Rådgiver Bjørn Øiulfstad i Magellan Corporate Finance foreslår å opprette et statlig infrastrukturfond for kraftsektoren som skal investere i vann- og vindkraft samt nett og eventuelt sjøkabler. (Bilde: colourbox.com)

ELSERTIFIKATER

– Statlig fornybarfond kan hindre at all vindkraften havner i Sverige

Strakstiltak må til for å sikre investeringskapital, mener rådgiver.

Eierne av kommunalt eide kraftselskaper tar mye kapital ut av selskapene, men tilfører svært sjelden ny kapital når det er nødvendig.

Dette er et problem nå som kraftprisene er lave samtidig som det er et stort behov for å investere både i kraftnettet og i ny kraftproduksjon på grunn av vedlikehold og oppgraderinger, påpeker rådgiver Bjørn Øiulfstad i Magellan Corporate Finance i et notat til Olje- og energidepartementet som Teknisk Ukeblad har sett.

Mange av de beste vindkraftprosjektene i Norge er utviklet av kommunale og fylkeskommunale selskaper, men disse selskapene har dårlig med kapital til å gjennomføre prosjektene.

Les også: Christian Michelsen Research vil opprette nytt statlig fornybarselskap

Etterlyser strakstiltak

Da kan det spøke for norske politikeres mål om å sikre Norge halvparten av de 26,4 terawattimene som skal bygges ut i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet.

«Hvis Norge skal være i nærheten av å bygge ut 13,2 TWh fornybar energi innen utgangen av 2020 må det nå iverksettes strakstiltak for å få frem tilstrekkelig med investeringskapital. Det er det bare staten som på kort sikt kan gjøre noe med», skriver rådgiver Bjørn Øiulfstad i Magellan Corporate Finance i et notat til Olje- og energidepartementet.

Derfor foreslår han at den norske stat bør vurdere å bidra med kapital gjennom et statlig infrastrukturfond for kraftsektoren.

Fondet bør ha en kapitalbase på 5-10 milliarder kroner og bør investere på rene kommersielle vilkår i prosjekter innenfor vann- og vindkraft samt nett og eventuelle sjøkabler.

– Så lenge det er vanskelig å få tilgang til norsk privat kapital, vil det nok også trenges utenlandsk kapital og statlig kapital for å få løftet disse prosjektene. Hvis ikke kapitalen kommer på plass, vil store deler av investeringene komme i Sverige, noe som innebærer at elsertifikatpengene norske strømkunder betaler i stor grad vil gå til investeringer i svenske prosjekter, sier Øiulfstad til Teknisk Ukeblad.

Les også: Her kan du zoome inn på hver eneste vindmølle i USA

Risikerer milliardsponsing

For det er store summer det er snakk om, noe bransjemediet Europower nylig omtalte.

Så langt er fem sjettedeler av elsertifikatutbyggingene kommet i Sverige. Hvis denne fordelingen skulle bli sluttresultatet, og med en gjennomsnittlig elsertifikatpris på 25 øre/kWh, ville utbyggere i Sverige få 83 milliarder fra sertifikatsystemet, mens norske utbyggere ville få 17 milliarder kroner.

Siden regningen fordeles likt mellom de to landene, ville norske strømkunder sponse svenske prosjekter med 33 milliarder kroner.

– Den dagen strømforbrukerne oppdager at ekstraregningen ikke går til norske prosjekter, men til Sverige, kan det være de synes det er litt dumt, sier Øiulfstad.

– Kunne ikke kapitalproblemet vært løst ved at staten reduserer utbyttet fra Statkraft slik at de får mer penger til å investere?

– Nei, det er begrensninger på hvor store Statkraft kan bli her i landet fordi det vil ødelegge balansen og konkurransen i kraftmarkedet. Dette har også Konkurransetilsynet slått fast.

– Er det en fordel at det er norsk kapital og ikke bare utenlandsk kapital bak elsertifikatinvesteringene i Norge?

– Jeg tror dette vil være veldig gode investeringer som gir god avkastning, så det vil være bra om norske investorer får være med, sier han.

Les også: Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse

Støtte fra Norwea

Administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norsk vindkraftforening (Norwea) er enig i at det trengs kapital og at det kan være lurt å opprette et statlig infrastrukturfond for kraftsektoren.

– Øiulfstad er en meget oppegående mann, og ideene hans følger jeg gjerne, sier Isachsen.

Øiulfstad har vært i møte med politisk rådgiver Elnar Remi Holmen (Frp) i OED om saken, men det ser ikke ut til at departementet ble overbevist om å innføre et slikt fond.

Lavere utbytter

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hva departementet synes, understreker kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED at det er viktig å sikre at bransjen har tilgang på tilstrekkelig kapital og kompetent arbeidskraft.

«Kraftbransjen har god soliditet med en forholdsvis høy egenkapitalandel og en solid kontantstrøm, og den får gode kredittvurderinger.  Alt i alt er det god grunn til å tro at bransjen skal få finansiert sine investeringer gjennom egenkapital, obligasjoner og ordinære banklån.

Vi ser likevel at det for enkelte aktører kan være en utfordring å få finansiert sine investeringer. Det vil nok også i større grad enn i dag bli nødvendig for flere eiere å skyte inn egenkapital i selskapene og ta lavere utbytter enn det som har vært praksis frem til nå», skriver Smith-Isachsen.

Les også:

Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm

«Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»

Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi