I begynnelsen av august skal den tekniske løsningen Evote for å avgi stemme elektronisk over internett være klar.
Da må alt fungere som det skal, både med hensyn til brukervennlighet og bakenforliggende kryptering og opptelling av stemmene i de ti forsøkskommunene i høstens fylkestings- og kommunevalg.
Kontrakt
Eksperter utenfor prosjektet skal sjekke om teknologien er god nok og om valg over nettet fungerer godt nok til at ordningen kan bli tatt i bruk som et ordinært valgsystem.
Tidligere denne måneden inngikk Kommunaldepartementet en omfattende kontrakt til sju millioner kroner om evaluering av E-valgprosjektet. Institutt for samfunnsforskning (ISF) leder arbeidet, som i realiteten blir et forskningsprosjekt.
Ungdom og funksjonshemmede
– Vi skal se på den demokratiske effekten, blant annet om ungdommenes valgdeltakelse endrer seg og om systemet fungerer tilfredsstillende for funksjonshemmede, sier forsker Signe Bock Segaard ved ISF.
Hun skal lede evalueringen og har med seg på laget Uni Rokkan-senteret, Norsk institutt for by- og regionforskning, Norsk regnesentral og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Vi kommer også til å se grundig på prinsippet om hemmelig valg blir ivaretatt, sier Segaard til Teknisk Ukeblad.
Amerikanske eksperter
I tillegg skal eksperter fra International Foundation for Electoral Systems i Washington se på om stemmeopptellingen blir effektiv med elektronisk valg.
– Her er det flere kontroversielle temaer, og dette blir spennende arbeid, sier ISF-forskeren.
USA og Europa
Spennende er også de teknologiske løsningene, skal vi tro interessen fra internasjonale eksperter på området. På eget initiativ, og uten honorar, har tre forskere fra Europa og USA ønsket å gå systemet etter i sømmene.
– Melanie Volkhammer fra Tyskland og Olivier Speicher fra Sveits har bedt om å få sjekke løsningen. De har fått tilgang til all designdokumentasjon som i detalj viser hvordan kryptoprotokollen er implementert, sier Christian Bull, som har ansvaret for sikkerhetsløsningene i E-valgprosjektet. Resultatene skal være klare i september, men allerede har ”dugnadsgjengen” vist seg jobben verdig:
– De oppdaget feil i et kryptobibliotek fra en tredjepartsleverandør, tok kontakt med utviklerne og sørget for få den rettet, sier Bull. Han understreker at feilen mest er av akademisk interesse og ikke ville medført noen sikkerhetsglipp under høstens valg.
Granskning
Fra Universitetet i Luxembourg har en ledende forsker på elektronisk valg, Peter Ryan, bedt om å kunne foreta en tilsvarende gransking av løsningen.
Kryptologien må være mer enn ett hundre prosent på plass for å hindre innsyn og sikre hemmelig valg.
Bestilling
Prosjektet har også bestilt en gjennomgang av systemene for å avdekke eventuelle mangler. Barry Schoenmacher ved Universitetet i Neumegen har ry på seg for å være en kanon på krypto og e-valg.
– Sammen med professor David Wagner ved Universitetet i Berkley skal han ta et teoretisk blikk på protokollen for å se at kryptologien holder mål, sier Bull.
Her kommer regningen på noen hundre tusen kroner.
Stort budsjett
Mens utviklingsarbeidet har sluppet billig unna, koster det sju millioner skattekroner å få sjekket hvilken effekt elektronisk valg faktisk har på demokratiet.
– Det er et stort budsjett, men står i forhold til omfanget på det departementet ønsker evaluert. Med en frist til høsten neste år har vi kort tid på oss. Derfor må vi trekke inn mange forskere. I tillegg er det kostbart å drive datainnsamling med fokusgruppeintervjuer og observasjonsstudier, forklarer Signe Bock Segaard ved ISF.
Les også: Tung ekspertise sjekker e-valget
