HAMBURG: Mens Tyskland og maritim industri står på startstreken for å ta i bruk nedkjølt naturgass (LNG) som miljøvennlig drivstoff, pusher norske miljøvernere på for å fjerne LNG og kjøre inn batterier, hydrogen og lavutslippsteknologi.
– All utvikling går i faser. Vi er allerede over i neste, sier spesialrådgiver Jan Ketil Paulsen i Bellona.
Han vedgår at det er at paradoks at LNG nå er i ferd med å detroniseres i miljøkongeriket.
– Det kan høres merkelig ut for tyskerne, men det er ved å strekke oss etter enda høyere mål at vi får teknologiske forsprang. LNG er likevel et viktig skritt på veien for internasjonal skipsfart, sier Paulsen.
Gass som europeisk løsning
EUs strenge utslippskrav til maritim sektor, transport og øvrig industri henger over Tyskland.
– Nå er det på tide å handle, det har vært nok snakk, sier Georg Ehremann, administrerende direktør i Maritim LNG Platform i Tyskland.
I forrige uke tok han imot et 100-tall representanter fra Tyskland, Nederland og Norge for å lære og forhåpentlig møte mulige samarbeidspartnere.
Norsk-tysk handelskammer og Innovasjon Norge arrangerte det de kalte en «matchmaking-konferanse» i samarbeid med tyske og nederlandske LNG-aktører.
Maritim LNG Platform er en ny organisasjon som skal sette fart på utviklingen.
Spørsmål - og svar
– Forskjellen på Tyskland og Norge, vet du hva det er?, spurte en tysk forretningsmann og konsulent Teknisk Ukeblads utsendte. Han ventet ikke på svar.
– Dere har myndigheter som støtter opp og legger til rette, sa han.
Spesialrådgiver Jan Børre Rydningen i Innovasjon Norge fortalte en lydhør forsamling om regjeringens maritime strategi som ble lagt fram i mai fjor og om Grønt kystfartsprogram, der myndigheter og industri samarbeider om enda flere miljøtiltak innen shipping.
Norge har allerede 19 LNG-ferger, to godsskip, to passasjerferger, to taubåter, et kystvaktskip samt i overkant av 10 offshorefartøy som går på naturgass.
Oppgitt
Georg Ehremann uttrykte det mange i salen tenkte: – Det er fascinerende hvordan dere står på og har myndighetene med på laget. Nå har dere ledet an i mange år, og så ser ut til at dere bare legger inn nok et gir for å sikre enda større forsprang, sa Ehremann.
Rydningen ser et stort potensial for norsk industri og leverandører som vil samarbeide med Tyskland.
– Men vi må passe på så ikke LNG mister det grønne stempelet i Norge. Det norske teknologimiljøet kan fort miste forspranget til nye aktører, sier Rydningen til TU.
Første lille steg
Markedspotensialet er stort. Ett tysk rederi er i startgropa. Det kan bli flere ganske snart.
Wessels Reederei fikk i fjor høst endelig med seg tyske myndigheter og 1 million euro i støtte til å bygge om et lite containerskip til LNG-drift. Det finnes 16 tilsvarende 1000 TEU-skip i drift i Nord-Europa.
«Wes Amelia» blir et testskip. Er miljøgevinstene så store som ventet, kan det ligge til rette for ombygging av de øvrige 15 med samme design.
De seiler i ECA-området og må tilfredsstille dagens svovelkrav og kommende NOx-krav i TIER III. Wessels Reederei regner med nær halverte drivstoffutgifter samt lavere havnevgifter, det vil si fra 1.375.000 dollar til 693.000 dollar sammenliknet med marin diesel.
Frykt og beven
Manglende infrastruktur og «høna-og-egget»-problematikk er også elementer i den tyske gassdebatten. Men det er noe annet også.
LNG-entusiastene møtes med livredde politikere og myndigheter.
– Når vi snakker om LNG til skip, tenker folk på campinggass. Det er noe helt annet og mye farligere, sier Monika Griefahn, direktør for bærekraft og miljø i cruiseskipsselskapet Aida.
Byråkratisk hinderløype
Deres cruiseskip «AIDAsol» får nå «landstrøm» fra en lekter som lager strøm med fire LNG-drevne generatorer.
Sammen med Becker Marine, som har bygget og driver «Hummel», måtte et byråkratisk og sikkerhetsmessig hinderløype som var innom 83 instanser forseres.
Fortsatt er brannmesteren i Hamburg svært skeptisk. Seinere i år skal «AIDAprima» ankomme Hamburg med LNG-hjelpemotorer. Da håper Aida å kunne få levert LNG rett fra land til skutesida.
Hoppet på toget
På infrastruktursiden har transportfirmaet VTG tatt saken i egne hender.
Uten å søke EU-midler og lang saksbehandling eller tyske myndigheter, har de bygget to 111 kubikkmeters LNG-tankvogner for jernbane.
– Vi kunne ikke vente, verken på kunder eller myndigheter. Nå har vi to vogner og kan vise at det er mulig å dekke behovet for kunder som synes en skipslast er for stor og et vogntog for lite, sier direktør og leder for internasjonale operasjoner i VTG, Heinz-Jürgen Hiller.
Energibunter
Han påpeker at en tankvogn på skinner erstatter mange vogntog på veiene. Et tog med 20 LNG-vogner kan dekke energibehovet til 20.000 husholdninger.
VTG ser et enormt potensial i å levere LNG til industri i innlandet, blant annet til erstatning for kull. LNG-vognene blir dermed viktig for å redusere utslipp fra annet enn transportsektoren i EU.
En annen aktør som har studert framtida for LNG i Tyskland er Frank Schnabel, administrerende direktør for Brünsbüttel Ports. Sentralt beliggende like ved innseilingen til Hamburg, så Schnabel for seg muligheten for å etablere et bunkringsanlegg ved havnen.
– Vi har lenge hørt at LNG er framtidas drivstoff for skipsfart. Vi har derfor tenkt på forsyning av flåten som en mulighet. Men når vi ser på forretningsmulighetene, vil skipsbunkring kun utgjøre en ørliten del. En mottaksterminal med lagertanker for videre distribusjon via mindre skip, tog eller vogntog har et mye større potensial, sier Schnabel.
Brünsbüttel Ports har derfor utvidet planen med en større importterminal og store lagertanker for nedkjølt gass.
For hver dag som går, duker nye potensielle kunder opp, som et transportselskap med togvogner.
– VTG kan komme til Bünsbüttel og fylle opp LNG før de leverer til innlandsindustri på den nordlige del av kontinentet, sier Schnabel.
