EBS visualisert: Det grå-svarte feltet er dekket på Pir nord. Bagasjen kommer inn i innsjekking i Sentralbygningen som i dag. Derfra går den ned til kjelleren (hovedbagasjesorteringen), videre i egne føringsveier over Jernbane­kulverten og inn i det området vi ser på dette bildet. Fargene skiller mellom fag/leverandører. Bagasjeanlegg: Lys grønn. VVS, innendørs: Rød. Elektroinstallasjoner: Lys blå. (Bilde: Avinor)

GARDERMOEN EARLY BAGGAGE STORAGE

Snart blir bagasjesystemet på Gardermoen enda mer avansert

  • Samferdsel

Bagasjesystemet på Gardermoen

  • Nåværende bagasjesystem ble bygget samtidig med den nye hovedflyplassen i 1997–98.
  • Systemet var da det eneste av sitt slag i verden og kostet over 400 millioner.
  • Frem til 2017 bruker OSL 325 millioner på å oppgradere systemet.
  • Før T2-utbyggingen dekket bagasjesystemet 22.000 m2
  • Leverandør er nederlandske Vanderlande.
  • Totalt 25 personer brukes til å operere bagasjesystemet. I dag er det 4–5 på hvert skift.
  • På det nye systemet blir det 7-8 ekstra personer. Dette er kun de som overvåker og vedlikeholder anlegget, og omfatter f.eks. ikke sikkerhetsfolk.

Kilde: OSL

EBS (Early Baggage storage)

  • Lagring av tidlig insjekket og transferbagasje.
  • Bygges i en hall ved roten av Pir Nord.
  • EBS skal bygges i to faser, og vil få en maksimal kapasitet på 2500 kolli, dvs. tilpasset 35 mill. årlige passasjerer.
  • Minst syv kraner skal stable bagasje i åtte etasjer.
  • Sorteringsdata som må til for å få bagasje i systemet er gyldig i kun 72 timer. Derfor er det begrenset hvor lenge et kolli kan bli liggende.
  • Den nye EBS-en skal idriftsettes før T2 åpner, siden den nye EBS-en også skal være EBS for anlegget i T1.
  • Operativ drift er planlagt fra 01.12.2016.

Kilde: OSL

Teknisk Ukeblad har fått en eksklusiv omvisning i en enorm hall under roten til den nye Pir Nord. Hallen heter EBS eller Early Baggage Storage. Som navnet indikerer er dette et sted for lagring av tidlig innsjekket bagasje.

Første fase skal kunne ta imot 1500 kolli på et 1250 m²/8750 m³ stort område. Den andre fasen er beregnet for en framtidig utvidelse. Da vil hallen bli lager for ytterligere 1000 kolli i hallens resterende 1030 m²/7210 m³.

EBS-en kunne håndtere bagasjebehovet til henholdsvis 28 og 35 millioner årlige passasjerer i de to fasene.

Se video av hvordan bagasjehåndteringen fungerer i dag:

Aldri helautomatisert

Bagasjesystemet til Oslo Lufthavn er avanserte greier, og enda mer avansert skal det bli når det nye bagasjesystemet står ferdig i 2017.

Men Jan Fagernes, som er prosjekteringsleder Baggage Handling System T2 Oslo Lufthavn, tror aldri bagasjetransporten ved OSL kan bli helautomatisert.

– Det vil alltid måtte bli en transport fra sorteringen av bagasjen og ut til det enkelte fly, sier Fagernes.

– Er det vanskelig å erstatte dagens handlere med en kombinasjon av roboter og bånd?

– Ja, det er vanskelig. Det som finnes av løsninger så langt bruker også mannskaper til å følge opp lasting av bagasje med roboter.

Fagernes forteller at bagasjen skal stables i åtte høyder. De to nederste høydene er litt større enn resten, så den høyeste bagasjen lagres der.

