Smutthullet som har gjort vindkraft ekstra lukrativt for svenske kommuner blir nå fjernet, melder de norske og svenske energiministrene. (Bilde: Øyvind Lie)

ELSERTIFIKATER

Svenskene fjerner sitt omstridte vindkraft-smutthull

Og Norge og Sverige øker fornybarambisjonene.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 28,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020

STOCKHOLM: Energiminister Tord Lien og hans svenske kollega Ibrahim Baylan har blitt enige om å øke ambisjonen for det svensk-norske elsertifikatmarkedet fra 26,4 til 28,4 TWh.

Svenske strømkunder skal attpåtil ta hele regningen for de nye sertifikatene.

De to energiministrene presenterte avtalen på en pressekonferanse i Stockholm fredag morgen.

Likere vilkår

Ministrene har samtidig blitt enige om å gjøre rammevilkårene for norske og svenske utbyggere mer like.

Blant annet forplikter svenskene seg til å fjerne sin omstridte skattefordel for svenske vindkraftkommuner, som har sluppet unna elavgift for den vindkraften de bygger.

Men regelendringen trer ikke i kraft umiddelbart. Fjerningen av skattefordelen skal gjelde for vindkraftverk som settes i drift etter 1. juli 2016.

Norsk vindkraftforening (Norwea) er glad for avtalen.

- Vi har jobbet med dette i lengre tid, og vi er fornøyde. Grunnpilaren i elsertifikatmarkedet er at sertifikatene skal være støtte nok. Dette smutthullet har ikke bidratt til det, for å si det forsiktig, sier Norweas administrerende direktør Øyvind Isachsen til Teknisk Ukeblad.

Smutthullet tilsvarer en skattelettelse på 29,3 svenske øre/kWh.

Energiminister Tord Lien (Frp) og hans svenske kollega Ibrahim Baylan presenterte fredag en avtale som innebærer at ambisjonen i elsertifikatmarkedet økes med 2 TWh til 28,4 TWh. Øyvind Lie

- Marginalt tap

Svenske Energimyndigheten har i en utredning anslått at de to ekstra terawattimene vil senke kraftprisen med 0,8 øre/kWh i 2020 sammenlignet med om de ikke var bygget. Effekten ble beregnet til å avta mot 2030 og da være 0,2 øre/kWh.

Tord Lien svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om han ikke frykter for reduserte inntekter til norske kommuner som eier eksisterende vannkraftverk.

- Svenskene kunne på egenhånd ha subsidiert inn 2 TWh, ved å opprette en annen støtteordning en elsertifikatene. Nå har vi fått rammet dette inn i avtalen, og fått fjernet elavgiftsfritaket. Det gir likere konkurransevilkår. Nå er de likeverdige, om enn ikke prikk like, sier han.

- Men hvor mye taper eksisterende norsk vannkraft på dette?

- Det er marginalt, sier Lien.

Like etterpå, på Energi Norges vinterkonferanse som i år avholdes i Stockholm, blir han spurt om det samme, og utdyper.

- 2 TWh inn i et system som produserer opp mot 300 TWh har en effekt, men at den er betydelig er jeg usikker på. Man kan alltid trekke ut ett element av energipolitikken og si at man er mot det. Men hvis man ser på helheten i det vi driver med, har vi gitt konsesjon til kabler til Tyskland og England, som begge vil øke lønnsomheten for norsk vannkraft. I dag ble vi enige med svenskene om en avtale, og den avtalen står seg veldig godt. I et slik samarbeid er man nødt til å gi og ta, sa Lien.

- Dårlig timing

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er langtfra enig i at tapet er marginalt.

Med utgangspunkt i at det produseres om lag 130 TWh vannkraft i Norge i 2020, og at dette ganges med 0,8 øre/kWh, anslår Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth at norske vannkraftprodusenter i 2020 vil tape en drøy milliard før skatt på det i 2020. De årlige tapene på den ekstra kraften vil så reduseres fram mot 2030, om Energimyndighetens beregninger slår til.

- Det er her snakk om store summer. Vi har signalisert at vi synes dette er dårlig timing, siden vi allerede ligger an til å få et stort kraftoverskudd i 2020, sier Ulseth til Teknisk Ukeblad.

Men han mener det ville vært verre om Norge hadde sagt nei og Sverige hadde innført en egen ny fornybarsubsidieordning for å få inn to ekstra TWh.

Ulseth sier seg fornøyd med at svenskenes avgiftsfritak på vindkraft fjernes.

- Det gir likere konkurransevilkår i det felles sertifikatmarkedet, sier han.

Siden det er svenskene som betaler for de to nye terawattimene, er det også de som får godskrevet det i sitt fornybarregnskap overfor EU. Norge ligger da også rimelig godt an til å nå EU-målet om 67,5 prosent fornybarhet i 2020, som var bakgrunnen for at elsertifikatmarkedet ble innført.

Les også:

Elbiler og induksjonskomfyrer kan knekke lavspentnettet

Norsk selskap installerer USAs første havvindpark

Erstatter fem vindmøller med tre nye - nær dobler produksjonen