Baugen til U864 ligger i en skråning. Før videre arbeid med tildekking eller heving, må det bygges støtte i bunnen, for å sikre at baugen ikke glir ut. (Foto: Kystverket)

U-864

Ubåtvraket ligger i en helning på ustabil grunn. Slik blir Kystverkets storstilte «redningsoperasjon»

I 2003 ble det oppdaget et tysk ubåtvrak på havbunnen utenfor Fedje. U864 ble senket av britiske HMS Venturer. 

Omtrent to nautiske mil vest for øyen ligger ubåten i to deler. Det antas at det var 67 tonn kvikksølv om bord, og dette har sevet utover havbunnen i umiddelbar nærhet til vraket.

Baugen ligger i en skråning

I januar i fjor ble det klart at Kystverket skal bygge en støttefylling for ubåtvraket, til en pris på 150 millioner kroner.

Siden den gang har prisene på slike tjenester har gått ned på grunn av tilstanden i oljebransjen, og er estimert til 110 millioner kroner.

Siddis Mariner skal brukes til å legge ut sensorer på havbunnen, og overvåke underveis i leggingen.
Siddis Mariner skal brukes til å legge ut sensorer på havbunnen, og overvåke underveis i leggingen. Foto: Marius Valle

Hensikten med fyllingen er å sikre baugen til U-864, som ligger i en 15 graders helling. 

Geotekniske målinger har vist at grunnen er ustabil. Derfor må det gjøres tiltak som sikrer at det ikke blir videre forurensing.

Fyllingen skal ligge nedenfor denne skråningen baugen ligger, i et område hvor kvikksølvforurensingen ikke er like stor som ellers.

Få aktuelle kandidater

Det er nederlandske Van Oord som etablerer støttefyllingen. Kontrakten vant de etter at til sammen fire selskaper med aktuell teknologi og kompetanse hadde levert anbud.

– Å legge masser er en arbeidsmetodikk som krever plattformer som nesten ingen i verden har, sier prosjektleder i Kystverket, Hans Petter Mortensholm.

Videre tiltak ikke avgjort

Det er fremdeles ikke avgjort hvilket tiltak som skal utføres for å sikre vraket, enten det blir heving slik en del av lokalbefolkningn på Fedje ønsker, eller tildekking som Kystverket anbefaler.

Støttefyllingen må uansett på plass for å sikre at hovedtiltaket som velges kan gjennomføres sikkert. Grunnen er ifølge Kystverket så ustabil at arbeid på vraket eller på bunnen rundt kan gi en utglidning.

Hans Petter Mortensholm, prosjektleder i Kystverket, og Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket.
Hans Petter Mortensholm, prosjektleder i Kystverket, og Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket. Foto: Marius Valle

– Vraket ligger trygt nå, men risiko for utrasing er tilstede når man begynner å gjøre arbeid med det, sier Mortensholm.

For å sikre at dette ikke skjer under utfylling av sjøbunnen, skal det monteres bevegelsessenorer på baugen. I tillegg settes det ut åtte målestasjoner som måler partikler i vannsøylsen rundt vraket.

Omfattende overvåkning

Kystverket beskriver overvåkningsprogrammet som det mest omfattende som er gjennomført ved en undervannsoperasjon i Norge.

Det skal legges 100.000 tonn sand og stein i området nedenfor baugen. Først legges 40 centimeter fin sand, og deretter stein. Den skal bli sju meter høy, og konstrueres for å tåle påkjenninger som jordskjelv.

Konstruksjonen av støttefyllingen er, ifølge Mortensholm, nøye planlagt, slik at man har kontroll på hvor og når stein skal legges.

Etter legging må støttefyllingen stabiliseres i inntil halvannet år før nye arbeider i området kan utføres.

To skip deltar

To skip deltar i operasjonen, et miljøovervåkingsskip, Siddis Mariner, og skipet Stornes som legger ut massene, spesialtilpasset for slike oppdrag.

Sensorer settes ut fra Siddis Mariner, og de skal være på plass i midten av mai. Deretter skal det gjøres bakgrunnsmåling i sju dager.

Når dette er klart, kommer steindumpingsfartøyet Stornes, som skal gjøre kartleggingsarbeid, og etablere et kalibreringsfelt, og så etablere støttefyllingen. Arbeidet skal være ferdig innen slutten av juni.

Sensorer i vannet

Marcel Tuin, prosjektleder i Van Oord, har lang erfaring med lignende operasjoner verden over.
Marcel Tuin, prosjektleder i Van Oord, har lang erfaring med lignende operasjoner verden over. Foto: Marius Valle

Van Oord installerer trykksensorer som måler hvor mye sjøbunnen blir trykket, og deretter sensorer som måler bevegelse i vannet og eventuelle sedimenter som kan bære kvikksølv. På selve miljøovervåkingsskipet er det også vannsensorer.

Sensorene installeres på havbunnen og baugen ved hjelp av en ROV.

Prosjektleder Marcel Tuin i Van Oord sier til Teknisk Ukeblad at operasjonen på havbunnen utenfor Fedje er ganske standard. De jobber med utfylling av havbunn mange andre steder, men som regel på større dyp.

– Vi har mange jobber hvor vi mudrer opp forurenset havbunn, så vi bruker ofte slike sensorer. Men det er ikke vanlig i en operasjon som dette, sier Tuin.

Det er også uvanlig at det legges sand før stein. Dette gjøres for å sikre at forurenset sjøbunn ikke blir virvlet opp, og at stein legges på ren bunn.

Dusjer havbunnen med sand

Sanden skal heller ikke dumpes rett på havbunnen, men føres ned med rør til en diffusor fem meter over havbunnen. Denne kan sammenlignes med et dusjhode, ved at den sprer sanden utover.

Hastigheten på stein kan også styres underveis, for å sikre at dette går så rolig som mulig.

En annen utfordring i dette arbeidet er at det er en sannsynlighet for at sjøbunnsensorene kan bli forurenset med kvikksølv. Det er imidlertid bare bevegelsessensorene på ubåtskroget som skal være inni det forurensede området. Utstyr om bord på Siddis Mariner kan fjerne forurensede sedimenter fra utstyret.

I tillegg til Van Oord er DVN GL, NGI, Geopartner Marin, Kvale, NIVA, Reinertsen og Rambøll involvert i prosjektet.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)