BARCODE: Over den blå brakka midt på bildet reises DNB Bygg C, og til høyre for den ser vi Bygg A og skjelettet av Bygg B. (Bilde: Fredrik Drevon)
(Bilde: Fredrik Drevon)
DNB: De tre DNB-byggene i Barcode i Bjørvika er forbundet med et underjordisk fellesområde. FOTO: Fredrik Drevon (Bilde: Fredrik Drevon)
SOLNEDGANG: Barcode-rekken sett fra Oslo S. DNB: De tre DNB-byggene i Barcode i Bjørvika er forbundet med et underjordisk fellesområde. FOTO: Fredrik Drevon (Bilde: Fredrik Drevon)

Trappebank i Barcode

  • Bygg

DnB Nor-bygget:

  • Oslo S utvikling AS (OSU) er byggherre for Barcode. OSU eies av Entra Eiendom AS, Linstow Eiendom og Rom Eiendom.
  • Prosjekt-, prosjekterings-, og byggeledelse: Vedal Prosjekt AS.
  • Gjennomføringsmodell: Byggherrestyrte delte entrepriser.
  • Det nye hovedkontoret til DnB Nor består av tre bygninger forbundet under bakken på et samlende torg med kantiner, møtesenter, eventområder, m.m., på tilsammen 10.000 m2
  • Bygg A: 17 etasjer, 37.000 m2, MVRDV (Rotterdam) Overleveres 1/7-12
  • Bygg B: 15 etasjer, 22.500 m2 over bakkeplan, a-lab (Oslo). Overleveres 31/12-13.
  • Bygg C: 14 etasjer, 11.686 m2 over bakkeplan, Dark Arkitekter AS (Oslo) Overleveres 30/12-12
  • Bygningene er forbundet under bakken. MVRDV, a-lab og Dark arkitekter utviklet det overordnede konseptet i felleskap.
  • Hvert av de tre kontorene har satt sitt designpreg på hvert sitt bygg og tegningsproduksjon har foregått i et samlet team fra alle kontorene.


Endelig får Oslo en skyline.

Alle de 12 høyhusene i Barcode-rekken skal stå ferdig i 2016.

BILDESERIE: På Barcode-byggeplassen

Trapper

Teknisk Ukeblad har vært på omvisning i den delen av Barcode som trappemessig tar mest av, nærmere bestemt det nye hovedkontoret til DNB, der 4200 ansatte flytter inn. Totalt får banken 85.000 m2 til disposisjon.

DNB-kontoret består av tre separate bygg forbundet under bakken.

Byggene har svært ulik form, men alle er variasjoner over temaet trapp, både visuelt og funksjonelt.





VARIASJON: Tre bygninger forbundet under bakken skal utgjøre DNBs nye hovedkontor. Illustrasjon: Placebo Effects AS. Placebo Effects AS





Mange grensesnitt

Bygg A ligner på en stein og har et beskjedent fotavtrykk.

OVERHENG: Utkragningene over den tverrgående passasjen gjennom Bygg A minner om et overheng i en fjellside. Fredrik Drevon
– Fundamentering har vært en utfordring, spesielt med hensyn til arkeologiske funn. Vanskelige grunnforhold har også gjort fundamenteringen tidkrevende, men alt er forankret i fjell, omkring 40 meter på det dypeste. Vi har slått ned stålkjernepæler og HP-pæler, sier Jan-Erik Kristiansen, byggeleder hos Vedal Prosjekt.

Kristiansen sier at bæresystemet på Bygg A har vært den vanskeligste delen av prosjektet fordi bygget har få søyler og store utkragninger.

– Når bygget er utformet arkitektonisk slik det er, gir det også utfordringer til de andre fagene. Når vi kjører denne modellen med byggeherrestyrte delte entrepriser, blir det mange entreprenører og grensesnitt som skal ivaretas. Vi har rundt 30 ulike fag representert på hvert bygg.

Les også: Nordenga bru rydder opp i Bjørvika

Vellykket samarbeid

Kristiansen beskriver samarbeidet med arkitektene som meget vellykket.

– Jeg oppfatter arkitektene som løsningsorienterte.

I meglersalen får 270 ansatte raus takhøyde for sine kjøp og salg. Når de totalt 2000 menneskene som skal jobbe i bygg A føler behovet for å bevege seg, kan de følge en serie ståltrapper og broer mellom fellesarealer med minikjøkken, salonger og kunst, helt opp til kantina i 16. og 17. etasje.

Vi kan bekrefte at det er god utsikt fra taket. Partier av taket er i glass, og formet som inverterte pyramider. De gir lys til toppetasjen under, og drenerer regnvann.

Byggelederen trekker stolt tilside en stor presenning og en glasspyramide kommer til sin rett.

KJELLERMØTE: Espen Bratt (Vedal), Marianne Straume (Dark), Ingvil Arntzen (Vedal) og Jan Petter Seim (A-lab). FOTO: Fredrik Drevon
KJELLERMØTE: Espen Bratt (Vedal), Marianne Straume (Dark), Ingvil Arntzen (Vedal) og Jan Petter Seim (A-lab). Fredrik Drevon

Tegl og grønne tak

Bygg A heter egentlig Sentralbygget, men navnet The Rock har vært i bruk internt fordi det kan sees som et teglvolum der tegloverflaten løper inn og ut av bygget omtrent som grotter i et berg.

