I løpet av høsten skal to slike 24 meter lange toleddede gass-elektriske hybridbusser settes i drift i Bergen sentrum. (Bilde: Van Hool)
Byggingen av den første hybridbussen til Bergen startet hos Van Hool i Belgia i vinter og den skal være ferdig i løpet av våren. (Bilde: Skyss)
Van Hool Exqui City kombinerer effektiviteten til trikk/trolleybuss med fleksibiliteten til en vanlig buss, påpeker produsenten selv. (Bilde: Van Hool)
I løpet av høsten skal to slike 24 meter lange toleddede gass-elektriske hybridbusser settes i drift i Bergen sentrum. (Bilde: Van Hool)

VAN HOOL EXQUI CITY

Toleddet bussmonster kommer til Norge

Blanding av trikk og buss.

Startet som EU-prosjekt

Prosjektet har et budsjett på 20 millioner kroner.

Av dette bidrar Hordaland fylkeskommune med ti millioner kroner, EU med fem millioner kroner og Transnova med fem millioner kroner.

Bakgrunnen er EU-prosjektet Baltic Biogass Bus fra 2012, som skal spre kunnskap og peke på utviklingsmuligheter for biogass i busser, som HOG Energi og Skyss har deltatt i sammen med selskaper fra Sverige, Estland, Latvia og Litauen.

De nye bergensbussene er hybrider i dobbel forstand: De er utstyrt med både forbrenningsmotor og elmotorer, og de kan av utseende minne om en blanding av trikk og buss.

Van Hool Exqui City heter de to bussene som kjøpes inn av Skyss, som er Hordaland fylkeskommunes kollektivtransportorganisasjon, og fra høsten skal driftes av Tide Buss.

Les også: Billig-Tesla får 320 km rekkevidde

Byggingen av den første hybridbussen til Bergen startet hos Van Hool i Belgia i vinter og den skal være ferdig i løpet av våren.
Byggingen av den første hybridbussen til Bergen startet hos Van Hool i Belgia i vinter og den skal være ferdig i løpet av våren. Skyss
 

Seriehybrid

Det er flere hybridbusser i drift rundt om i Norge allerede. Men i motsetning til disse parallellhybridene er de kommende bergensbussene seriehybrider. Gassmotoren er ikke koblet til drivakslingene, men har som oppgave å lage strøm til batteri og elmotorer.

Bussene er utstyrt med en MAN sekssylindret motor som yter 206 kW ved 2200 omdreininger i minuttet og som genererer strøm til to elmotorer á 180 kW.

Energibufferen er et litiumionebatteri med en kapasitet på 36 kWh. Her lagres også den regenererte bremseenergien.

Les også: Disse veiene får ny asfalt i sommer

Biogass

– Planen er at bussene skal benytte biogassen fra Rådalen når produksjonsanlegget om et års tid står ferdig. Da blir gassen ikke bare gunstig for luftkvaliteten, men også klimanøytral, heter det i prosjektbeskrivelsen.

Det er cirka 80 gassbusser i drift i Bergen i dag. Målet er at gasshybridene reduserer drivstofforbruket med 30 prosent i forhold til disse.

– Utfordringen med biogassmotorer har vært lav virkningsgrad i forhold til dieselmotorer ved varierende gasspådrag. Men når gassmotoren får gå på optimalt turtall, kan den måle seg med dieselmotorens energieffektivitet, sier Stein Bjørlykke i HOG Energi som administrerer prosjektet.

Les også: Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt

To mulige linjer

Den første av to bestilte busser er i ferd med å ferdigstilles på Van Hool-fabrikken midt mellom Antwerpen og Brussel i Belgia.

Etter testing og opplæring av sjåfører og vedlikeholdspersonell, skal den leveres til Bergen 22. september.

Bussene skal i første omgang testes ut på linje 2 mellom Birkelundstoppen og Strandkaiterminalen som for øvrig har en høydeforskjell på 130 meter.

Ambisjonen er i tillegg å opprette en ny linje 9 som går til det nye høyskolebygget på Kronstad og kan avlaste bybanen. De toleddede bussene har kapasitet til 155 passasjerer.

I prosjektet inngår overvåking av driftserfaringene med kjørbarhet, komfort for sjåfører og passasjerer, utslipp til luft og energiforbruk, der Høgskolen i Bergen skal bidra.

Les også: EU: – Stillegående elbiler må bråke mer

Kreves dispensasjon

Tillatt lengde for leddbusser er egentlig 18,75 meter, og det må dermed søkes Vegdirektoratet om dispensasjon for å kjøre disse bussene.

– Svingradiusen er 12 meter med 5,2 meter indre radius, som er bedre enn de eksisterende leddbussene. Det er hydraulisk styring på den bakerste akslingen slik at den bakerste vogna følger greit i sporene til de to foran, forteller Bjørlykke.

Det kan behøves noen infrastrukturelle tiltak. Blant annet er det noen busslommer som er for korte for 24-metersbussene.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er 15 slike busser i ferd med å settes i drift i Malmø og Skåneregionen.

De lange hybridbussene vurderes som et rimeligere alternativ til bybane. Her tildeles bussene dedikerte traseer i over 90 prosent av rutestrekningene.

15 Van Hool Exqui City er i ferd med å settes i drift av Skånetrafikken.
De lange hybridbussene vurderes som et rimeligere alternativ til bybane. Her tildeles bussene dedikerte traseer i over 90 prosent av rutestrekningene.15 Van Hool Exqui City er i ferd med å settes i drift av Skånetrafikken. Thomas Elfsten

Les også: Bygger bobil av Tesla S

Framkommelighet

Fra høsten 2012 testet Ruter ut 24 meter lange busser på et par linjer mellom Oslo og Fornebu.

Testkjøringen avdekket blant annet at bussene hadde en del problemer med framkommeligheten på vinterføre.

Dette er problemstillinger som vil granskes også i prosjektet i Bergen. Bussene som skal til Bergen er bestilt med drift på to akslinger i stedet for én som er standard.

Det vil si: Når den første bussen leveres, er det med kun én drivaksling. Men produsenten skal ettermontere en elmotor i løpet av høsten. Buss nummer to, som etter planen skal leveres i november, kommer trolig med to drivakslinger fra fabrikk.

Van Hool har produsert busser og andre kjøretøy siden 1947. Selskapet gjorde et comeback på det skandinaviske markedet i mai for to år siden da det leverte fem brenselcellebusser til Ruter.

Les også:

Slik kan de elektriske bussene kjøre 24/7

Verdens elbilbeholdning er doblet for tredje år på rad

Derfor er diesel billigere enn bensin