Mengder av informasjon via mange display på en skipsbro. Med ny standard kan utstyr fra flere leverandører integreres og presenteres enklere. (Foto: Rolls-Royce)

SKIPPER

Snart kan også store skip føres av bare én person

Ny teknologi fjerner behovet for å ha flere på brua.

FARTSLOGGER

  • Gir informasjon om skipets fart i alle retninger: fremover, bakover og sideveis. Overvåker skipets fart både gjennom vann og over havbunnen.
  • Fartsmåling er påkrevd av IMO (International Marine Organization) for alle handelsfartøy, militærfartøy og enkelte ferger.
  • Informasjonen brukes inn mot kartsystem, antikollisjonssystemer, fartsavlesning og måling av seilt distanse.
  • Siden alle fartøy er utstyrt med slik teknologi har man også kontroll på andre fartøys fart og posisjon.

EKKOLODD

  • Dybdemåling ved hjelp av lydbølger.
  • Ekkoloddene kan ha flere sensorer slik at kapteinen kan få nøyaktig informasjon om dybden under forskjellige deler av skipet.

Mer og mer navigasjons- og sikkerhetshjelpemidler integreres og kan vises på en skjerm.

Dermed er det ikke behov for å ha flere på en skipsbru til å følge med på alle instrumenter.

– En ny standard for integrasjon av utstyr og systemer kom i fjor. Dermed skal det være «plug and play» for å sy sammen alle nødvendige instrumenter til ett system, sier Paul R. Connelly, teknisk direktør i Skipper.

Skritt på veien

Selskapet har utviklet en ny type ekkolodd for dybdemåling og sensorer for fartsmåling som kan integreres med skjermer og utstyr fra de store leverandørene.

Utstyret er nå sertifisert og den integrerte systemversjonen sertifiseres nå av DNV GL.

– Dette kan være første skritt på veien til at større skip kan føres av bare en person, sier Connelly.

I EU-prosjektet Munin, jobbes det for førerløse skip. Marintek og Aptomar er med. Der er målet å få til både tekniske og regulatoriske endringer som gjør prosjektet realiserbart innen 10 år.

– Da er det naturlig å gå via en-mannsbruer, sier Connelly.

Les også: Rolls-Royce får designpris for skipsbru

e-Navigasjon. Elektornisk kart og annet elektronisk navigasjonsutstyr om bord på skip. Skip skipsbro
Kart og radar med hver sin skjerm. Flere andre kommer i tillegg på et større handelsfartøy. Det er vanskelig for en person å ha oversikt. Kystverket

Interesse for integrasjon

Skipper har vært i kontakt med alle de store brosystemleverandørene, blant dem Kongsberg, Rolls-Royce og internasjonale aktører.

– Interessen for å sy våre instrumenter inn i deres systemer er svært stor. Da kan informasjon fra alle typer instrumenter, både radar, navigasjon, motor, AIS, fart- og dybde samles i ett display, sier Connelly.

Det er praktisk for en styrmann eller kaptein som kan veksle mellom skjermbilder eller ta fram bare den informasjonen han eller hun trenger i øyeblikket.

Det blir også enklere å filtrere ut uønsket informasjon og få opp bare de aktuelle alarmer.

I hurtiggående fartøy med lite plass i førerhus er det om å gjøre å spare plass og komprimere.

Les også: Batterifergen får ikke nok effekt - må stå over avganger hver dag

Sensorene som sender data opp på brua er montert under skroget rett bak baugen. Deler av elektronikken sitter i sensorene. Data går i kabler til en boks, og derfra brukes vanlig LAN-kabel for integrasjon med annet utstyr.
Sensorene som sender data opp på brua er montert under skroget rett bak baugen. Deler av elektronikken sitter i sensorene. Data går i kabler til en boks, og derfra brukes vanlig LAN-kabel for integrasjon med annet utstyr. Skipper

Fart og dybde

Instrumentene for dybde- og fartsmåling er påbudt i skip over vise størrelser.

Ekkolodd måler reelle dybder og fartsloggen, som alle skip over 300 tonn må føre, gir korrekt fart i vann og over bakken, ikke bare over bakken som i GPS-systemer.

– Vi er blant de første som produserer dette etter de nye standardene, sier Connelly.

Han har samarbeidet med Noca i Trondheim om utvikling av prototyp og produksjon av kretskort.

Les også: Her manøvrerer de megaskroget på millimeteren

Slår ut billigland

– De har gitt oss nyttige innspill og vært en god samarbeidspartner. De kan mye om komponenters forventete levetid og kan levere elektroniske kretskort i relativt små serier til konkurransedyktige priser.

Salgssjef i Noca, Jon Henrik Singsaas, er svært glad for å bidra til Skippers nye produkter.

– Vi har erfaring med maritime produkter. Vi vet at de må tåle mye risting og tøffe forhold. Vi har også kunnet bidra til at produktene ikke inneholder komponenter som er på tampen av levetiden, sier Singsaas.

Teknisk direktør Peter Connelly i Skipper om bord i forskningsfartøyet til Universitet i Oslo, «RV Trygve Braarud" der det nye systemet er montert.
Teknisk direktør Peter Connelly i Skipper om bord i forskningsfartøyet til Universitet i Oslo, «RV Trygve Braarud Skipper

Kort vei fra test til produksjon

Skipper har handlet mye elektronikk fra Asia og andre lavkostområder. Men for utviklingen av de nye produktene, var kort vei testing, endringer, ny testing og rask produksjon veldig viktig for Connelly.

– Vi er gode på kompliserte produkter i små serier. Det er hyggelig at vi kan konkurrere med lavkostland. Du kan ikke få til så mye testing og prøving om man befinner seg seks tidssoner fra hverandre, påpeker Singsaas.

Les også: «Viking Neptun» er det største skipet de har bygget noen gang

Integreres i skrog

Sensorene for ekkolodd og fartslogger bygges inn i skroget like bak baugen. De monteres i sluser, cirka 100 millimeter i diameter. Dermed kan de byttes ut ved behov, uten å måtte gjøre større inngrep i skipet.

Fra sensorene trekkes kabler opp til en styringsboks på brua. Fra den går det en standard LAN-ledning (nettverkskabel) som man plugger inn i det utstyret man skal integreres med.

Forskningsfartøyet til Universitet i Oslo, "RV Trygve Braarud" måler vannstrømminger i Oslofjorden med Skippers utstyr om bord.
Forskningsfartøyet til Universitet i Oslo, Skipper

Forskningsfartøy

Koblingsboksen i den nye generasjonen er mye mindre. Elektronikk i sensorer og på brua gjør at systemet er lettere å installere og vedlikeholde.

De første systemer installeres i disse dagene blant annet på "RV Trygve Braarud", forskningsfartøyet til Universitet i Oslo.

Her brukes systemet blant annet for å måle strømninger i Oslofjorden.

Les også: Maritim næring står foran en IT-revolusjon, og Norge kan bli flaggskipet