Gerhard Linder hos Dark arkitekter anslår at det har gått med 550.000 teglstein på 3,5 kg, og 300.000 teglstein på 0,7 kg. Det tilsvarer 2135 tonn tegl og 6 kilometer tegldragere. Man valgte produsenten Randers tegl i Danmark.

Teglsteinen er enkelbrent, som betyr mindre energibruk. De fleste andre tegltyper er brent to ganger.

Teglsteinen er enkelbrent, som betyr mindre energibruk. De fleste andre tegltyper er brent to ganger. TEGL: Bygg A blir kledd med dansk teglstein. Fredrik Drevon

– Hvor mange søyler holder bygningen oppe?

– 108, hvorav 65 er gjennomgående, og 43 ikke er gjennomgående fra topp til bunn, sier Linder.

Blant grønne løsninger trekker han frem naturlig ventilasjon i ”routingen”, fellesområdene som løper langs hele bygget fra 1,-17. etasje og ned igjen på den andre siden.

– Bygget har 50 prosent grønne tak for fordrøyning av vann, og automatisk solstyrt solavskjerming med rullgardiner av drivhustypen: altså med aluminium mot utside slik at store deler av varmestrålingen reflekteres ut.

– Noxite takpapp omdanner nitrogendioksyd fra dieselbiler til uskadelige nitrater, sier Linder.

Les også:

732 tonn stål

A-lab har tegnet Bygg B. A-lab har en rekke prestisjetunge oppdrag bak seg, blant annet Statoils nye kontor på Fornebu og Pwc-bygget i Barcode.

Bygg B kombinerer kontorer med leligheter og offentlig tilgjengelige områder.

Heisen har panoramautsikt. Boenhetene er organisert rundt en beskyttet hage. Terrassene på nord- og sørsiden av bygningen gir inntrykk av en slak trapp. Sett i profil ligner bygningen et pikselert grantre eller en tradisjonell kinesisk solhatt.

Det har gått med over 732 tonn stål til Bygg B. Contiga har levert hovedbæresystem i stål og prefabrikert betong til Bygg B. De har også levert trapper i stål og betong, og brannisolering i stål. Kontraktsummen ligger på 41 millioner kroner, pluss mva.

SPENSTIG: De kreative trappeløsningene i Bygg A vil forhåpentligvis gjøre det hipt å velge trappen. Fredrik Drevon

Rettløpstrapp

Det 14 etasjer høye Bygg C har en fremtredende diagonalheis og trapp langs hele øst-fasaden.

Bygget kan tolkes som en trapp til himmelen, eller kanskje er vi vitne til metaforisk fremstilling av karrierestigen som bankfolk bryner seg på.

– Trappen som følger skråheisen er en over 100 meter lang rettløpstrapp. Trappen går mellom 2. og 12. etasje og er kun en interntrapp for DNB. Fra 13. til 15. etasje er trappen kun en interntrapp i forbindelse med den offentlige terrassen, forteller arkitekt Gerhard Linder.

– Hvordan er bygget planlagt med hensyn til å unngå kaos i trappene?

– Gjestene kommer bare til den offentlige terrassen med skråheisen. Forøvrig er det to separerte rømningstrapper i en tradisjonell kjerne. Trengsel og kaos er derfor ikke noe problem, sier Linder.

Bygg C er altså ikke en terrasseblokk fra Groruddalen, selv om en slik assosiasjon unektelig tvinger seg på. Hver "terrasse" er to etasjer høy og får et parkaktig uteområde.

Et viktig poeng med bygget er at det foruten å være et kontorbygg skal kunne brukes av hvem som helst.

I tillegg til restauranter i første etasje og offentlig takterasse på toppen, går en åpen passasje gjennom bygningen som en del av tverrforbindelsen i Operakvartalet. Passasjen får lokaler til butikker og bevertningssteder.

SKYLINE: Barcode-rekken om morgenen. DNB-byggene ligger helt til venstre på bildet. Fredrik Drevon

Etasjekommunikasjon

Byggets fasader blir mosaikkaktig kledd med steinkassetter og asymmetrisk plasserte vinduer.

– Det er en variert fasade hvor vinduene er plassert i ulike høyder. De fleste vinduene er plassert høyt oppe mot himlingen, slik at det slipper inn mest mulig dagslys. Vinduenes størrelse er tilpasset funksjonen til rommet, sier Linder.

RETTLØPSTRAPP: DnB Bygg C får en 100 meter lang rettløpstrapp. Til høyre på bildet ligger Bygg A.  FOTO: Fredrik Drevon
RETTLØPSTRAPP: DnB Bygg C får en 100 meter lang rettløpstrapp. Til høyre på bildet ligger Bygg A. FOTO: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

– Hva var det mest spennende med å lage Bygg C?

– Byggets geometri. Det er nesten 100 meter langt og 16 meter bredt. At bygget trapper seg opp to og to etasjer er i seg selv et spennende utgangspunkt for prosjektering. For å oppnå effektive og fleksible kontorlokaler har man dermed vært avhengig av å løse kommunikasjonen mellom etasjene på en god måte.

Linder mener også at bygget i sin plassering og form er i en aktuell debatt i forhold til byutvikling.

– Det vil skje mye i området rundt Bjørvika de neste ti årene!

Riksantikvar Jørn Holme: – Føler meg som en rockestjerne