SKREDSIKRING

Slik skal teknologien ta kontroll over skredene

Et smell – fulgt av et øyeblikk av stillhet. Så begynner det å buldre stygt. Lyden blir kraftigere og kraftigere, før den går over i en susing. Slik beskriver veimester Ola Lyngved i Mesta det kunstig utløste skredet ved riksvei 15 i Gras­dalen mellom Skjåk og Stryn.

– Det kom ikke en eneste støvsky. Snøen var så tung og bløt at den bare rullet ned fjellsiden og la seg i dalbunnen, forteller Lyngved.

Les også: 37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier

Innoverer

Hver vinter sprenger Vegvesenet og deres samarbeidspartnere en rekke snøskavler og fokksnøavsetninger langs de mest skredutsatte veistrekningene i Norge.

Målet er å få skredene til å gå kontrollert før de vokser seg store, og blir til livsfarlige snømasser slik som det mye omtalte skredet som rammet E39 i Romarheimsdalen i Lindås i begynnelsen av mars.

Dynamitt vil fortsatt bli viktig i det skredforebyggende arbeidet, men nå utvider Vegvesenet arsenalet i kampen mot snømassene. I det stille har man testet ut en lang rekke nye teknologier og metoder som skal gjøre det tryggere å ferdes langs norske vinterveier.

Les også: 20 prosent av hovedveiene mellom Oslo og Bergen vil gå i tunnel

Teknologi for forebygging

Sprengningstårn, radar, glidesko, infralyd, time­lapsefoto og avanserte snøsensorer er blant verktøyene som Vegvesenet nå har tatt i bruk.

Se mer informasjon om de ulike tiltakene i bildet øverst i saken ved å holde over de røde punktene.

– Det er en større satsing på skredforebygging enn noen gang. Før var vi avhengig av lokal­kjente som hadde kunnskap om hvor og når skredene ville gå. Med et mer omskiftelig og konkurranseutsatt arbeidsliv, har vi ikke den samme muligheten til å holde på lokalkjente. Nå instrumenterer vi noen av de kjente skred­løpene med avansert teknologi, sier skredekspert og sivilingeniør Tore Humstad i Veg­direktoratet – ansvarlig for fagutvikling innen skredovervåking og varsling av skredfare.

Målet er å få mer kunnskap om snøforholdene oppe i løsneområdene.

Les også: Slik finner du det beste skiføret på nett

Mer treffsikkert

Skredekspert Humstad forteller at beredskapstiltakene blir mer treffsikre med de nye metodene. Den nye kunnskapen legger til rette for mer bruk av aktiv sikring, slik som sprengning med dynamitt eller gassblandinger.

– Vi vil ha mest mulig forutsigbarhet, slik at vi i forveien kan forberede trafikantene og de driftsansvarlige på at skredet kommer. Da kan vi ha beredsskapsapparatet på plass og anbefale omkjøringsveier, sier Humstad.

Skal Vegvesenet sprenge ut et skred, gjelder det å slå til når fjellsiden er mest mulig ustabil, slik at man får størst mulig effekt ut av eksplosjonen.

– Da må vi overvåke skredfaren, fastslår Humstad.

Les også: Utvikleren Petter oppdaget mystisk boks over E16

Sparer penger

Teknologisatsingen koster, men det ligger en økonomisk gevinst i den andre enden hvis man lykkes. Norge har nemlig tradisjon for å bygge seg ut av de verste snøskredutfordringene. Og dette er kostbart.

– Behovet for skredsikring er stort, men det koster å bygge overbygg og tunneler. Noen steder kan et enklere og rimeligere tiltak være det riktige, mens andre steder kan disse tiltakene raskt gi sikring mens man venter på finansiering av dyrere løsninger, sier senioringeniør Heidi Bjordal i Vegdirektoratet.

Bidragsyter Bjørn Haugland: Det blir mye dårlig vær i tiårene fremover

Alpeinspirert

Særlig Østerrike, Italia og Sveits har ligget langt fremme i bruken av teknologi i overvåkingen og forebyggingen. Flere av de nye metodene er hentet derfra. Sikring av infrastrukturen frem til de mange skidestinasjonene har vært en av de økonomiske drivkreftene.

Befolkningstettheten er også større enn i Norge.

– De skredutsatte veiene er mer trafikkerte i Alpene enn hos oss, sier Humstad.

I tillegg til å hente og teste teknologi fra utlandet har Vegvesenet flere egne utviklingsprosjekter. Bølgen av innovative tiltak for å få bukt med skredfaren er delvis finansiert gjennom NIFS – fellesprosjektet Vegvesenet har hatt med Jernbaneverket og NVE.

Les også: Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Samarbeid

I tillegg har etaten siden 2013 hatt en stor satsing sammen med NVE, Jernbaneverket og Meterologisk institutt om Nytt snøskredvarsel lansert . Denne har også ført til økt kunnskap om den løpende skredfaren. Statens vegvesen har bygd opp et korps av rundt 20 utdannete skred­observatører som hver uke patruljerer fjell­heimen, for å undersøke snøforholdene og vurdere skredfaren.

Observasjonene legges inn i den åpne mobilapplikasjon regObs, og vurderes av ei varslingsgruppe med både geologer, hydrologer, meteorologer og fjellførere. Gruppa setter en skredfaregrad som gjengis på nettsiden Varsom.no.

– Med en slik systemtenkning blir vi mindre sårbare for skifte av personell. Vi kan trekke inn fagfolk fra hele landet til å vurdere skredfaren, fordi de relevante opplysningene er tilgjengelige på nett for alle i stedet for bare å finnes inne i hodet på enkeltpersoner, sier Humstad.

Les også:

Bjørvika synker

New York kan få verdens første underjordiske park  

Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder