Dette bildet viser utvalgte lag av Barentshavet. Migris og PGS tar i bruk nye simuleringsverktøy sammen med statistiske analysemetoder for å få mindre usikkerhet i Barentshavet. (Bilde: Migris/PGS)

BARENTS SEA CHARGE STUDY

Titusenvis av simuleringer skal minske usikkerheten i Barentshavet

Med økt leteaktivitet i vår mest nordlige region, Barentshavet, er det også ettertraktet med ny info og ny teknologi for å kunne forstå undergrunnen godt nok slik at man får opp treffprosenten når man skal bore brønner.

Blant annet har North Energy allerede tatt i bruk den såkalte Rex Virtual Drilling-teknologien, som skal kunne skille mellom vannvåte reservoarer og olje ved hjelp av resonans.

– Bedre beskrivelse av lekkasjene

Et nyere skudd på stammen kommer fra selskapet Migris AS som i samarbeid med Petroleum-Geo Services (PGS) har lansert Barents Sea Charge Study.

– I studiet benyttes nyutviklede simuleringsverktøy sammen med statistiske analysemetoder for å forbedre beskrivelsen av usikkerhetene i petroleumssystemene i Barentshavet, ifølge selskapet, som forklarer at det er de mange lekkasjene forårsaket av erosjon og hevning i Barentshavet som i særlig grad skaper stor usikkerhet rundt hvor olje og gass eventuelt har samlet seg.

– En bedre beskrivelse av lekkasjeprosessene og konsekvenser for uborede prospekter er derfor svært verdifull for leteselskapene, som hele tiden er på jakt etter å ha minst mulig usikkerhet i sine vurderinger av tildelt lisensareal og nye områder.

Les også: I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen

– Tusenvis av simuleringer

Øyvind Sylta i Migris forklarer for Teknisk Ukeblad at man nå kan simulere mye raskere enn tidligere.

– Vi er nå i stand til å simulere hvordan olje og gass strømmer fra der den dannes, til fellene. Dette kan vi gjøre mye raskere enn før og med høyere oppløsning. Dette gjør at vi kan kjøre mange simuleringer der vi tester ulike kombinasjoner av input, såkalte inngangsparametere, sier Sylta.

En felle er det samme som en mulig akkumulasjon av olje og/eller gass.

– Vi anvender en lettbeint neste-generasjons simulator som på kort tid kan gjøre mange simuleringer av hydrokarboners transport fra kildebergart til felle over geologisk tid. Simulatoren gjør det mulig å gjøre tusenvis av simuleringer med variasjoner i lagenes geologiske egenskaper fra simulering til simulering. Geologene våre gjør deretter en statistisk analyse av resultatene fra alle simuleringene og kan dermed se hvilke migrasjonsveier hydrokarbonene kan ha tatt og hvor de mest sannsynlig har samlet seg i dag, forklarer selskapet.

Les også: – Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger

– Et godt grunnlag

Til slutt dreier det seg om å få ned usikkerheten når man skal bore brønner.

Med riggpriser på flere millioner kroner i døgnet, koster det fort mye å bore tørre brønner, selv om man får tilbake informasjon rundt de tørre eller ikke-kommersielle prospektene.

– Om man eksempelvis gjør 50 000 simuleringer på et område og 1000 av disse stemmer med eksisterende olje- og gassfunn, vil disse 1000 simuleringene gi et godt statistisk grunnlag for å si hvor og hvordan hydrokarboner har forflyttet seg i nærliggende områder.

– Ved systematisk å variere inngangsparametre og kjøre flere titusener av simuleringer kan vi nå på en mye mer systematisk måte sjekke ut hvilke kombinasjoner som kan forklare de eksisterende funn i et område. Disse kombinasjonene av input kan vi så anvende på de fellene som ikke er boret enda og dermed få bedre kontroll på de mulige resultatene, sier Sylta til Teknisk Ukeblad.

Han forklarer at de nå forsøker å få dette inn i oljeselskapene.

– Det er ikke vanlig praksis å gjøre dette i selskapene enda, men Migris jobber for å etablere dette som en vanlig metode å benytte for å redusere usikkerheten ved leting etter olje og gass, sier han.

Les også: Nå skal det skytes seismikk i Barentshavet

Lundin: Alltid på jakt etter bedre metoder

Ett av oljeselskapene som har hatt suksess i Barentshavet, er Lundin. Leteteamet i selskapet, med Hans Christen Rønnevik i spissen, sier til Teknisk Ukeblad at de siden 2007 har løst dette på sine egne måter.

– Vi har behov for å forstå pågående hydrokarbonstrømming i Barentshavet og andre steder. Vi har derfor siden 2007 kartlagt havbunn, vannsøyle og nær havbunn geologi, sier Rønnevik til Teknisk Ukeblad.

– Det er kartlagt aktiv gassmigrasjon dypere. Den aktive migrasjonen kompenserer for lekkasje. I tillegg er nye 3D-seismiske metoder anvendt, sier han.

Rønnevik sier videre at selv om de har angrepet prosessen på sine egne måter med suksess, er de alltid på jakt etter bedre metoder. Han understreker også viktigheten av den geologiske modellen.

– Det er den geologiske modellens godhet som er avgjørende, og ikke programmet som anvendes, sier han.

Letesjef i Lundin, Hans Christen Rønnevik sier at de alltid er på jakt etter bedre metoder. Foto: Tore Stensvold. Tore Stensvold
Les også:

Goliat: «Svak produktivitet og lav ukentlig fremgang»

Nå skal Statoil «lande på Mars» igjen

Oljebransjens system for info-utveksling skal fornyes