KRAFT

Tyskerne utsetter sin månelanding

Vattenfall har et pilotprosjekt på CO2-rensing ved Schwarze Pumpe i Tyskland. Men tyskerne stanser nå satsingen på CCS.
Vattenfall har et pilotprosjekt på CO2-rensing ved Schwarze Pumpe i Tyskland. Men tyskerne stanser nå satsingen på CCS. Bilde: Vattenfall
Dag Yngland
25. juni 2009 - 13:29

BERLIN: Kansler Angela Merkel har valgt å bøye seg for folkelig motstand mot lagring av CO 2 under bakken.

Hennes regjering besluttet igår å utsette lovforslaget som åpner for karbonfangst og -rensing til etter valget i september.

Vattenfall Europe, som sammen med StatoilHydro driver pilotprosjekter på CCS i Tyskland, vil nå legge investeringer på 10 milliarder på is til den nye loven er på plass. Men det kan ta år.

– Jeg vil ikke stille noe ultimatum overfor politikerne, men sier klart fra. Uten klare rammebetingelser vil vi ikke investere de planlagte midlene på over en milliard euro i CCS, sa Tuomo Hattaka, sjefen for Vattenfall Europe i dag.

Trenger tysk satsing

Den tyske beslutningen kom kvelden før EUs nye direktiv om CCS trer i kraft idag.

Direktivet innebærer at EU-landene i løpet av to år skal ha innført CCS-reglene i sine lovverk. Men det er ikke uvanlig at EU-land bruker lengre tid.

Vattenfall har vært en pådriver på CCS i Europa sammen med norske StatoilHydro, men Hattaka frykter nå at Tyskland ikke lenger vil være pådriver i CCS-teknologien.

Etter valget i september kan det bli andre regjeringskoalisjoner som heller vil prioritere atomkraft eller fornybar energi fremfor CCS.

I den tyske befolkningen har frykten for lekkasjer av CO 2 skapt motstand mot slike prosjekter i miljøbevegelsen.

Får ringvirkninger

Uten deltagelse fra Europas største industrinasjon Tyskland, der kull står for over 40 prosent av strømproduksjonen og 60 prosent av primærenergien, kan det bli vanskelig for CCS-satsingen å lykkes på kontinentet.

Andre kullavhengige land som Polen har ikke ressurser til å støtte slik rensing uten økonomisk hjelp.

Tyskland og Polen har også de beste grunnforholdene for å lagre CO 2 i fjellformasjoner. I Sør-Europa er jordskjelvfaren en risiko for slike prosjekter.

Vattenfall “månelandet” sitt første CO 2-rensingsprosjekt i Tyskland ifjor – før den norske satsingen på Mongstad.

Statsminister Jens Stoltenberg har vært en av pådriverne for CCS overfor kansler Angela Merkel, men hun har nå valgt å bremse tempoet.

– Ingen tid å miste

Folkelig motstand mot de underjordiske CO 2-lagrene kan true hennes konservative parti under valgkampen i høst og ved lokalvalg neste år.

Dermed kan det gå over et år før Tyskland får sin CCS-lovgivning på plass, frykter Vattenfall.

– Vi har ingen tid å miste om vi skal stoppe klimaendringene. Vi trenger denne lovgivningen så fort som mulig. Tyskland gir nå fra seg lederrollen i CCS, sa Hattaka på en pressekonferanse i Berlin i dag.

Milliardsatsing

Vattenfall har allerede brukt 200 millioner euro (1,8 milliarder kroner) på CCS-prosjekter og har planer om å bruke ytterligere en milliard på å karbonrense kullkraftverket Jänschwalde utenfor Berlin.

En av grunnene til at Vattenfall og StatoilHydro har satset så mye ressurser på prosjektet er at den som først før sving på denne teknologien i et fullskala kraftverk vil ligge først i løypa for salg av teknologien til andre land.

Kina og India er blant de store landene som satser sterkt på kull, men foreløpig uten rensing.

– Vi ser med bekymring på meldingen om at myndighetene i Tyskland ikke følger det samme tempoet som industrien og EU-kommisjonen i Brussel. Utvikling og drift av CCS-teknologi er viktig ikke bare for klimatiltak i Europa, men det er en teknologi som kan brukes for redusere CO 2-utslipp i hele verden, sier Kristoffer Hetland, myndighetskontakt for CCS i StatoilHydro.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.