems har de siste månedene oppnådd gjennombrudd på to vanskelige og store forsvarsmarkeder, USA og Frankrike.

Nå kan de norskproduserte dronene også få en tilsvarende viktig rolle i den britiske hæren.

Rett før påske bestilte det britiske forsvarsdepartementet nye tredje generasjon Black Hornet (BH3) som skal brukes i et pågående testprogram. 

Avdekket mangler

Den britiske kontrakten kan ved første blikk virke beskjeden, med kun 30 systemer og en verdi på 1,8 millioner dollar (15 millioner kroner).

Black Hornet ble vist fram Special Operations Forces Innovation Network Seminar (SOFINS) utenfor Bordeaux i Frankrike i starten av april. <i>Foto:  MEHDI FEDOUACH</i>
Black Hornet ble vist fram Special Operations Forces Innovation Network Seminar (SOFINS) utenfor Bordeaux i Frankrike i starten av april. Foto:  MEHDI FEDOUACH

Til sammenligning har den ferske franske kontrakten en totalverdi på 89 millioner dollar, mens USA-kontrakten på 39,6 millioner dollar gjelder første avrop i en større rammeavtale som kan bli fem ganger så mye verdt. Det amerikanske forsvaret har i tillegg bestilt BH 3 verdt 17 millioner dollar nå de siste to månedene for «umiddelbare behov» i ulike forsvarsgrener.

– Den britiske kontrakten er viktig for oss sett med strategiske briller, understreker Ole Aguirre som er en av lederne i amerikanske FLIRs nyopprettede forretningsdivisjon «Unmanned Systems & Integrated Solutions» (UIS) der det norske selskapet er én av fem avdelinger.

Ifølge Aguirre er det spesielle med denne bestillinga at den kom som en direkte følge av at britene har avdekket at hæren mangler gode nok verktøy til overvåking og det å framskaffe situasjonsforståelse på lag- og troppnivå. 

– Dette var i en operativ test av de kapasiteter det britiske forsvaret har i dag, «Army Warfighting Experiment». De testet Black Hornet 3 og ble veldig klar over hva dette systemet kan gi dem av livsviktig oversikt for bakketropper i krig, opplyser han.

I Afghanistan i 2012

Avtalen i USA tidligere i år var første kontrakt i det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS). US Marines og enkelte spesialstyrker har brukt systemet i flere år, mens US Army har hatt dronene til testing. Nå er det altså hæren som starter en storskalaanskaffelse som på sikt kan gjøre at Black Hornet blir operativ i alle infanteriavdelinger.

Sersjant Scott Weaver fra «The Queens Royal Lancers» sender av gårde en PD-100 Black Hornet fra en stilling i Afghanistan i forbindelse med Operation QALB for sju år siden. <i>Bilde:  Sgt Rupert Frere RLC</i>
Sersjant Scott Weaver fra «The Queens Royal Lancers» sender av gårde en PD-100 Black Hornet fra en stilling i Afghanistan i forbindelse med Operation QALB for sju år siden. Bilde:  Sgt Rupert Frere RLC

Det er noe lignende den britiske hæren nå gjør i et kommende program som heter «Future Nano» som etter planen skal resultere i anskaffelse av såkalte nano-UAS. Det de nå bestiller av BH 3 skal brukes til test og evaluering i forkant av dette programmet, og dronene skal leveres i løpet av seks måneder.

Det britiske markedet er også viktig for FLIR UAS symbolsk, ettersom britene i 2012 var de første til å ta i bruk Black Hornet operativt. På denne tida hadde de lidd store tap i Helmand-provisen i Afghanistan og hadde akutt behov for bedre verktøy til blant annet rekognosering. Det fant de i første generasjon PD-100 Black Hornet, som det britiske forsvarsdepartementet senere beskrev som «et revolusjonerende system».

Oppgraderingene

Da Frankrike kjøpte nye droner, framholdt de at Black Hornet, med sine avanserte sensorer og flytid på opp til 25 minutter, fyller gapet mellom større luftbårne og bakkebaserte sensorer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Det vesle helikopteret er spydspissen i PD-100 som også kan betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS), eventuelt «soldatens flygende kikkert».

Australske soldater med Black Hornet på en øvelse på Townsville Field Training Area i North Queensland i 2018. <i>Foto:  CPL Nunu Campos</i>
Australske soldater med Black Hornet på en øvelse på Townsville Field Training Area i North Queensland i 2018. Foto:  CPL Nunu Campos

PD-100-systemet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen ble operativ i 2011, fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig med at en ny nattversjon ble klar. Den tredje generasjonen, altså Black Hornet 3, ble lansert i 2018 og ble først tatt i bruk av Australia. Systemet som nå leveres, inneholder andre generasjon bakkestasjon.

Eksempler på forbedringer som er gjort den siste tida, er forbedret såkalt «denied gps»-kapasitet, det vil si evnen til å operere i områder som er fullstendig jammet for gps-signaler, eventuelt nært bygninger med gps-skygge, og innendørs.

Det er også gjort en god del forbedringer på videokodingen, noe som gir et bedre framstilt bilde og opplevelse av sensorinformasjonen for operatørene. Dessuten jobber morselskapet med nye termiske kameraer, blant annet versjoner som blir skreddersydd for Black Hornet.

Vis mer

BH 3 passer fortsatt i lomma, men har lagt på seg litt siden de første versjonene, og veier nå 33 gram. Dronen kan fly opp til to kilometer fra bakkestasjonen og har 25 minutters utholdenhet. Den skal takle 15 knop konstant vind og vindkast på 20 knop.

Tredje generasjon skal fortsatt være vanskelig å se og høre, og har beholdt sin meget lave støysignatur og den vesle visuelle signaturen. I tillegg er dronen i større grad enn før konstruert for å kunne bytte komponenter ute i felt. Totalvekta for bakkestasjon, kontroller, skjerm og to droner er 1,3 kilo.

Med den nye teknologien som er utviklet, vil systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt, og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster. En annen evne er det som kalles «perch & stare» både innendørs og utendørs. Det vil si at dronen kan lande, og brukes som stasjonær sensor før den returnerer til hjemmebasen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.