Som en del av Smarte byer-prosjektet skal 100 boliger bli pilot for smarthustjenester fra Lyse. De får blant annet mulighet til å overvåke og styre strømbruken sin ved hjelp av mobile enheter. Gunnar Edwin Crawford i Lyses innovasjonsavdeling viser her fram strømforbruket på badet hjemme hos seg selv. (Bilde: Ina Steen Andersen)

SMART CITIES AND COMMUNITIES

Slik skal Stavanger skape smarte byer i Europa

Fyrtårn for innovasjonsprosjekt.

Stavanger i Smarter Cities and Communities

  • Stavanger, sammen med engelske Manchester og nederlandske Eindhoven, er fyrtårn for EU-kommisjonens Smart Cities and Communities (SCC).
  • De tre byene har gått sammen om et felles prosjekt, «Triangulum», for å utvikle smarte løsninger innen mobilitet, energi og IKT, for framtidens bærekraftige byer i Europa.
  • Stavanger ble utnevnt som fyrtårn i oktober i år, og i løpet av januar skal den offisielle avtalen inngås.
  • Det er første gang SCC gjennomføres, og i alt tre samarbeidsprosjekter med tre byer i hver er tildelt fyrtårnstatus i SCC. Stavanger er med andre ord én av ni byer i Europa, og den eneste i Norge, som får denne rollen.
  • Bakgrunnen for SCC er at en stor og økende andel av Europas befolkning bor i urbane områder.
  • Skal byene bli bærekraftige, klimautslippene reduseres og luftkvaliteten i byene bli bedre, trengs nye, effektive og brukervennlige teknologier og tjenester, særlig innenfor områdene energi, transport og IKT. 
  • Smart Cities and Communities er en omfattende EU-satsing på innovasjon innenfor Horisont 2020-programmet.
  • Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-20. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa. Norge deltar som fullt medlem.
  • Det femårige smarte byer-prosjektet utløser totalt rundt 200 millioner kroner i tilskudd fra Horisont 2020. 
  • De tre fyrtårnbyene skal utvikle og gjennomføre en rekke tiltak, som så skal overføres til tre følgebyer fra 2017: Leipzig (Tyskland), Praha (Tsjekkia) og Sabadell (Spania).
  • Europas største selskap innen anvendt forskning, tyske Fraunhofer, skal lede prosjektet internasjonalt.
  • Stavanger kommune er prosjektleder for Triangulum lokalt. 
  • Stavangers «Triangulum»-deltagelse er et partnerskap mellom en rekke aktører i regionen. Stavanger kommune samarbeider med Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Greater Stavanger, som er et samarbeidsorgan for næringsutvikling i regionen, og Lyse Energi.

Stavanger, sammen med engelske Manchester og nederlandske Eindhoven, er fyrtårn for EU-kommisjonens Smart Cities and Communities (SCC).

De tre byene har gått sammen om et felles prosjekt, «Triangulum», for å utvikle smarte løsninger innen mobilitet, energi og IKT, for framtidens bærekraftige byer i Europa.

Fra 2015 til 2019 skal Stavanger utvikle, gjennomføre og dele innovative løsninger, som skal bidra til å løse samfunnsutfordringer på veien mot bærekraftige, urbane samfunn i Europa.

Les også: Sjøvann skal gjøre Nasjonalmuseet til et miljøbygg

Oppgraderer gamle bygninger

I tillegg til å være administrator for fyrtårnprosjektet, skal Stavanger kommune levere et konkret bidrag, nærmere bestemt bygningsmasse med behov for oppgradering av energiforsyningen.

De tre bygningene som huser rådhuset, kommuneadministrasjonen og svømmehallen skal få nye energikilder.

– Dette er konkrete bygninger som vi allerede har hatt inne i budsjettene, men som vi nå får oppgradert gjennom prosjektet. Gammel energiforsyning skal byttes ut med nye energibærere, noe som vil redusere CO2-utslippene betydelig, sier Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, til Teknisk Ukeblad.

Les også: Nå kan du få teste hvordan det er å bo i et nullhus

Mer fornybart

Helt konkret vil kommunen bytte ut dagens energiløsninger med mer fornybare kilder. Én av bygningene er i dag helelektrisk, de andre to varmes opp ved hjelp av et mindre varmepumpesystem og gass.

Espen Svendsen, leder for energiseksjonen i Stavanger eiendom, forklarer at den nye hovedenergikilden vil være et større varmepumpeanlegg, med bergvarmesystem.

– Vi driver for tiden med testing av en brønnpark, for å se hva slags muligheter vi har, sier han til Teknisk Ukeblad.

I tillegg vil de bruke en ekstra energikilde for å ta spisslaster.

