ENGASJERT: Cato Kjølstad, daglig leder i Nobio, Norsk bioenergiforening. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Staten frykter tapte inntekter

  • Industri

Cato Kjølstad:

  • Stilling: daglig leder i Norsk Bioenergiforening, NoBio
  • Alder: 49 år
  • Sivilstand: Samboer, tre barn. Ett fra tidligere forhold
  • Bakgrunn fra SND og SND Invest
  • Har jobbet i både NHO- og LO-systemet (ikke som tillitsvalgt)
  • Har tidligere representert Nordstrand Arbeiderparti


Han stiller solid innpakket til intervju, daglig leder Cato Kjølstad i Norsk Bioenergiforening (Nobio). Pelletsovnen hjelper lite i den lille bua utenfor Stortinget. Det er rundt ti minus i Oslo, og en perfekt dag for biobransjen til å be om milliardstøtte til varmeproduksjon.

Bransjen har hatt sitt å stri med i det siste. I fjor innførte regjeringen en avgift på biodrivstoff som kverket biodrivstoffabrikken Uniol og selskapet Xynergos satsning på andre generasjons biodrivstoff. Pelletsfabrikker og fjernvarmeselskaper sliter.

– Sverige har 130 TWh bioenergiproduksjon og -forbruk. Vi har 15 TWh. Bioenergi er nå den største energikilden i Sverige, større enn både vannkraft og olje. Det er oppsiktsvekkende. Svenskene har mye skog, men det har vi også. Tilveksten vår er tre ganger det vi tar ut, sier Cato Kjølstad til Teknisk Ukeblad.

Les også: Vil bli kvitt fjernvarme-plikt

Ønsker fornybardepartement

– Hvilke industrielle muligheter ser du for norsk bioenergi?

– Innen 2020 er det realistisk å tilnærmet doble produksjonen og konsumet av bioenergi til 28 terawattimer (TWh). Det står i Åslaug Hagas biostrategi. Hun hadde god marsjfart, men ble dessverre tatt av plakaten. Nåværende statsråd har andre oppgaver som monstermaster og gassanlegg som fortrenger fokuset på biovarme. Norge burde hatt et eget departement for fornybar energi.

– Får du noe gehør for den ideen?

– Nei, ikke i nåværende regjering.

Les også: – Fjernvarme demper kraftkrise

– Må tenke nytt

– Et fornybardepartement ville vel uansett havnet i skyggen av Oljedepartementet?

– Fornybar energi har stort fokus i mediebildet. Jeg tror ikke det ville blitt bortgjemt. Og er det på noe område Olje- og energidepartementet har få byråkrater, er det her. Norge er en olje-, gass- og vannkraftnasjon. Det har gitt oss fryktelig store inntekter som må forvaltes sammen med leverandørindustrien. Men det bør ikke stenge porten for å tenke nytt.

– Xynergo ble nedlagt i høst?

– Det syntes jeg var veldig beklagelig. Stortinget vedtok i fjor en veldig uventet biodrivstoffavgift. De skapte så stor usikkerhet at kapitalaktørene ikke klarte å prise inn risikoen i sine investeringer. Risikoen ble for stor. Det er i veldig stor grad politikerstyrt. Det er fryktelig beklagelig.

Cato Kjølstad, daglig leder i Nobio, Norsk bioenergiforening. Tatt den 25.11.10
FOTO: Kjetil Malkenes Hovland. Kjetil Malkenes Hovland

– Frykter lavere statsinntekt

– Var det en politisk tabbe?

– Det var en tabbe at de la det fram. Men det var ingen tabbe fra dem som foreslo det. Dette ble foreslått fra Finansdepartementet, som også gikk imot avgiftslettelse for flexifuelbiler for tre år siden. Bioetanolen skulle komme seg fram, men ble effektivt stoppet. Det ble velsignet av regjering og Storting.

– Hva er det de har mot biodrivstoff?

– De er redde for at dette markedet skal ta av for fort så staten taper proveny. Du betaler bare moms på bioetanol. Det gir lavere avgiftsinntekter til staten. Det er det de frykter. Torgeir Micaelsen (Ap) og Heikki Holmås (SV) foreslo rabatt på kjøp av slike biler, men ble innhenta av Finansdepartementet begge to. Rabatten ble redusert til 10 000 kroner. Det hele ble en flopp. Vi ønsker heller økte grønne skatter.

Les også: Lagrer varme i gruver

– Noen satser fortsatt

– Er det lenger noen vits i å satse på biodrivstoff i Norge?

– Det er fortsatt noen virksomheter som satser på dette. Weyland i Bergensområdet utvikler for eksempel teknologi for eksport. Borregaard har laget andre generasjons biodrivstoff siden 30-tallet og satser videre. Statoil jobber fortsatt med bioalge-drivstoff.

– Hvorfor begynte du å jobbe med bioenergi?

– Jeg har jobbet med dette i fire-fem år nå. Jeg jobbet innenfor politikk, finans og interesseorganisasjoner, og så ønsket jeg å jobbe med fornybar energi.

Les også: Byen er den nye gruven

– Stort potensial

– Hvor mange er sysselsatt i Nobios medlemsbedrifter?

– Vi har ingen god oversikt, men har fått Østlandsforsking til å regne på det. Man regner med rundt 300-400 arbeidsplasser per ny terawattime bioenergi. Det er ganske mye. Skogsforvaltningen kommer i tillegg.

– Så et norsk mål på rundt 30 TWh tilsvarer opptil 12 000 arbeidsplasser?

– Ja. Vi kommer nok ikke opp på svensk nivå med det første, men det er et potensial her.

Les også: – Varmepumpe slipper ut like mye CO2 som oljefyr

Fjernvarmens fallende finansiering

– Det er lagt mye fjernvarme– er dette et eventyr for bransjen?

– Det er ikke et eventyr. Tendensen det siste halvåret er at investeringene synker. Søknadene til Enova går kraftig ned. Eierne tjener ikke penger. Energiselskaper med fjernvarmedøtre gjør mer lønnsomme investeringer eller lar utbyttet fortrenge investeringer. Mellomstore selskaper mangler lønnsomhet og finansiering.

– De får ikke lån?

– Nei. Dermed investeres det ikke nok. Det er derfor vi jobber med «varmeenergipakken». Støttenivået fra Enova må jekkes opp.

Les også: Fjern oljefyrene, behold panelovnene!

Bransjens ønskeliste

«Varmeenergipakken» er et forslag om 1,25 milliarder i økt støtte til fjernvarme, lokale energisentraler som flere bedrifter kan dele på, og pelletsovner til private. Støtten vil utløse en mengde gryteklare prosjekter og redusere strømforbruket i Norge, mener Kjølstad.

– Hvis du ser på energikonsumet i Norge på cirka 225 terawattimer pluss/minus, så utgjør biovarme om lag 15 terawattimer. Det er en lav andel. Hver vinter får vi en effektkrise i systemet så strømprisene blir fryktelig høye. Man bør bygge mer fjernvarme og lokale energisentraler og gi støtte til dem som vil installere pelletsovner hjemme.

Les også: 40 % av fjernvarmen var fossil

– Kan løse krisen

– Vil det løse krisen i Midt-Norge?

– Det kan løse krisen for Bergen og omland, og det kan løse krisen for Midt-Norge. I Trondheim by er det mye fjernvarme. Hadde de ikke hatt det, ville krisen i Midt-Norge vært enda større. I Midt-Norge ellers er det lav andel av varmeenergi, biovarmeløsninger og fjernvarme. De kommer i en skvis hvor de er veldig strømavhengige.

– Hva hadde skjedd i Oslo uten fjernvarme?

– Da ville vi vært i samme situasjon som Bergen var i forrige vinter og er på vei inn i nå. 30 prosent av varmeenergikonsumet i Oslo dekkes av fjernvarme. Det er en veldig stor andel. Hafslund fjernvarme sørger for at vi slipper disse effektkrisene.