Horisonten bak jærenbonde Jan Bredo Våland skal kles med vindturbiner. - Ødeleggende for jærenlandskapet, mener Våland. (Bilde: Jannicke Nilsen)

– Skal de få ødelegge dette landskapet?

  • Kraft

Høg-Jæren Energipark

  • Vil bestå av 32 vindturbiner à 2,3 MW, og skal etter planen begynne å levere strøm i slutten av 2010.
  • Var et av to prosjekter som rett før jul ble tildelt midler fra Enovas siste pott for investeringsstøtte til vindkraft.
  • Enova begrunnet vedtaket med at Høg-Jæren ga mest energi for pengene i forhold til de fem andre søkerprosjektene.
  • Eies av Jæren Energi AS som i dag består av Norsk Vind Energi AS og Norsk VindPro AS, samt det japanske energiselskapet Eurus Energy Europe.
  • Sistnevnte har kommet inn etter at selskapet fikk konsesjon til å bygge og drive vindparken, og eier i dag 66 prosent av aksjene i Jæren Energi.
  • Tilsagnet fra Enova forplikter utbyggerne til å fatte investeringsbeslutning og ha finansieringsplanen klar innen midten av juni.

Vindkraft i Norge

  • Snaut 1,2 TWh vindkraft i drift eller under bygging i Norge.
  • Det er gitt rettkraftig konsesjon til 3 TWh vindkraft som ennå ikke er realisert. Hovedårsaken er manglende rammebetingelser som gjør det ulønnsomt for selskapene å bygge ut.
  • NVE har gitt konsesjon til utbygging av cirka 6,2 TWh. Av dette er 4,2 TWh omgjort til rettskraftige konsesjoner etter klagebehandling hos Olje- og energidepartementet, mens 2 TWh ikke er endelig avgjort.
  • Regjeringens mål om 3 TWh vindkraft i 2010 blir ikke nådd innen fristen.
  • I fjor startet NVE behandlingen av 37 nye vindkraftmeldinger og 15 konsesjonssøknader. 22 nye utredningsprogram for vindkraft ble fastsatt.
  • 30 folkemøter og 30 møter med lokale og regionale myndigheter ble avholdt i 2008 for at alle parter skal bli hørt.
  • Totalt 130 vindkraftsaker (totalt 60 TWh) er nå til behandling eller venter på å bli tatt i behandling hos NVE.


Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

JÆREN: Den gamle riksveien over Høg-Jæren er nedsnødd. Vi klatrer over gjerder, vasser over vått heilandskap, snø, myr og vann for å komme bort til morenen hvor en av de 32 vindturbinene i planlagte Høg-Jæren Energipark skal stå.

De harde snøfnuggene blåser vannrett bortetter det jærske landskapet.

– Her blåser vinden 8,5 meter per sekund, turbulensen er minimal og utformingen av landskapet ligger godt til rette for god vindkraftproduksjon, forklarer daglig leder og styremedlem Lars Helge Helvig i Jæren Energi.

Før jul vant utbyggerne av Høg-Jæren Energipark i Rogaland konkurransen om Enovas vindpott for andre gang. En gammel tildeling av investeringsstøtte på 218 millioner kroner ble økt til 352 millioner. Det er ifølge aktørene nok til å sette spaden i jorda.

Dermed er sjansen stor for at vindparken på Høg-Jæren er den neste vindkraftparken som vil se dagens lys i Norge.

Her i dette morenelandskapet skal Høg-Jæren Energipark ligge. Parken vil bestå av 32 vindturbiner à 2,3 MW.
Her i dette morenelandskapet skal Høg-Jæren Energipark ligge. Parken vil bestå av 32 vindturbiner à 2,3 MW. Jannicke Nilsen

Dobbeltseier

– Det føles som om vi har jobbet med dette prosjektet siden tidenes morgen. Lettelsen var stor da vi på nytt fikk prosjektet igjennom nåløyet. Vi måtte si i fra oss det opprinnelige støttetilsagnet da vi søkte Enova om å få mer i investeringsstøtte, og da var det ekstra gledelig at Enova nok en gang vurderte Høg-Jæren som det beste prosjektet, sier Helvig.

Sju kandidater var med i konkurransen om investeringsmidlene. Få dager før Enova offentligjorde sin beslutning steg spenningen enda noen hakk.

På tampen av Enovas søknadsbehandling ble det kjent at fem naboer og berørte grunneiere hadde klaget Enovas støttetildeling inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Årsaken er motstand mot den planlagte vindparken, selskapene bak prosjektet og måten Enova har gått fram når de har tildelt investeringsstøtte.

Vind i motvind

En av disse er nærmeste nabo til vindparken, Ingolf Helland:

– Vi er veldig misfornøyd med at det offentlige øremerker så store summer til ett firma. Ingen andre har fått vært med å gi tilbud om å bygge på denne lokaliteten, og det aksepterer vi ikke, sier Ingolf Helland. Helland har nektet Jæren Energi å bygge ut på eiendommen hans. Nå vil han også gå rettens vei for å få plassert de planlagte turbinene lengre unna eiendommen enn utbyggerne ønsker.

KLAGER TIL ESA: Grunneier Ingolf Helland er misfornøyd med at myndighetene øremerker flere hundre millioner til kun ett firma. - Ingen andre har fått vært med å gi tilbud om å bygge på denne lokaliteten, og det aksepterer vi ikke, sier han.
KLAGER TIL ESA: Grunneier Ingolf Helland er misfornøyd med at myndighetene øremerker flere hundre millioner til kun ett firma. - Ingen andre har fått vært med å gi tilbud om å bygge på denne lokaliteten, og det aksepterer vi ikke, sier han. Jannicke Nilsen

Motstander

Jæren-bonde Jan Bredo Våland har også signert Esa-klagen. For det første er Våland motstander av vindkraft som energiform.

For det andre er han sterkt kritisk til hvordan Jæren Energi gikk fram da 15 grunneiere skulle signere avtalen som ga energiselskapet tillatelse til å oppføre vindturbiner, veier og drive anleggsvirksomhet på eiendommene deres.

– Skal vi ofre Jæren-naturen for en kraftproduksjon det ikke engang er behov for? Skal vi ofre naturlandskapet for å eksportere energi på skattebetalernes regning? Denne vindparken vil være en ulykke for hele Jærens befolkning, mener Bredo Våland.

Les også: Høg-Jæren vant vindpotten

Høyt konfliktnivå

Konfliktnivået rundt vindkraftbygging i Norge har aldri vært høyere.

I øyeblikket behandler Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) 130 vindkraftsaker tilsvarende hele 60 TWh vind.

Det er ifølge direktoratet langt flere enn det er realistisk å bygge ut. Mindre enn en tredjedel av planene vil noen gang ende i en utbygd vindpark, skal vi tro signaler fra NVE.

Visuelle problemer

Det norske sentralnettet rommer plass til maksimalt 20 TWh vindkraft fram til 2025, viser NVE og Enovas mulighetsstudie for vindkraft som ble offentliggjort før jul.

At det er politisk ønskelig å bygge ut så mye vindkraft, er heller ikke avgjort. Det store antallet vindkraftsaker skaper imidlertid store konflikter lokalt og regionalt.

De største konfliktene er om visuelle virkninger av vindturbinene. Folk ønsker ikke at de skal få dominere landskapet i sitt naturmiljø.

For mange prosjekter

– Så mange søknader skaper et unødvendig høyt konfliktnivå. Derfor er det viktig å få avklart hvilke prosjekter som er realistisk å gjennomføre og hvor mye vindkraft som er realistisk å bygge ut. Ikke minst for å avklare spørsmålet om hvordan de aktuelle arealene i kommunen skal brukes i framtiden, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE.

Selv om NVEs konsesjonsavdeling har fått øket bemanningen betydelig de siste årene, vokser søknadsmengden i minst like stor fart.

I fjor ble 37 nye vindkraftmeldinger og 15 konsesjonssøknader tatt til behandling. Men bare sju saker ble utkvittert fra direktoratet i 2008 - fire avslag og tre konsesjoner. Hver sak tar mange år å få gjennom systemet.

MOT VINDKRAFT: Jæren-bonde Jan Bredo Våland er motstander av vindparken, men har signert grunneieravtalen som gir utbyggerne tillatelse til å bruke eiendommen hans i forbindelse med vindparken. Det angrer han på.
MOT VINDKRAFT: Jæren-bonde Jan Bredo Våland er motstander av vindparken, men har signert grunneieravtalen som gir utbyggerne tillatelse til å bruke eiendommen hans i forbindelse med vindparken. Det angrer han på. Jannicke Nilsen

Konfliktene fortsetter

– Det er et generelt høyt konfliktnivå i de fleste vindkraftsaker, og det kommer til uttrykk ved at de aller fleste vedtak blir påklaget til Olje- og energidepartementet og får endelig avgjørelse der. Det gjelder både vindkraftprosjektene som får konsesjon og de som blir avslått, forteller Flatby.

Mange konflikter fortsetter lenge etter at vindkraftutbygger har fått alle nødvendige tillatelser til å bygge ut. Høg-Jæren Energipark er intet unntak.

Tonen til Jæren-bonden er uforsonlig. I stua i huset på Nærbø viser Våland fram kontrakten som han signerte i 2004.

– Ja, jeg signerte grunneieravtalen. Men jeg har forandret mening siden den gang. Jæren Energi skisserte hver setning i den avtalen, grunneierne har ikke fått flyttet så mye som et komma. Dette minner mer om en husmannskontrakt, sier Våland.

Les også: Vindfrustrasjon i Midt-Norge

Slakter avtale

Advokat Odd Netteland har studert avtalen som gir Våland en engangsutbetaling på 50 kroner per installert kW, samt et årlig vederlag på 1 prosent av turbinens inntjening. Han levner innholdet liten ære.

– Kontrakten minner meg om tidlig i forrige århundre før konsesjonslovgivningen ble innført. Da ble folk lurt til å gi fra seg vannfallrettighetene på et tidspunkt hvor de verken hadde oversikt over verdiene, lengden på utnyttelse eller vederlagsgrunnlaget. Jeg har kunnskap om andre typer kontrakter som gir mye bedre vederlag enn dette, sier Netteland.

Likevel vil ikke Våland si noe om han vil gjøre noe for å trekke seg ut av avtalen.

Han mener ulempene ved å bli stående utenfor vindparken blir høyere, dersom den uansett blir bygget.

– Fikk god tid

Lars Helge Helvig er grunnleggende uenig i Vålands framstilling av saken. Han sier det gikk tre år fra Våland første gang fikk se kontrakten til han signerte.

I tillegg har de tilbudt Våland å kansellere avtalen, noe han har avslått.

– Avtalene er korte og skrevet i et folkelig språk, som vanligvis blir godt mottatt hos grunneierne. Betingelsene er, etter det vi vet, de beste på den tiden avtalene ble inngått. Grunneierne får en andel av prosjektets brutto inntjening. Det er riktig at vi ikke ønsker for mange endringer på våre grunneieravtaler. Det er fordi vi ønsker mest mulig like avtaler fra prosjekt til prosjekt, sier Helvig.

Positiv til vind

Langt fra alle de 15 grunneierne kritisk til vindparken. Helge Lode eier 8-9 prosent av jorda som vindparken vil ligge på. Selv får han to turbiner på eiendommen.

– Jeg synes det er positivt at den vinden som blåser her oppe kommer til nytte. Jeg kjøpte jorda i 1950 og ser ikke helt hva annet den kan bli brukt til. De jeg snakker med på Jæren er positive til vindparken, selv om noen er redde for at det kommer altfor mye folk hit for å se på vindmøllene og dermed skremme dyra. Men jeg ser ikke det store problemet. Jeg synes det er fint at kvigene blir vant til folk, sier Lode.

Grunneierkontrakten synes han er grei nok, selv om han tror folk som inngår lignende kontrakter i dag kommer bedre ut av det enn ham.

– Den gang vi signerte var det noe av det bedre man kunne få. Det er bare slik det fungerer, ting endrer seg og det får man godta, sier Lode.

