FLERE SMÅKRAFTVERK: Roald Sjo i Norsk Kraft mener at flere kan bygge ut småkraftverk uten hjelp av utbyggingsselskaper, slik som dette småkraftverket i Volda. (Bilde: Trond Gram)
GRUNNEIERE TAPER: Bjørn Lauritzen i Småkraftforeninga mener grunneierne i utkantene er taperne når småkraftaktørene blir større og større. (Bilde: Småkraftforeningen)

Småkraftkampen blir hardere

  • Kraft

Elkem Fornybar Energi og Norsk Grønnkraft fusjonerer, mens Troms Kraft kjøper 100 prosent av aksjene i HydroPool Gruppen AS.

– Vi følte at det var riktig for begge parter å få en større og mer slagkraftig enhet, sier administrerende direktør Rune Skjevdal i Norsk Grønnkraft.

Ved å slå sammen Elkem Fornybar Energi og Norsk Grønnkraft får de en enda sterkere posisjon i småkraftmarkedet, der kampen om fallrettigheter har blitt sterkere.

– Det er riktig at det er hard konkurranse, men det fører til at grunneierne får en større og større del av kaken. Når det er kamp om fallretter, blir det slik at den ene aktøren byr over den andre. For noen år siden var det en helt annen type fall-leieavtaler som ble inngått som kanskje ikke var like gunstig for grunneier, sier Skjevdal til Teknisk Ukeblad.

Bonde på Jæren: – Skal de få ødelegge dette landskapet?

Markedet blir mettet

Dette er den andre småkraftfusjonen i år. HydroPool, som ble etablert for å bygge ut småkraft i samarbeid med grunneiere, fikk Troms Kraft inn som industriell og langsiktig investor. Tidligere har også Kraftpartner og Fjellkraft fusjonert.

– Jeg tror at det er så mange aktører blant de kommersielle utbyggerne at dette markedet begynner å bli mettet. Konkurransen blir tøffere og tøffere. Det gjør det naturlig med en viss sammenslåing og modning, sier Roald Sjo, administrerende direktør i Norsk Kraft, som rådgir grunneiere om utbygging av småkraftverk.

Mange av de beste og mest lønnsomme prosjektene er under utvikling eller allerede bygd ut. Samtidig ser flere grunneiere at dette er noe som kan gjøres i egen regi.

Bygge selv

Sjo mener det er mer lønnsomt for grunneiere å stå for utbyggingen selv fremfor å leie ut fallet til en kommersiell aktør.

– Fortsatt er det et godt forhold mellom kraftpris og rente, og selv om bankene i dag har et høyere påslag på risiko, får grunneierne en håndterbar risiko, Vi har et 30-talls kraftverk under utvikling, som grunneiere gjør i egen regi, sier han.

Les også:

Styrker posisjonene

Småkraftforeninga mener kampen om fallrettene hardner til og opplever at flere kapitalsterke miljøer styrker sine posisjoner i markedet.

Daglig leder Bjørn Lauritzen tror taperne er grunneierne i distriktene, som blir stadig mer maktesløse når storkapitalen ringer på døren og ønsker å ta hånd om fallrettene deres.

– Nå skal jo ordet taper nyanseres. Ikke alle ønsker å bygge ut selv, men det er jo klart at utbyggingsselskapene ikke driver med dette av veldedighet. De priser både egenkapitalen, egeninnsats og så videre høyt og selger seg inn på å overdrive risikoen ved egen utbygging, forteller han til Teknisk Ukeblad.

Han sier at mange grunneiere opplever tidspress fra utbyggerne og at de ikke får hente inn konkurrerende tilbud fra uavhengige konsulenter.

Lauritzen mener at utbyggingsselskapene ikke bidrar med noe som grunneier selv ikke kan leie inn hos konsulentselskaper.

Les også: Ingen større vannkraftverk i sikte