Kompetansedirektør Are Turmoo NHO gir oss sine prognoser for utdanning og kompetanse i 2014. (Bilde: colourbox)

NHO

Slik skal kompetanse bygges i 2014

NHOs Are Turmo gir oss sine fem prognoser.

I jula har vi bedt ledere i arbeidslivet om å hjelpe oss å se frem mot det neste året.

Her gir NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, sine prognoser for utdanning og kompetanse i 2014.

Les også: Disse har høyere lønnsvekst enn oljeingeniørene

1. Økt realfagsatsing

I det siste har vi hørt mye om skrantende realfagskompetanse, og PISA-resultatene viste at Norge aldri har scoret lavere i matematikk. Det mener Are Turmo blir et enda viktigere tema  i 2014.

– Vår nye statsråd uttalte nylig at vi har "et realfagsproblem". Bedrifter rapporterer at de må si fra seg oppdrag på grunn av mangel på realister og ingeniører. Vi har fått noe bedre søking, men er langt fra der vi skal være. Vi vil se en forsterket satsing på realfag og teknologifag på ulike nivåer i utdanningssystemet, sier Turmo.

Han mener det må tas mange grep for å heve kunnskapsnivå og rekruttering det neste året.

– Læreren er en nøkkelfaktor, og det bør settes i gang forsøk med felles eksamen for eksempel i matematikk i lærerutdanningen. Det er veldig forskjellige standarder ute og går ved høgskolene.

Turmo mener Lektor 2-ordningen, hvor sivilingeniørene også kan bidra i undervisningen bør styrkes.

– Å styrke den typen ordningen blir viktig 2014. Vi håper nye politiske ledelsen ser dette behovet for en styrking.

Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører

2. Innovasjon vinner terreng

Turmo tror entreprenørskap og innovasjon vil få en enda sterkere stilling i utdanningssektoren.

– Omstillingstakten i arbeidslivet er stor og alle er enige om at vi trenger en generasjon som i større grad er innstilt på å etablere egne virksomheter.

Han mener det spesielt mangler kompetanse innen innovasjon i lærerutdanningen.

– Dette ligger i rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen, men det er for tilfeldig hvordan det implementeres. Behovet blir større og større for å drive denne typen opplæring. Fordi vi har et høyt kostnadsnivå i dette landet, må vi være omstillingsdyktige, og ha størst mulig innovasjongrad.

Les også: – Lærerne bør ha 60 studiepoeng i alle fag de skal undervise i  

3. Moderne undervisningsteknologi

I 2013 har vi hørt og lest mye moocs og andre teknologiske nyvinninger i undervisningen, uten at det foreløpig har hatt stor innvirkning på norske utdanningsinstitusjoner. Det vil endre seg, mener Turmo.

– Skolen vil i stadig større grad ta i bruk moderne undervisningsteknologi. Dette vil også legge et press på lærerutdanningen om å satse mer innenfor dette feltet.

Turmo påpeker at pedagogisk bruk av undervisningsteknologi ikke er noe nytt, men at den siste utviklingen gir helt nye muligheter.

– Moocs (åpne kurs på nett) er en veldig interessant teknologi. Den er drevet frem av de verdensledende universitetene, som Harvard og MIT, og det vil bli et viktig diskusjonstema hvordan man skal forholde seg til dette. Kanskje kan grunnleggende kurs i matte og ingeniørfag, basere seg på moocs som allerede finnes. Det kan også brukes i videregående opplæring.

Turmo mener moocs må være et supplement til det som foregår på campus.

Les også: Fire sjekkpunkter før du vurderer å bytte jobb

4. Høyere relevanskrav

Turmo mener at relevanskravet til studietilbud i høyere utdanning vil komme høyere på den politiske dagsorden.

– Vi må sikre at det er større samsvar mellom den kompetansen studentene kommer ut med, og de behov for kompetanse vi har i arbeids- og næringsliv.

Det store antallet bachelor- og masterprogrammer som tilbys i Norge er et tegn på at det ikke nødvendigvis er samfunnets behov som styrer utvalget, mener Turmo.

– Vi har sett en vill vekst i antallet bachelor og masterprogrammer de siste 10 årene. I Norge har vi nå mer enn 2000 tilbud på bachelor- og master-nivå.

Han mener denne utviklingen er et samspill mellom studentenes ønsker og finansieringsmekanismer.

–  Man har sterke insentiver for å tiltrekke seg studenter, ikke alltid avstemt i forhold til behov i arbeidslivet. En kritisk gjennomgang må komme med full tyngde i 2014

Les også: De fire viktigste trendene for ingeniører mot 2020

5. Forsterking av yrkesfag

I Norge har man et stort frafall på yrkesfaglige programmer i videregående skole. Turmo tror behovet for folk med fagbrev vil øke i 2014 og de kommende årene. Han mener man må arbeide for mer attraktive karrieremuligheter for folk med yrkesfaglig bakgrunn.

– Frafallet i videregående opplæring er høyest på yrkesfag, og det er alt for få som får et fagbrev innen rimelig tid.

Flere y-veisløp og synliggjøring av mesterbrevordningen er viktige tiltak, mener Turmo. Y-veisløp er programmer hvor yrkesfaglig utdannede får muligheten til å ta ingeniørutdanning.

– Vi forventer at flere og flere høyskoler vil tilby y-veisløp. Kombinasjonen av praktisk bakgrunn og en ingeniørutdanning er svært attraktivt for arbeidsgivere.

– Vi forventer at flere og flere høyskoler vil tilby y-veisløp. Kombinasjonen av praktisk bakgrunn og en ingeniørutdanning er svært attraktivt for arbeidsgivere.– Læreren er en nøkkelfaktor, og det bør settes i gang forsøk med felles eksamen for eksempel i matematikk i lærerutdanningen, sier kompetansedirektør Are TUrmo i NHO. NHO

Les også:

– DNA er morgendagens sosiale medium

Slik blir 2014 for kraftbransjen  

Lars Erik hacker seg inn i kundenes datasystemer