Statkraft dropper utbyggingen av vindkraft i Fosen og Snillfjord. (Bilde: Kjersti Magnussen/TU)
Det er bygget fem ganger mer vindkraft i det felles elsertifikatmarkedet i Sverige enn i Norge. (Bilde: Kjersti Magnussen)

VINDKRAFT I MIDT-NORGE

Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge

Sier alle selskapets planlagte vindprosjekter i Norden er ulønnsomme.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal etter planen gi 28,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020

Vindkraftprosjektene i Midt-Norge var planlagt med en samlet installert effekt på hele 1000 MW og en produksjon på omlag 3,25 TWh årlig. Dette er det klart største vindkraftprosjektet som planlegges i Norge.

Lavere kraft- og elsertifikatpriser i Norden gjør at prosjektene ikke er lønnsomme, fortalte Statkrafts konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen på en pressekonferanse torsdag.

Han fortalte at Statkraft og de andre selskapene har brukt 200 millioner kroner i utviklingen av det han omtaler som det beste vindkraftprosjektet selskapet har i hele Norge.

Dermed kan det se mørkt ut også for de andre vindkraftprosjektene til selskapet.

– Vi ser heller ikke lønnsomhet i de andre av våre prosjekter i Norge og Sverige, sier Rynning-Tønnesen, og la til at selskapet stopper å utvikle nye vindprosjekter i Norge og Sverige slik situasjonen ser ut nå.

Historisk i Sverige: Vindkraft produserte mer energi enn kjernekraft

Ulønnsomt

Beslutningen gjør at det aller meste av pengene norske strømkunder betaler i elsertifikatavgift isteden vil gå til utbygging av vindkraft i Sverige.

Status i «sertifikatlandskmampen» ved utgangen av 1. kvartal i år er at Sverige allerede ledet 5-1. Det var bygget ut prosjekter med en årsproduksjon på 9530 GWh i det felles elsertifikatmarkedet i Sverige, mens tilsvarende tall for Norge kun var 1945 GWh.

Statkraft begrunner beslutningen med at kraftprisene i Norden er lave, og at et voksende kraftoverskudd og fortsatt moderat etterspørsel etter elektrisitet har redusert de langsiktige prisforventningene.

– Statkraft beklager at prosjektene ikke lar seg realisere. Myndighetene har bidratt med å legge forholdene til rette for utbygging av vindkraft, blant annet ved å forbedre avskrivningsreglene. Dessverre gjør markedsutviklingen at det likevel ikke er kommersielt forsvarlig å investere i disse prosjektene, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Les også: NTNU skroter flytende havvindmølle

Det er bygget fem ganger mer vindkraft i det felles elsertifikatmarkedet i Sverige enn i Norge. Kjersti Magnussen

Store investeringer

Utbyggingskostnadene var beregnet til rundt 11 milliarder kroner. Prosjektene eies av Statkraft, Agder Energi, TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).

Det var ventet at denne utbyggingen ville stå for en stor del av den norske delen av utbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet (se faktaboks).

Norske og svenske strømkunder deler regningen for sertifikatutbyggingene broderlig med 50 prosent hver. De aller fleste av utbyggingene har imidlertid kommet i Sverige.

En av årsakene har vært at svenske utbyggere har hatt bedre skattevilkår. Det har gjort at det har vært lønnsomt å bygge vindmøller i Sverige selv om vindforholdene er bedre i Norge.

Derfor har Statkraft og andre norske kraftselskaper de siste årene drevet med hard lobbyvirksomhet for å få norske myndigheter til å utligne skatteforskjellene.

Les også: Erstatter fem vindmøller med tre nye - nær dobler produksjonen

Skatteforskjeller

Rynning-Tønnesen svarer slik på hvor nære på det var at prosjektet ble lønnsomt og besluttet utbygget.

– Da vi hadde gjort alle kalkylene og behandlet det i styret, var det en klar konklusjon. Det var ikke slik at beslutningen var helt på vippen, det var full enighet om konklusjonen.

Konsernsjefen ønsker ikke å anslå hvor mye høyere kraft- og elsertifikatprisen må bli for at vindkraftprosjektet kan plukkes fram igjen.

I sitt regnestykke over prosjektets lønnsomeht har Statkraft tatt utgangspunkt i de forbedrede avskrivningsreglene som regjeringen har foreslått. Men etter at regelverket endres, vil det fortsatt være bedre villkår for utbygging av vindkraft i Sverige enn i Norge. Statkraft-sjefen ønsker ikke å gi noen vurdering av om prosjektet hadde kunnet bygges om rammebetingelsene i Norge hadde vært like som i Sverige.

– Det aner jeg ikke, og det ville være unaturlig å spekulere på det, sier han.

Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen (t.h.) og selskapets konserndirektør for vindkraft og teknologier Jon G. Brandsar beklaget at det ikke er lønnsomt å bygge vindkraft i Midt-Norge, på en pressekonferanse torsdag morgen. Øyvind Lie

Tror på vannkraftutbygging

– Norske strømkunder må betale halvparten av elsertifikatutbyggingene, mens det aller meste av vindkraftutbyggingene kommer i Sverige. Synes du det er riktig?

– Elsertifikatsystemet gjelder for alle typer fornybar kraft, og på vannkraftsiden kommer det en god del i Norge. Så vi forventer at en betydelig andel kommer i Norge totalt sett, men det vil være mer i Sverige enn i Norge, sier han.

Nå blir prosjektplanene lagt i arkivet.

– Hvis forutsetningene skulle endre seg en gang i fremtiden, kan materialet brukes igjen. Men det er ikke noe vi legger til grunn at skjer, sier Rynning-Tønnesen.

