B&W 683 S2. (Bilde: B&W)

TEST: B&W 683 S2

Et veldig godt høyttalerkjøp

TEST: B&W 683 S2

  • t2

B&W 683 S2

Pluss

  • Flott allrounder
  • Spiller stort og skikkelig
  • Flott bass
  • Veldig bra mellomtone

Minus

  • Det var det med finishen, da.

 

Pris: 12.496.-

Karakter: 6 av 6 - Anbefalt!

Watt mener: B&W viser at de kan, og har løftet lyden i sin største 600-serie høyttaler et ordentlig stykke nærmere perfeksjon. Et veldig godt kjøp!

Uansett hva man måtte mene om den mindre modellen 684 S2 er den ikke i stand til å takle litt tyngre arbeidsoppgaver med skikkelig trykk i bassen og med volumet et stykke over middels.

Da kreves det både større forsterkere og mer futt i den helt nederste delen av bassen.

683 S2 går ikke brønndypt den heller, men med to dedikerte bass-elementer står den klart bedre rustet hvis du ønsker å lytte til film og musikk som er krevende.

Det er stort sett alt som heter saftig action og selvsagt tyngre elektronisk musikk, enten det er steinharde synther eller forvrengte gitarer som dominerer lydbildet.

Hva har de gjort her?

Det som først og fremst skiller seg fra de forrige utgavene av 683 er S2 sine to meget solide bass-elementer. Vi antar at det fortsatt er mange som synes to 16,5 cm-basser fortsatt er litt stusselig, men B&W har i hvert fall forsøkt.

Større basser krevere mye større kabinetter, de koster langt mer penger og utfordrer også når det gjelder plassering. Kanskje det er et fornuftig kompromiss de har gjort?

For å få dette til å fungere så bra som det kan er bassene utstyrt med kraftige magneter og aluminium-membraner.

Nå er ikke disse kun et enkelt membran, men en sandwich-konstruksjon for å gjøre membranen enda stivere uten å øke vekten mer enn absolutt nødvendig.

Det ser tøft ut, og det høres at bassområdet er kraftig forbedret fra forrige utgave av høyttaleren. Den var tøff nok tidligere også, men ikke i nærheten så stram som S2-utgaven.

Mellomtonen er selvsagt det avanserte elementet med det kantløse FST-membranet de kom med for første gang i 800-serien, og som de i lang tid har tilpasset til de rimeligere seriene med høyttalere. Slik de gjorde med den forrige utgaven av 683.

TEST: Marantz SR7008: Strålende receiver både til film og musikk

Ny diskant

Diskanten er ny, og selv om den ser ut som de forrige utgavenes diskanter har B&W gjort en vri på disse og limt sammen to membraner til en. Men først etter at de har klippet av toppen av den underste.

På den måten er den dobbel i ytterkant, mot opphenget, og enkel i midten. I midten er det nemlig ikke noe større mening å øke tykkelsen på membranen.

Det tilfører kun mer vekt uten å egentlig gjøre særlig mye nytte så lenge oppbrytningene i membranen allerede er flyttet langt over det hørbare området.

B&W mener at den nye diskanten er langt renere og mer åpen enn på forrige serie, og hører man på blant annet CM10, hvor den samme diskanten også er brukt, kan man jo mistenke at de har rett. Til samme blir dette en ganske så imponerende samling elementer til å være en såpass rimelig høyttaler.

EU-krav

Den kommer levert med en sokkel som etter min mening ser altfor stor ut for høyttaleren. Selv om den er synbart mindre enn den forrige. Årsaken er krav fra EU hvor høyttaleren ikke skal falle over før den blir tippet et visst antall grader over til siden.

Dette er selvsagt utformet av de samme folkene som også mener at høyttalere skal ha propper i høyttalerterminalene. Slike ting er bare irriterende. Heldigvis er det greit å bruke høyttaleren helt uten sokkelen.

Da tipper den litt lettere, men hvis du ikke må ta hensyn til et par viltre 3-4 åringer som løper rundt i stua, står de faktisk rimelig godt uten. De låter faktisk bedre også – noe B&W også innrømmer når du får dem på tomannshånd.

Hvordan høyttalerne ser ut er viktig for omsetningen. Stygge høyttalere selger ikke. Punktum. Finishen til 683 S2 kunne sikkert vært flottere, og de kunne sikkert lagt til et og annet designelement hvis de hadde villet, men det de leverer er greit nok og et brukbart kompromiss.

Selv om jeg dessverre må innrømme at jeg kjenner opptil flere som ville vegret seg mot å plassere disse i stua. Kanskje B&W kommer med blanklakkerte modeller senere – i bytte mot enda en ekstra tusenlapp eller noe sånt? Hvem vet?

