Kraftkablene til utlandet blir bygget uten fiber, har Statnett bestemt. (Bilde: Kjersti Magnussen)

FIBER PÅ KRAFTKABLENE TIL UTLANDET

Statnett dropper fiber på utenlandskablene

Men inviterer til et «frittstående fiberprosjekt».

Aktører i IT-næringen og kommuner på Sørlandet har ivret for at Statnett skal legge fiber på sine kraftkabler til Tyskland og Storbritannia.

Statnett avviste først ideen, men møtte motbør, og fikk så Pareto til å lage en markedstest av interessen for å bygge kabelen.

– Ikke tilstrekkelig interesse

I en pressemelding skriver nå Statnett at det kan være tilstrekkelig kommersiell interesse til å gjennomføre et fiberprosjekt, i første omgang til Storbritannia.

Flere av interessentene har ifølge Statnett pekt på den tekniske og kommersielle risikoen som er knyttet til å integrere fiber i de planlagte utenlandskablene. 

Avklaringer med leverandørene har ifølge Statnett dessuten vist at det vil gi betydelig risiko for forsinkelse å kombinere legging av fiber med de pågående strømkabelprosjektene til Tyskland og Storbritannia.

Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

Frittstående prosjekt

Statnett har derfor, i samråd med sine partnere, lagt bort planene om integrert fiberløsning. I stedet vil Statnett gå videre med planer om et frittstående fiberprosjekt.

– Vi har hele tiden sagt at det å legge fiber kombinert med strømkabel ville bli krevende, og vi ser nå at det ikke er mulig å gjennomføre uten betydelig risiko for både strømkablene og et integrert fiberprosjekt. Denne risikoen unngår vi i stor grad i et frittstående fiberprosjekt. Derfor vil vi gå videre med fiber, men altså med et nytt konsept, sier konserndirektør Håkon Borgen i pressemeldingen.

I september viste en rapport fra konsulentselskapet Nexia at det ville være ulønnsomt å legge fiberkabler med strømkablene. Statnett vil nå invitere aktuelle investorer til dialog for å se på muligheter for realisering av fiber uavhengig av strømkablene.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

Trenger kommunikasjon

Kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statentt svarer slik på om det er Statnetts oppgave å bygge ut fiberkabler.

– Vi ser at vi har et behov for kommunikasjon på strømkablene. Dersom det finnes en god løsning for dette, kan det være aktuelt for oss å bidra med en investering tilsvarende det andre alternativer ville kostet.

– Hvor stor andel av investeringen ville dere bidra med?

– Det kommer an på hva slags løsning som blir aktuell. Men en vi kan være med å bidra.

Gilje viser også til at Statnett nå har fått god oversikt over tekniske muligheter og over hvilke interessenter som kan være aktuelle for å investere.

– Derfor ønsket vi å te det videre på den måten at vi samler de interesserte og diskutere muligheten for å få løftet et slik frittstående alternativ. Det handlet mest om å få utnyttet det momentet vi har nå ut fra de undersøkelsene vi har gjort, sier Gilje.

Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder

Vil se etter synergieffekter

– Vil fiber- og kraftkablene legges på samme sted eller på noen måte få samordnet fysisk legging?

– Hvilke løsninger som nå vil være aktuelle, er veldig åpent. Vi har sett at det ikke blir mulig å legge fiber- og kraftkabel sammen uten at risikoen ble for høy. Men det vil være naturlig å se om det finnes kunnskap eller deler av løsninger som kan gi noen synergieffekter. Det er imidlertid ikke naturlig å binde seg til at det skal være en bestemt trase eller gjøres på en bestemt måte. Nå gjelder det å se hva som er mulig å få til ut fra de tekniske vurderingene som er gjort.

– Var det Statnett eller aktørene som avviste en felles legging av en felles kraft- og fiberkabel?

– Vi fant ikke kommersiell interesse for et kombinert prosjekt. I tillegg har vi hatt en prosess med kabelleverandørene som har vist at risikoen for forsinkelse er høy. De er en kombinasjon av det som gjør at det ikke er mulig å gjennomføre det kombinerte prosjektet, sier Gilje.

Les også: Slik fungerer lyspærene alle vil få i stua si

– Trist

Generalsekretær Per Morten Hoff I IKT-Norge er skuffet.

– Dette er veldig trist. Vi ville spart 200 millioner kroner på å legge fiber og kablene samtidig. Så kom utrederen Nexia med sitt svar på oppgaven, hvor Statnett hadde lagt inn merkelige forutsetninger og ikke engang latt Nexia snakke med de viktigste kabelleverandørene. Vi har snakket med aktører som sier det er uproblematisk å legge fiber på så lange strekk uten å hente kraftforsyning for å få lyssette kabelen. Og teknologiutviklingen går jo kontinuerlig videre. Dette er litt merksnodig, sier Hoff.

– Hvis vi lar sjansen gå fra oss, er det synd. Jeg mener det ville vært store penger å spare på samlokalisering. Dessuten trenger vi flere motorveier for datakapasitet ut av Norge som vi selv har kontroll på. Derfor mener jeg det offentlige selv burde gått inn og sørget for at det skjedde. De nasjonale interessene her er det ingen som ivaretar, sier Hoff.

Han åpner imidlertid for at det kan være håp i hengende snøre.

– Men foreløpig er vi veldig usikre på slutten, sier Hoff.

Kunne risikert store tap

Gilje i Statnett avviser kritikken fra IKT-Norge.

– Årsaken til at Nexia ikke kunne ha kabelleverandørene med i rapporten, var at selskapene i store deler av tiden de utarbeidet rapporten var i forhandlinger med oss om strømkablene. Det å komme inn utenfra med mulig endring av konseptet i såpass viktige forhandlinger om så store prosjekter, var ikke mulig. Men etter at vi skrev kontrakt med dem om strømkablene, har vi hatt diskusjoner med dem om hvilke muligheter som finnes for å realisere fiberkabel buntet sammen med strømkabel. Og der har det kommet fram at risikoen er høy for at det kan komme forsinkelser, sier Gilje.

Han viser til at verdien av prosjektene er svært stor. Beregnet handelsinntekt på kabelen er over hundre millioner kroner per måned.

– Da er man ganske nær noen av estimatene for besparelsen av å legge kablene sammen. I tillegg kommer den totale samfunnsøkonomiske nytten. Så forsinkelser ville raskt kunne spise opp det man eventuelt ville spart på samlegging, sier Gilje.

Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering