To personer jobber sammen på hver brannbil. (Foto: Egenes Brannteknikk)

DET STORE BRANNLØFTET

Smartere og mer high-tech: Her bygger de 24 brannbiler for framtida

Tre norske selskaper bygger nå 37 nye brannbiler for den private Gjensidigestiftelsen. Innovative løsninger og HMS-fokus ble høyt rangert. Bilene kan sette en ny standard.

Hvert år bestilles det ca. 40 nye brannbiler til en verdi av rundt 200 millioner kroner til norske kommunalt drevne brannvesen.

Hver brannmester kan i dag skreddersy sin egen brannbil. Det finnes ingen felles normer og krav. Det kan det bli endring på.

Kost-nytte

En analyse viser at lokale brannvesen setter krav til bilene som er vanskelig å oppfylle uten spesialtilpasninger - krav som har liten verdi i et kost-nytte-perspektiv.

– Jeg er overbevist om at det er voldsomt mye penger å spare for de enkelte brannvesen om vi kan finne fram til noen felles spesifikasjoner og krav. Rundt 80 prosent kan være likt og kun 20 prosent lokaltilpassing, sier brannmester i Hallingdal, Dag Botnen, til Teknisk Ukeblad.

Eksempelvis kan man be om vinsj foran og bak med felles kraftuttak. Det er ikke problem å levere, men ekstrakostnaden vil være opp mot 230.000 kroner. 

– Det er sjelden eller aldri behov for det, men tanken er at det kan bli bruk for dette, sier Botnen.

Fritt fram. Hittil har det vært opp til ethvert brannvesen å bestille sin bil med spesialtilpassinger i utstyr og farger. Nå blir det forsøkt standardisert.
Fritt fram. Hittil har det vært opp til ethvert brannvesen å bestille sin bil med spesialtilpassinger i utstyr og farger. Nå blir det forsøkt standardisert. Foto: Egens Brannteknikk

12 store – 25 små

Han er prosjektleder for «Det store brannløftet». Med en bevilgning på 350 millioner kroner setter Gjensidigestiftelsen søkelys på brann.

190 millioner kroner går til 12 nye store brannbiler og 24 mindre «framskutte» utrykningskjøretøy og en dykkerbil.

Bilene leveres av Egenes Brannteknikk i Flekkefjord, Rosendal i Moss og Braco i Lier.

Egenes bygger bilene fra bunnen av, mens de to andre får det meste levert fra underleverandører i Europa og gjør de siste tilpassinger i Norge.

Konkurranse

Nå har 239 brannvesen søkt om å få tildelt nye kjøretøy. En uavhengig gruppe plukker ut vinnerne, som offentliggjøres 18. mai.

Administrerende direktør i Gjensidigestiftelsen, Unn Dehlen, sier at selv om kompetanse er den viktigste ressursen i brannvesenet, og forebygging i mange tilfeller er det mest kostnadseffektive, har stiftelsen etter innspill fra fagmiljøene i brannvesenet vurdert det som hensiktsmessig å løfte brannberedskapen også materielt med blant annet 37 biler.

Takmontert utstyr føres på skinner ned til mannskapet.
Takmontert utstyr føres på skinner ned til mannskapet. Foto: Egenes Brannteknikk

– En av de viktigste grunnene er ønsket om å sette en ny felles standard og å være pådriver for å ta i bruk ny teknologi og fremtidsrettede løsninger, sier Dehlen.

Nødnett-kode

De 12 store brannbilene får termografi-kamera montert på vannkanon.

Mannskapet kan sitte inne i bilen og se gjennom røyk og komme nærmere brannstedet. Ikke minst er dette viktig ved tunnelbranner.

Bilene har også montert kameraer foran og bak og IR-kameraer på sidene som muliggjør fugleperspektiv (birdeye view) inne fra førerplassen.

Botnen er spesielt fornøyd med at de fikk med seg Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på å la flere aktører få kodetilgang til nødnettet.

– Det åpnet for en ny leverandør av kommunikasjons- og kartutstyr. Nå har bilene direkte kontakt med 110-sentralen, nødnett, meldinger, kart og GPS-posisjon til de andre enhetene, sier Botnen.

Plass er frigjort inne i bilene og vekt er spart på grunn av LED-teknologi, elektronikk og flere batteridrevne verktøy.

– Nå trenger vi ikke ha egne generatorer til å drive alt utstyret, sier Botnen.

To personer jobber sammen på hver brannbil.
To personer jobber sammen på hver brannbil. Foto: Egenes Brannteknikk

Selv et frigjøringsverktøy til å klippe inntil 20 tonn er batteridrevet.

HMS

For å ivareta sikkerhet og miljø for brannmannskapet, er bilene utstyrt med en ren og en skitten sone.

Klær og utstyr som er utsatt for røyk, skal holdes unna det rene førerhuset.

Utstyr plassert på taket senkes ned slik at brannfolket slipper å klatre opp.

Inni bilen blir alt utstyr festet. Ifølge Botnen finnes det nok av eksempler på personskader som skyldes løst utstyr under bråstans eller utforkjøring.

Kombinerer teknologier

Egenes Brannteknikk ved Flekkefjord skal levere 13 av de nye bilene, en dykkerbil, seks store og seks av de framskutte enhetene.

Administrerende direktør Stein Asgeir Egenes sier at det har vært inspirerende og utfordrende å være med på å utvikle framtidas brannbiler for lokale brannvesen i Norge.

- Det er på sin plass å standardisere slik det gjøres nå. Innovasjon har vært viktig og det har inspirert til å ta i bruk mye kjent teknologi, men satt sammen og kombinert, sier Egenes til TU.

Selskapet bygger og leverer brannbiler til alle typer kunder. De meste avanserte leveres til private, deriblant flyplasser. Til de kommunale brannvesen, har det vært enklere biler.

Nå er mye av det mest moderne og kraftige utstyret innarbeidet i standardbilen.

De nye brannbilene har kameraer som sikrer at sjåføren kan se alt rundt bilen. På sidene er det IR-kameraer slik at lys ikke er nødvendig.
De nye brannbilene har kameraer som sikrer at sjåføren kan se alt rundt bilen. På sidene er det IR-kameraer slik at lys ikke er nødvendig. Foto: Egenes Brannteknikk

Oppgraderer via nett

Den største nyvinningen er at bilene er på nett hele tida. Leverandøren har service og oppfølging i 15 år.

– Da er det svært nyttig å kunne følge med på hvordan og hvor mye utstyret brukes. Vi kan også oppdatere programvare herfra, sier Egenes.  

Brannbilene for framskutt tjeneste er under 3,5 tonn og kan dermed kjøres med vanlig sertifikat. Likevel får de det mest viktige redningsutstyret, samt høytrykkskanon som kan sprøyte både vann, skum eller en kombinasjon.

Med 250 liters tank er det nok til å holde nede en brann eller hindre spredning.

Ifølge Egenes klarte en slik framskutt enhet i Larvik å slokke en bilbrann og hindre den i spre seg til hovedhuset. Den kom fram 2,5 minutter før hovedbrannbilen.

– Uten den framskutte bilen, hadde mest sannsynlig hele boligen gått med, sier Egenes.

I Flekkefjord bygges hver brannbil i Brannløftet opp fra grunnen. Bare motor og chassis kommer fra Scania.
I Flekkefjord bygges hver brannbil i Brannløftet opp fra grunnen. Bare motor og chassis kommer fra Scania. Foto: Egens Brannteknikk

Kunnskap og kjøretøy

Hvert år brenner det for fire milliarder kroner. Det er rundt 200 utrykninger i døgnet og i snitt dør det en person i brann hver sjette dag.

– I tillegg til mannskapenes kunnskap, trening og erfaring, er brannbilen et av våre aller viktigste redskaper i kampen mot flammene. De bør være optimalt utstyrt og rigget uavhengig hvor i landet man befinner seg, sier Botnen.

Prosjektet har også utarbeidet en felles profileringsplan, slik det allerede finnes for politi og ambulanse.

– Gjenkjennelse av utrykningskjøretøy er viktig. I dag er det både gule og røde brannbiler, ingen med refleks. Nå har vi landet på en felles rødfarge, sjakkmønstret refleks og blålys. Vi er i dialog med Statens vegvesen for å få det godkjent som en standard, sier Botnen.

Rask respons

Tekniske krav - store brannbiler (utdrag):

  • Ikke spesifikk på HK/effekt - krav til akselarasjon og framdrift i bratte bakker
  • Automatgir
  • Dobbeltkabin med tre røykdykkerplasser
  • LED-lys i skap
  • 360 graders arbeidslys
  • Tetra-terminal med kartverk og kobling til sentral
  • 360 graders "birdview"
  • Brannpumpe med min. 2 000 l/min ved 10 bar. 
  • Farge RAL 3000

De 25 mindre brannbilene veier alle under 3,5 tonn, men inneholder det mest nødvendige, det vil si både høytrykks slokkeutstyr, redningsverktøy og førstehjelpsutstyr.

– Ideen er å ha bilene raskere ute på brann- eller ulykkesstedet. Enten bilen er passert på brannstasjonen, spredt geografisk eller ruller, er tanken at de minuttene den enkle bilen kan komme fram, vinnes mye – enten i form av førsteinnsats, eller å få oversikt, styre og dirigere den større tyrken som er på vei, sier Botnen.

I Norge har Drammen fått god erfaring og i Sverige har de framskutte enheter en rekke steder og ser det som en ubetinget styrking av brann- og redningstjenesten.

Anbudstilpassing

Tekniske krav - framskutte biler (utdrag) :

  • Under 3,5 tonn
  • 2-3 sitteplasser
  • Firehjulstrekk
  • Kart som samhandler med Tetra nødnett
  • Ryggekamera
  • 220 V strømuttak
  • Hengerfest minimum 2,5 tonn
  • Slokkeutstyr: min. ett vannbasert - 5 min slokkekapasitet
  • Farge RAL 3000
  • De framskutte enhetene bygges av Automont as, Egenes as, Rosendahl as, Handicare as, Ferno Norden as, Simarud as og Bertel O Steen. Bilene som det bygges på varierer, men alle er under 3500 kg og har et moderne slukkeanlegg montert. Bilmerker er i hovedsak Mercedes Benz og VW, samt Ford.

Da byggingen av de 12 + 25 kjøretøyene skulle ut på anbud, ble det satt opp utvelgelseskriterier som likner på offentlige anskaffelser.

Ettersom stiftelsen er kjøper var det ikke nødvendig. Det gir likevel en indikasjon på hvordan framtidige kommunale anskaffelser kan skje.

– Det er liten tvil om at det samlet brukes flere millioner kroner årlig på biler som ikke er optimalt rigget og som samtidig er for dyre. En felles norm ville sikret høyeste kvalitet på alle nye biler samtidig som de som bygger bilene måtte konkurrere på pris på en helt annen måte. I dag ser vi ofte at de spesifiserer bilen så spisset at det utelukker leverandører og kan stå igjen med én leverandør. Dette skjønner selvsagt denne leverandøren, og prisen blir deretter, sier Botnen.

Fire satsingsområder

Stiftelsen har i tett dialog med brannvesen og faginstanser som DSB og Forskningsrådet definert fire satsingsområder de mener vil løfte brannvesenet.

– Innenfor materiell er det tydelig definert hva pengene går til, mens innen forebygging er vi i ferd med å kartlegge hvilke områder som skal prioriteres. Det samme gjelder forskning, der Forskningsrådet er i ferd med å sluttføre en kunnskapsinnhenting for å se hva som faktisk finnes av brannrelatert forskning, sier Unn Dehlen i Gjensidigestiftelsen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)