TEST: Sonus Faber Venere 3.0: En ekstraordinær lydopplevelse for pengene

Plassering B&W

Plassering

En høyttaler som dette skal litt ut fra veggen, men med bassporten foran er det ikke like mye krise med plasseringen som når porten vender bakover.

Likevel skal den minst ha 60-70 centimeter fra bakveggen før det blir balanse i sakene. Ideelt sett ville jeg satset på enda en halvmeter ut fra vegg slik at de får litt over meteren, men det er ikke alltid mulig eller spesielt praktisk.

Bassporten er deres berømte flow-port som er formet som overflaten til en golfball. Det blir en liten lomme med roterende luft i hvert hull og dette gjør at all luften som skal flyttes frem og tilbake i porten flyter lettere, og dermed lager mindre støy.

Bassen går ned til ca 30 Hz (-6dB) og jeg kan skrive under på at det er rikelig med bass. Heldigvis kan bassen balanseres ved å forandre høyttalerens avstand til veggen. Den rare med for mye bass er at den også ødelegger for detaljene og dynamikken i det øvre bassområdet og i den nedre delen av mellomtonen.

Men, rikelige mengder bass kan jo selvsagt også være gøy hvis man ønsker å bruke disse høyttalerne på en fest. Noe de ser ut til å tåle aldeles utmerket bare forsterkeren er strømsterk nok.

Og da tenker jeg selvsagt ikke på hjemmekinoforsterkere med oppumpede papirwatt.

Her må det skikkelig saker til. Kanskje en av de kraftigste NAD-forsterkerne fra samme distributør.

TEST: Hvor mye mer lyd får du for 14000 enn 5000 kroner?

Lyden

Jeg må innrømme at jeg liker lyden i FST-mellomtonen veldig godt. Derimot har jeg tidligere vært helt på grensen til å mene at FST-elementet i den forrige 683 S1 fortjente en bedre diskant og enda bedre basser. Det var liksom ikke helt balanse mellom det som var gjort.

Nå har B&W bevist på egen hånd at det var veldig mye mer å hente. FST-mellomtonen er etter det jeg kan forstå omrent uforandret, men har nå fått selskap av en forbedret diskant og et par mye bedre kontrollerte basser.

Resultatet er et lydbilde og en kvalitet som nærmer seg veldig de gulvstående CM-høyttalerne. Riktignok i en litt enklere og langt mindre glossy innpakning, og med en litt annen klangidentitet. Det er rart med det. 683 S2 skal være den største høyttaleren i en serie, og det fordrer en visse pondus og kanskje også ungdommelighet.

Skal du gjemme bort høyttalerne i for eksempel en hjemmekino får nok CM8 uventet konkurranse. Jeg tipper at det ikke gir særlig høye odds å anta at CM8 er neste høyttalere fra B&W som får en «overhaul».

Jeg har nevnt det gode FST-elementet, og det viser seg da også at høyttaleren, riktig plassert, spiller glimrende i mellomtonen. Stemmer er tørre, rene og troverdige, og det spiller samtidig både dynamisk og levende.

FST-elementet må også ta æren for at du kan dynge på med ganske mange instrumenter og klanger, uten at lydbildet faller fra hverandre, eller føles anstrengt.

Selv om høyttaleren er potent nok til det meste, klarer den også å gjøre en flott jobb med mer forsiktig musikk. Strykere, piano, kor eller blåsere kommer gjennom med en veldig god harmonisk struktur, og virker ekte og troverdig.

Diskanten gjør egentlig ikke så mye ut av seg, men det er fordi den gjør så utrolig lite ugagn. Den henger utrolig flott sammen med FST-mellomtone og danner et homogent og organisk lydbilde helt fra den nedre mellomtonen og opp. Bassen er bedre kontrollert enn på forrige modell. Den er tørrere, renere, strammere og mindre forvrengt.

Fokuset på stemmer og instrumenter er bra, uten å være fantastisk, og det kan man også si om perspektiv og opplevelsen av opptaksrommet. Dette holder meget godt i forhold til type høyttaler og prisklasse.

Konklusjon

Dette er en mye mer forfinet og elegant avspiller av musikk en det man kanskje skulle tro, men den er også stor nok til å underholde med hva som helst av musikk, og gjerne noe med skikkelig trykk i bassen.

B&W 683 S2 har solide allround-egenskaper, men den behøver en forsterker som kan pumpe ut nok rå kraft og nok strøm til å holde høyttalerne gående.

Lyden er god og helt opp mot det aller beste i prisklassen hvis du er ute etter en skikkelig altetende høyttalere. Jeg ønsker meg flottere finish, men det tror jeg B&W kommer tilbake til senere.

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.

Les også:

TEST: KEF E305: Høyttaler-eggene er tilbake, og bedre enn noensinne

Geir bygger noen av verdens beste høyttalere  

– En av fedrelandets mest gjennomførte hjemmekinoer