– Alle kolli lastes over i kasser, såkalte tubs, og disse sorteres ut til automatiske kraner som plukker opp kassene og plasserer dem i ledige hyller. Hver kran kan plukke ut og lagre 150–180 kolli i timen.

360-graders-guide: Slik har du aldri sett Oslo Lufthavn

Bagasjesjefer i kjelleren: Per Viggo Andersen, fagleder bagasje OSL, og Jan Fagernes, prosjekteringsleder Baggage Handling System T2, trives godt i Gardermoens 22.000 m2 store bagasjeanlegg. Fredrik Drevon

Simulert belastning

I første omgang installerer man sju kraner. Det blir ikke spesielt høy transporthastighet til og fra kranene siden bagasjen i dette lageret ikke er tidskritisk.

Et eget datasystem har oversikt over hvor hvert kolli til enhver tid befinner seg.

– Systemet vil kunne ta automatiske sjekk om bagasje av en eller annen grunn har blitt liggende igjen i EBS. Sorteringsdata som må til for å få bagasje i systemet er gyldig kun 72 timer, så derfor er det begrenset hvor lenge et kolli kan bli liggende.

Når det gjelder kapasiteten som trengs for bagasje som skal inn og ut av EBS-en samtidig, er dette simulert, basert på forventet trafikkbelastning.

Les også: Asfalten på Gardermoen tåler ikke sommervarmen

EBS visualisert: Det grå-svarte feltet er dekket på Pir nord. Bagasjen kommer inn i innsjekking i Sentralbygningen som i dag. Derfra går den ned til kjelleren (hovedbagasjesorteringen), videre i egne føringsveier over Jernbane­kulverten og inn i det området vi ser på dette bildet. Fargene skiller mellom fag/leverandører. Bagasjeanlegg: Lys grønn. VVS, innendørs: Rød. Elektroinstallasjoner: Lys blå. Avinor

Dyrt og bra

Den nye EBS-en skal etter planen være i operativ drift 1. desember 2016. Oppgradering og utbygging av flyplassens bagasjesystem koster totalt 325 millioner kroner.

– Hvilken flyplass i verden er best på bagasjehåndtering?

– Kvaliteten på bagasjehåndteringen varierer stort med størrelsen på flyplassen. De største har flere utfordringer enn de mellomstore, og de mindre flyplassene har ikke behov for så mye automatisering.

Generelt mener Fagernes at de største lufthavnene i Norden er de beste på bagasjehåndtering.

– Arbeidskraften er dyr i Norden, så derfor er det større fokus på gode løsninger som krever et minimum av bemanning på disse lufthavnene.

Les også: Disse flysetene kan spare Norwegian for 55 millioner kroner

Mange har prøvd

Per Viggo Andersen er OSLs fagleder bagasje, avdeling bygg og anlegg. Han minner om at det er to typer fly: Containerbaserte og bulk. Sistnevnte er ofte 737 og får bagasjen levert i traller.

– For flyene som bruker containere er inn- og utlastingen stort sett automatisert. Her ligger bagasje i bokser som tas med inn og ut av flyet. Roboter kan gjøre rundt 85 prosent av lastingen. Resten må gjøres manuelt av handlere.

Andersen mener at denne typen innlasting kan helautomatiseres hvis man endrer design på containerne, men at man på ankomst fortsatt vil være avhengig av at noen håndterer bagasjen manuelt.

– Når det gjelder lasting i traller for bulk, har det vært forsøkt mange metoder, men ingen har løst dette ennå. Her er det en del halvautomatiske løsninger som fungerer i dag.

Andersen tror man også i framtiden vil trenge mennesker til å håndtere bagasjen. Han innser imidlertid at handlernes byrde i dag er betydelig.

– Sammen med handlerne må vi finne løsninger som reduserer belastningsskadene, sier Per Viggo Andersen til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Slik kan de bygge ny pir samtidig som flyplassen går for fullt

Gjør det mulig å sjekke inn bagasjen uten påklistret papirmerking

Gardermoen varmes med kloakk