Les også: Norsk forskningsfartøy skal drive i Nordishavet

Energibesparende vekselvirkning

Kommunen håper at kjøpesenteret Straensenteret og eier Øgreid Eiendom, som ligger veg i vegg med svømmehallen, også vil koble seg på. Dersom Straensenteret vil delta i prosjektet, er planen å dra veksel på varmebehov for svømmehallen, med nedkjølingsbehov for butikker i senteret.

– Å varme opp vann til svømmebassenget er noe av det mest energikrevende for kommunen. En vekselvirkning her vil være svært energibesparende, påpeker Skjørestad.

Her er det også sentralt at det er eksisterende bygninger som skal brukes.

Les også: Derfor klarer ikke Norge kutte utslippene

En generisk gateway blir installert i 100 boliger i prosjektområdet i Stavanger, hvor beboerne får være med og teste ut Lyses smarthusløsninger. Ina Steen Andersen

Bruker strømmåler som utgangspunkt

Energi- og kommunikasjonskonsernet Lyse er med som partner i prosjektet. De benytter Triangulum blant annet til å ta utrullingen av automatiske strømmålere og deres egen smarthusteknologi ett nivå videre.

Lyse skal vise hvordan fiber kan utnyttes til energieffektivisering, hjemmeautomasjon og banebrytende løsninger for videokommunikasjon.

– For oss er det spesielt nøkkelbegrepene energi og IKT som er viktige. Lyse har bein i begge disse leirene, sier Per Fjeld, rådgiver i Lyses innovasjonsavdeling, til Teknisk Ukeblad.

Innen utgangen av 2018 skal alle hus i Norge utstyres med automatisk strømmåler. Lyse har valgt å tilby en generisk gateway til hver husstand i tillegg som vil fungere som en plattform for en rekke tjenester, ikke bare strømmåling.

Les også: Norge dobler pengestøtten til klimafond

Kan overvåke og styre strømbruken

Som en del av Smarte byer-prosjektet, skal 100 boliger i prosjektområdet bli piloter for disse smarthustjenestene, i tillegg til en skole og et sykehjem.

– For Lyse sin del gir dette oss muligheten til å samle inn data om forbruksmønsteret. Vi kan se hvordan strømmen brukes, når den brukes og vi får anledning til å styre belastningen etter kapasiteten i strømnettet. Det er mange nye utfordringer på dette området, et eksempel er om mange i samme gate skal lade elbilen på samme tid, forklarer Fjeld.

For forbrukerne vil denne plattformen blant annet gi dem anledning til å overvåke, styre og fjernstyre eget strømforbruk. Ved hjelp av mobile enheter som mobil og nettbrett, i tillegg til en skjerm fast installert i hjemmet, får de tilgang til data om strømforbruket.

Her kan de se hvor mye elektrisitet som brukes i ulike rom, til ulike tider på døgnet, fra hvor som helst. De vil kunne styre lys og varmekilder ved hjelp av tastetrykk.

Du kan styre og fjernstyre energibruken din fra smarttelefonen. Her får du oversikt over hvor mye strøm som brukes i sanntid, i hvilket rom den brukes og hvor mye som brukes over tid. I tillegg kan du styre en rekke andre smarthusfunksjoner. Ina Steen Andersen
Det er også egne forhåndsinnstilte moduser for når forbrukeren er hjemme og borte, hvor lys og varme justeres etter behovet.

Her kan man også legge inn tidsintervaller for eksempel for oppvarming. Vil du ha det varmt i stua til du står opp, kan dette legges inn i systemet. Da vil tjenesten selv beregne når den må begynne oppvarming, for å ha nådd ønsket temperatur til angitt tidspunkt, og tar blant annet hensyn til temperaturen ute.

På denne måten har forbrukeren tilgang til informasjon som kan hjelpe dem med å redusere energibruken, eller vurdere andre energikilder i rom hvor bruken er høy.

Les også: Utvalg: Det offentlige bør droppe miljøhensyn ved innkjøp

Smarte dører og brannalarm

Teknisk Ukeblad har besøkt Lyses demoleilighet for å se eksempler på teknologi som skal testes i «Triangulum».

Et eksempel er smarte dører, hvor låsen på ytterdøren kan åpnes og lukkes via en applikasjon. Med dørkamera installert kan du se hvem som ringer på og snakke med dem fra en mobil enhet, uansett om du er hjemme eller ei.

Et annet eksempel er brannalarm, som kontakter brannvesenet dersom røykvarsleren piper, og som åpner låsen på døren, slik at brannvesenet kan komme inn.

I tillegg kan den skru av elektriske artikler for å hindre at brannen forverres, dersom det er årsaken, og det er mulig å koble opp kamera slik at brannvesenet kan se hvor i huset det brenner.

Les også: Dette er verdens mest moderne turisthytte

Ny videkommunikasjonsteknologi

Plattformen skal også brukes til løsninger for velferdsteknologi, som Lyse har jobbet en del med de siste årene.