Overraskede eierne

Før jul i fjor fikk Statkraft styrket egenkapitalen med 10 milliarder kroner nettopp for å styrke selskapets posisjon innen fornybar energi. I tillegg har regjeringen gjort grep for å gjøre like utbygging av vindkraft like lønnsomt som i Sverige.

– Jeg er både skuffet og overrasket. Vindkraft er en viktig del av satsingen på fornybar energi i Norge. Regjeringen har lagt til rette for slik satsing gjennom et bredt sett av virkemidler, blant annet bedre avskrivningsregler for vindkraft og harmonisering av regelverket i Norge og Sverige, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

Næringsdepartementet ber Statkraft-styret om en begrunnelse for hvorfor vindkraftprosjektene er stanset.

– Vindkraftprosjektene i Fosen og Snillfjord var en sentral del av Statkrafts strategiplan frem mot 2018. Det var derfor også en viktig del av grunnlaget for selskapets henvendelse om kapital i fjor. Jeg registrerer at styret i Statkraft nå har besluttet å stanse planleggingen av vindkraft i Midt-Norge. Det er en beslutning som styret har ansvar for, sier næringsminister Monica Mæland (H).

Vil beholde pengene

På pressekonferansen hadde Rynning-Tønnesen følgende kommentar til at Mæland sier hun ble overasket over avgjørelsen.

– Vi har hatt tett kommunikasjon i forbindelse med styremøtet som ble avsluttet sent i går ettermiddag. Men det er klart at vi beklager at vi ikke finner lønnsomhet i prosjektet, og vi forstår veldig godt at også vårt eierdepartement synes det er beklagelig.

– Har dere opplevd politisk press for å bygge ut?

– Vi har hatt stor støtte både hos OED og vårt eierdepartement NFD for å få det til. Men det har vært full respekt for at selskapet styre fatter investeringsbeslutningen.

– Vil dere betale tilbake kapitalinnsprøytingen?

– Vi har en stor investeringsporteføljge utover det som dreier seg om vindkraft i Norge og Sverige. Vi oppgraderer vannkraftverkene i Norge for 12 milliarder kroner, og vi har en rekke andre prosjekter vi kommer til å gjennomføre, sier Statkraft-sjefen.

– Overraskende

Statkrafts beslutning om å droppe vindkraftparkene på Fosen vil føre til at hele 1000 megawatt vindkraft ikke blir bygget ut, påpeker Andreas Thon Aasheim i vindkraftforeningen Norwea.

Det tilsvarer 3,5 TWh elektrisk kraft, eller rundt regnet 3 ganger Drammens årlige forbruk av strøm.

– Statkrafts beslutning er overraskende. Samtlige vindkraftprosjekter på Fosen var avhengig av at kraftlinjen mellom Namsos og Storheia ble bygget. Jeg kan vanskelig se at det kan bygges ut vindkraft på Fosen nå, sier Aasheim til Teknisk Ukeblad.

Les også: Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Trenger kraftledning

Den 12 mil lange høyspentledningen mellom Namsos og Storheia, som Statnett skulle bygge, blir med all sannsynlighet droppe som følge av Statkrafts beslutning. 

Det utløser en kalddusj for Trønderenergi og NTE, som sammen med Statkraft og Agder Energi skulle bygge ut vindparkene Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan på Fosen.

De to vindparkene Statkraft og Agder Energi planla i Snillfjord blir også skrinlagt. Trøndelag går dermed glipp av store vindkraftinntekter.

Arbeidsplasser

– Totalt sett ville vindkraftutbyggingen på Fosen vært den største investeringen i fastlandsindustrien på mange, mange år. Bare Fosen-prosjektene kunne utløst opp mot 100 arbeidsplasser. I byggeperioden ville vindparkene utløst tusenvis av årsverk, sier Aasheim til Teknisk Ukeblad.

Vindkraftprosjektene i Midt-Norge ville hatt en verdi på mellom 10-12 milliarder kroner. I tillegg kommer kraftlinjen, som ville kostet mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge Aasheim.

Nye muligheter

Norwea mener at myndighetene ikke har fått gjort tilstrekkelige grep raskt nok for å ta ny, fornybar strømproduksjon i bruk. De nye avskrivningsreglene er ennå ikke formelt vedtatt, de skal blant annet behandles av ESA før de vedtas av Stortinget.

– Støtteregimet vårt, sertifikatmarkedet, gjennomgår en stor overhaling med lovendringer både i Sverige og Norge. Sammen med fortsatt usikkerhet om endringer i skatteregler for vindkraft, er det ikke den enkleste situasjonen å investere milliardsummer i, sier Aasheim.

Selv om avgjørelsen er en kalddusj for vindkraft-tilhengere i Nord-Trøndelag, mener vindkraftforeningen at situasjonen nå gir andre vindkraftutbyggere nye muligheter.

– Andre aktører har fortsatt mulighet til å få realisert sine prosjekter innenfor sertifikatmarkedets rammer. Fosen og Snillfjord var svært gode prosjekter, samtidig var de ekstremt komplekse, sier Aasheim i Norwea.

Les også: Nå tester de flyvende vindkraft på Lista

Politikk ikke nok

Årsaken til at Statkraft ikke vil investere i Fosen- og Snillfjord-prosjektene i Midt-Norge er lavere kraft- og elsertifikatpriser i Norden, som gjør at  prosjektene ikke er lønnsomme.

– At Statkraft ikke går videre med Norges største vindkraftprosjekt på Fosen viser at det ikke er nok å ha en politikk for å bygge ut fornybar energi. Det blir hverken fornybarutbygging eller grønt skifte hvis ikke den nye strømmen tas i bruk for å fase ut den fossile halvparten av Norges energibruk, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.

Les også: Staten har brukt 750 millioner på havvind - fortsatt har vi ingen havvindpark