Grønne tak, som her på Dreieskiva i Kværnerbyen i Oslo, skal forsinke avrenningen og dermed bidra til bedre håndtering av overvann. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

GRØNNE TAK

Toårsprosjekt skal gi flere grønne tak

Store vanngmengder etter kraftige regnskyll blir et stadig større problem for Oslo. I Vann- og avløpsetaten, VAV, ser de at kjellere blir fylt av vann i områder der det tidligere aldri var flom.

Samtidig er det klart at kapasiteten i avløpsnettet er fult utnyttet, enkelte steder allerede sprengt.

Ola Elvestuen, byråd i Oslo og den politikeren med ansvaret for håndtering av overvann, har tidligere gjort det klart at grønne tak kan bli påbudt.

Mer flom i Oslo

Nå følger fagfolkene opp og bekrefter at det kan gå den veien.

– Vi ser konturene i en utviklling mot flere flomskader i fremtiden, sier Cecilie Bråthen, overingeniør i Seksjon Strategi og Utvikling i VAV

Sammen med flere andre etater har hun laget en strategi for fremtidig håndtering av overvann som nå skal behandles i kommuneledelsen.

En del av strategien er å lede et toårig prosjekt som starter ved årsskiftet, og lede frem til en konkret handlingsplan, så fort bystyret har gitt sin tilslutning.

– Det er helt åpenbart at grønne tak i en eller annen form blir en del av denne handlingsplanen, bekrefter Bråthen.

Les også: Sparte flere hundre tusen med gress på taket

I fremtiden vil utsikten over takene i Oslo by blir grønnere, lover overingeniør Cecilie Bråthen i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Dagens håndtering av overvann er ikke god nok. Joachim Seehusen

Mer vann på overflaten

Hun sier etaten ønsker mer av overvannet håndtert på overflaten. Det gjør håndteringen enklere enn i nedgravde bassenger, i tillegg til de miljømessig positive sidene.

Grønne tak forsinker avrenningen etter kraftige regnfall, og bidrar slik til en betydelig reduksjon i flomfaren. Cecilie Bråthen ser også en annen fordel med grønne arealer i bystrøk. Hun forteller at Tyskland opplever uttørring visse steder.

– Grønne tak bidrar også til å få fuktigheten tilbake til atmosfæren. I Tyskland benyttes grønne tak og grøntarealer for å øke avdampingen. I Norge trenger vi mer kartlegging, det kan være store lokale forskjeller, sier hun.

Åpner gamle bekker

Men Bråthen bekrefter at det i tettbygde deler av Oslo rett og slett ikke er nok bakkeareal tilgjengelig til nødvednig håndtering av overvann i fremtiden.

Derfor kan hun allerede nå bekrefte at når hun om drøyt to år legger frem en handlingsplan for bystyret vil bruken av grønne tak være en viktig del planen.

– Vi kommer til å være mer detaljerte enn bare å komme med en generell anbefaling. Men hvordan det blir kan jeg ikke si nå, sier Bråthen.

Ved siden av takene er ingeniørene i VAV også opptatt med gamle bekkefar som i stor grad er overbygget, glemt og fylt igjen. Mange steder går gamle bekker i rør.

I arbeidet med Grøntplanen for Oslo ble gamle bekkefar kartlagt. Noen er åpnet og en rekke av disse vil bli åpnet igjen.

Bråthen har ingen detaljer om det nå, annet enn at gamle bekkefar i Oslo er kartlagt.

Les også: Dyrker økologiske grønnsaker på taket

Reglene gode nok

Overfor Teknisk Ukeblad er det også kommet spørsmål om økt bruk av grønne tak vil kreve endringer i regler og forskrifter. Grønne tak er tyngre enn de fleste andre takløsninger og de blir i større grad brukt av de som bruker bygget.

Men i Direktoratet for byggkvalitet avviser avdelingsdirektør Ketil Krogstad at økt bruk av grønne tak byr på utfordringer i forhold til regler og forskrifter.

– Byggereglene er i stor grad funksjonsrettet, og tar høyde for mange ulike valg av løsninger. Grønne tak, med den ekstra last- og fuktbelastning dette medfører, krever ikke endringer i byggereglene, sier Krogstad.

Trenger nye løsninger

Han legger til at det nok vil kreve at det utvikles nye løsninger, og at kunnskap og erfaringer om slik bygging aktivt tas i bruk av arkitekter, rådgivere og entreprenører.

– Så hvis det skulle bli en "oppblomstring" av skader eller uheldige bieffekter av en "grønn revolusjon" på byens hustak så skyldes det ikke byggereglene, men kanskje heller byggenæringens evne til å levere nye og utradisjonelle løsninger, sier han.

Les også:

Byggebransjen begynner å bygge før de er ferdige med prosjekteringen

Selv om vannrørene ligger frostfritt under telen, ødelegges de om vinteren

Slik kan det utskjelte Posthuset bli seende ut