Nå kommer snart deres nyeste løsning, som er et egenutviklet videokommunikasjonssystem kalt «Video for alle», som også inngår i smarte byer-prosjektet.

Et kamera installert på TV-en vil gjøre det mulig for eksempel for brukere og hjemmesykepleien å kommunisere. Målinger som blodsukker, kan ofte gjøres hjemme av brukeren selv, men ved hjelp av videosystemet vil en sykepleier kunne bidra med assistanse.

En trådløs sender i måleutstyret vil også kunne sende data direkte til sykepleieren, som kan registrere resultatet direkte i systemet. «Video for alle» er utviklet sammen med Norsk Telemedisin og skal for første gang presenteres på teknologimessen CES i Las Vegas i disse dager.

Lyses teknologi er her også utpekt som 2015 CES Innovation Award Honoree.

Les også: Slik vil NTNU modernisere arkitektene

Før du går ut smartdøren kan du bruke skjermen til å sjekke hva slags transport du bør bruke, og sette lys og strømbruk i borte-modus. Ina Steen Andersen

Transportplanlegger

«Video for alle» skal bidra til å senke behovet for bilbruk. Målet er å utvikle en løsning som kan hjelpe deg å planlegge det mest hensiktsmessige transportmiddelet.

Basert på hvor du skal, når du skal reise og hva slags vær det er ute, vil Lyse at tjenesten skal kunne foreslå om du bør benytte deg kollektivtransport, leie elsykkel fra nærmeste utleiepool, bruke egen bil eller annet.

Plattformen fra Lyse benytter seg av, bruker en åpen standard, slik at det er mulig for eksterne å utvikle tjenester som kan brukes via gateway-en.

– Denne typen teknologi har lidd mye av at det ikke finnes gode løsninger som går på tvers. Vi vil heller skape broer, sømløse tilnærminger, påpeker Fjeld.

Les også: Her vil Aker bygge Norges høyeste bygning

Elbusser i rute

Rogaland fylkeskommune skal bidra til «Triangulum» ved å gjennomføre et prøveprosjekt med batteridrevne elbusser i rute.

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å være med og utvikle og bruke nye teknologier og metoder som hjelper oss til å gjøre byene våre smartere og mer attraktive å bo og leve i, sa Joachim Weisser i Rogaland fylkeskommune, da Stavanger ble tildelt fyrtårnstatus.

Elbussene blir de første i Norge som går i ordinær rutedrift.

Les også: Nå har Lyse og Altibox lagt fiber til alle landets fylker

Stordataprosjekt

Universitetet i Stavanger (UiS) stiller med fagmiljøer innen nettskyteknologi og «big data». Kompetansen blir sentral både for Stavanger-regionen og for de europeiske samarbeidspartnerne.

Som den eneste av Stavanger-partnerne, skal UiS være i bresjen for et prosjekt som spenner seg over alle de tre deltakerbyene i «Triangulum».

Den viktigste oppgaven blir å bygge opp en nettskyløsning som skal samle inn og behandle data i prosjektet. Ved hjelp av dette verktøyet skal kunnskapen i prosjektet utvikles og deles til resten av Europa.

Kommunen har valgt ut to byakser i prosjektet, nord-sør (Paradis - Hillevåg) og øst-vest (Forus). Disse områdene, som det allerede finnes vedtatte planer for, vil være testområder for partnerskapets løsninger. 

– Vi skal transformere dette området. Det vil skje mye spennende her, og vi håper det kan være med og spre kunnskap og engasjement, sier Skjørestad i Stavanger kommune.

Det er her de to elbussene til Rogaland fylkeskommune vil gå i rute, og de 100 testboligene til Lyse vil rekrutteres fra.

I området vil også Lyse oppgradere fiberkapasiteten til 1 gigabyte per husstand, i tillegg til at de jobber sammen med Zaptec for å bedre ladestrukturen for elbiler i området og bygge ut ladenettet.

Per Fjeld i Lyse påpeker at prosjektet gir en merverdi til innbyggere i Stavanger.

– Vi operere i såkalte levende laboratorier. Det er i realtid med noe som berører mange og innbyggerne må engasjeres. Det gjør prosjektet ekstra spennende. I tillegg er EU relativt rause med finansieringen sammenlignet med støttenivåene i Norge. Vi får ta i bruk og teste enda bedre og nyere metoder enn vi ville gjort på egenhånd. I tillegg kan vi se det i sammenheng, noe som gir en ekstra verdi, påpeker han.

Les også:

På tre uker skulle norske gründere erobre Singapore. Slik gikk det

Fiber på ny sjøkabel kan hindre svensk dataovervåking av nordmenn

Omstridt oppfinner står bak elbil med superbatteri  

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.