Liten del av potten: Kun 321 millioner av de 6.9 milliarder kronene Enova brukte fra 2012 til 2014, gikk til støtte til tiltak i boliger. Det er mindre enn Enova brukte på administrasjon i samme periode. (Bilde: Sol og vind)

ENOVA

Støtte til boliger: 321 millioner. Administrasjon: 336 millioner

Enova nedprioriterer private boligeiere, mener NBBL.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener boligeierne, og spesielt de som bor i borettslag og sameier, får altfor lite av støtten Enova deler ut til energi- og klimatiltak.

I et høringsinnspill om Enovas framtid påpeker de at Enova faktisk bruker mer penger på administrasjon enn på støtte til boliger.

I perioden 2012 til 2014 brukte Enova 321 millioner kroner på bolig mot 336 millioner kroner på administrasjon.

Av sine samlede utgifter i perioden på 6.862 millioner kroner brukte de dermed 4,7 prosent på bolig, mot 4,9 prosent på administrasjon.

Her kollapser kranene: Ekspert om krankollapsen: – Latterlig amatøraktig

– Skjev prioritering

Til sammenligning fikk yrkesbyggsektoren 24,6 prosent, industrien 43,6 prosent og fornybar varme 15,8 prosent av tilskuddsmidlene i perioden.

NBBL viser til at husholdningene betaler 1 øre/kWh i avgift til Energifondet, som Enova disponerer. I 2014 utgjorde dette 648 millioner kroner. Likevel får de altså bare en brøkdel igjen, påpeker organisasjonen.

«Vi opplever at det er en svært skjev prioritering av tiltak rettet mot de ulike sektorene – og der boligsektoren kommer svært dårlig ut. Vi ber OED i sitt nye mandat til Enova gi føringer for at eksisterende boligbygging prioriteres langt sterkere enn i dag», skriver NBBL.

Organisasjonen ber også om at det opprettes egne målrettede programmer og virkemidler rettet mot borettslag og sameier. De understreker at styrene i disse boligselskapene som regel ikke er profesjonelle beslutningstagere, og at prosessene fram til et vedtak på generalforsamlinger er lange.

Enova advarer: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Kritiserer fjernvarmesatsingen

Derfor mener de Enova bør rette tilskuddene mot boligselskapene på en slik måte at også de enkelte andelseierne opplever at det er interessant å stemme for energieffektive oppgraderinger.

NBBL er også sterkt kritiske til at Enova har brukt så mye penger på utbygging av fjernvarmenettet, mens den eksisterende bygningsmassen mange steder har begrenset mulighet til å ta denne varmeløsningen i bruk.

«Det er uheldig å bruke store ressurser på å bygge ut en sentralisert og kostbar infrastruktur for vannbåren fjernvarme, særlig sett i lys av at fremtidens nye bygninger vil bruke svært lite energi til oppvarming - når vi går mot passivhus, nullenergi- og plusshus i fremtiden», skriver de i sitt innspill.

Les også: Dette systemet blir påbudt i alle norske biler

– Feil å sammenligne

Kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova mener det blir feil å sette utgiftene til administrasjon og til bolig opp mot hverandre.

– Våre totale administrasjonskostnader ligger på et helt annet budsjett enn det budsjettet vi bruker på blant annet boliger. Det blir derfor helt feil å sammenligne disse to størrelsene, sier Flakne.

– Administrasjonskostnadene konkurrerer ikke om de pengene vi bruker på boligstøtte, sier kommunikasjonssjefen til Teknisk Ukeblad, og understreker at Enova har en årlig gjennomgang med sin eier Olje- og energidepartementet OED om størrelsen på driftsbudsjettet.

Flakne mener imidlertid at det er flere gode innspill i notatet fra NBBL.

Les også: – Dyre boligprosjekter er myndighetenes feil

Bruker ikke mulighetene

– Beslutningsprosessene i boligselskap er omfattende, og det er krevende å utløse gode energieffektiviseringsprosjekter. Boligselskap har den samme tilgangen til å søke støtte til energioppgradering av bygningsmassen som andre organisasjoner har, men benytter muligheten i mindre grad, sier Flakne.

Flakne synes innspillet om fjernvarme er interessant, og sier dette er en diskusjon det er naturlig å ta når Enovas fremtidige rolle nå skal diskuteres.

Fjernvarmeforeningen har også sendt innspill, hvor de ikke uventet forsvarer fjernvarmesatsingen. Foreningen legger vekt på at fjernvarme og fjernkjøling avlaster kraftnettet ved effekttopper og frigjør elektrisitet til videre elektrifisering av samfunnet. Dessuten gir slik kollektiv infrastruktur mulighet til å veksle mellom ulike fornybare energikilder.

Les også: Slik holder du rommet kaldt i sommer