- Det føles som om vi har jobbet med dette prosjektet siden tidenes morgen, sier daglig leder Lars Helge Helvig i Jæren Energi AS og styreleder Rune Hersvik i Norsk Vind Energi AS. Men vindparken er fortsatt omstrid i deler av lokalmiljøet.
- Det føles som om vi har jobbet med dette prosjektet siden tidenes morgen, sier daglig leder Lars Helge Helvig i Jæren Energi AS og styreleder Rune Hersvik i Norsk Vind Energi AS. Men vindparken er fortsatt omstrid i deler av lokalmiljøet. Jannicke Nilsen

Fornybar oljeby





Lars Helge Helvig og styreleder Rune Hersvik trasker over våte jorder og klatrer over gjerder som skal holde buskapen på plass. Vinden som blåser over landskapet skal gi vindparken en årsproduksjon på 242 GWh.

– Vi jobber med å synliggjøre nettoverdien til prosjektet. Vindkraftproduksjonen vil dekke forbruket til hver tredje husholdning i oljebyen Stavanger, hvis man tar utgangspunkt i et forbruk på 20.000 kwh per husholdning. Vi ser på Høg-Jæren som et første steg på veien mot et lavkarbonsamfunn i regionen. Vi har som langsiktig mål, sammen med Stiftelsen Fornybar Stavanger og forskningsinstituttet IRIS, at Stavanger-regionen skal utløse like mye ny, fornybar energi den i dag bruker av fossil energi hvert år, sier styreleder Rune Hersvik i Norsk Vind Energi AS.

Les også:

– Flest er for

Han er kritisk til hvordan Høg-Jæren Energipark har blitt presentert i mediene.

– Vi synes omtalen av Høg-Jæren Energipark er ubalansert. Man kan få et inntrykk av at prosjektet henger i en tynn tråd på grunn av lokal motstand, når realiteten er at svært mange er positive til prosjektet. Samtlige kommunevedtak har gått i prosjektets favør med ni av ti stemmer, og tre av fire miljøorganisasjoner er for vindparken, sier Hersvik.

Esa-klagen mot Enovas støttetildeling av blir ikke avgjort før tidligst til våren. Enova mener de har sitt på det tørre, og viser til at ESA godkjente utformingen av støtteordningen i 2006.

Heller ikke utbyggerne frykter utfallet av saken.

Håper på Esa

– Vi har et helt avslappet forhold til Esa-klagen. Den er ikke rettet mot oss direkte, men mot Enova. Dersom Esa, mot formodning, skulle være uenige med Enova i at investeringsstøtten er tildelt innenfor regelverket, regner jeg med at departementet får en korreksjon som vil gjelde framtidige støttetildelinger, og at det ikke berører oss, sier Helvig.

De fem klagerne håper imidlertid at ESA erkjenner Enovas støttevedtak dødt og maktesløst, og at Høg-Jæren Energipark dermed aldri blir noe av.

– Vi ønsker å stoppe hele prosjektet. Jeg vet ikke om Esa-klagen fører fram, men det er lov å håpe, sier tidligere lokalpolitiker Jon Arne Silgjerd, som har ført klagen i pennen.

– Ikke alle konflikter kan løses Liv Monica Stubholt, statssekretær Olje- og energidepartementet.

– Ikke alle konflikter kan løses

Statssekretær Liv Monica Stubholt i Olje- og energidepartementet mener vi har en god tradisjon i Norge for å finne fram til kompromisser i arealkonflikter. Men de er ikke alltid mulig å oppnå.

– Vi har hatt arealkonflikter til havs, om fritidsareal, fiskeri, seismikk og reiseliv. Det er en viktig del av vår energi- og miljøpolitikk å finne gode løsninger alle parter kan leve med. Men det finnes saker der dette ikke er mulig, hvor noen er misfornøyd og ikke føler at de når fram, sier Stubholt, og legger til at myndighetene generelt legger stor vekt på at det er støtte til vindkraftprosjekt i kommunen.

Hun viser også til undersøkelser i Storbritannia som viser at konfliktnivået i vindparkens lokale miljø ble kraftig redusert etter at den først hadde kommet på plass.

– Det er en bred, tverrpolitisk ambisjon at Norge som energinasjon skal bidra til utviklingen og overgangen til fornybarsamfunnet. Vind må i denne forbindelsen sees på som en naturressurs Norge har mye av, sier Stubholt.