HYPERLOOP

Slik kan vi reise på luftputer i 1100 kilometer i timen

Med Tesla-gründerens nye system.

Sent i går kveld presenterte Tesla-gründeren Elon Musk et særs utradisjonelt konsept for fremtidens transportsystem mellom store byer.

Han vil sende folk i kapsler som svever på luftlagere gjennom rør i 1126 km/t

Ideen er fremdeles svært konseptuell og eksisterer kun i et 57 siders dokument som Tesla-sjefen har publisert.

Les også: Slik vil de bygge hurtigtog på stylter

Luftlagere

Kjernen i konseptet er luftlagere, der luftputer brukes for å redusere friksjon.

– Du kan flytte store, tunge objekter og oppnå veldig lav friksjon ved å bruke luftlagere, forteller Musk i et intervju med Bloomberg Businessweek der han forklarer fysikken bak konseptet.

Han sammenlikner konseptet med et air hockey-bord, bortsett fra at i tilfellet med Hyperloop, så er det kapselen selv som lager luftlageret og ikke rørsystemet den befinner seg inne i. Det blir som et air hockey-bord, der pucken hadde laget luftlageret selv og ikke bordet.

– Du vil ikke at røret skal være dyrt, derfor plasserer du det dyre utstyret i kapslene, forklarer Musk.

En skisse av Elon Musks Hyperloop.
En skisse av Elon Musks Hyperloop. Scanpix

Kraftig undertrykk

Luftmotstand krever mesteparten av energien ved reiser i høy hastighet. På samme måte som fly stiger til tynnere luft høyt oppe i atmosfæren, bruker Hyperloop undertrykk i rørsystemet.

Lufttrykket i rørsystemet til Hyperloop er tenkt til å tilsvare én hektopascal (hPa) - til sammenlikning er lufttrykket på jorden ved havets overflate gjennomsnittlig 1 013,25 hPa.

I rørsystemet vil derfor luftmotstanden tilsvare den man finner i 45.000 meters høyde i atmosfæren, heter det i konseptdokumentet. Dette er imidlertid langt fra å være vakuum. Årsaken til at Hyperloop ikke bruker vakuum, er at det vil være ekstremt kostbart og krevende å lage et stort rørsystem med vakuum.

Ski med luftputer

I front er kapslene tenkt utstyrt med en aksialkompressor, tilsvarende det man finner i en jetmotor.

Kompressoren har to formål: For det første skal den hindre at det bygger seg opp luft foran kapselen og den skal forhindre drag, ved at den slipper ut luft gjennom en dyse i bakkant av kapselen.

For det andre skal den sørge for trykkluft til luftlagerene som holder kapselen svevende.

Hver kapsel vil flyte på 28 ski med en luftpute under. Avstanden mellom skien og røret er kun 0,5 til 1,3 millimeter. På grunn av det lave trykket i røret, trengs kun et trykk på 1,4 psi for å holde kapselen svevende. For å sikre passasjerenes komfort, er det også tenkt å bruke et konvensjonellt fjæringssystem mellom skiene og kapselen.

En skisse av Hyperloop-kapselen. Foran ses kompressoren som skal redusere luftmotstanden til kapselen og skaffe luft til luftlagerne som kapselen skal sveve på.
Hver kapsel vil flyte på 28 ski med en luftpute under. Avstanden mellom skien og røret er kun 0,5 til 1,3 millimeter. På grunn av det lave trykket i røret, trengs kun et trykk på 1,4 psi for å holde kapselen svevende. For å sikre passasjerenes komfort, er det også tenkt å bruke et konvensjonellt fjæringssystem mellom skiene og kapselen.En skisse av Hyperloop-kapselen. Foran ses kompressoren som skal redusere luftmotstanden til kapselen og skaffe luft til luftlagerne som kapselen skal sveve på. Scanpix

Lineær induksjonsmotor

I konseptet står lineære induksjonsmotorer for fremdriften. Dette er tilsvarende system som brukes på eksisterende magnetsvevebaner.

Motoren består av rotorer som er tenkt plassert i kapselene, mens fire kilometer lange statorer skal plasseres i røret. Sistnevnte skal være en akselerator som brukes for å gi fart til kapsler som sendes ut og bremse ned kapsler som kommer inn.

Ifølge beregningene til Musk er 21 MW er nødvendig for å drive hele systemet mellom San Fransisco og Los Angeles, det inkluderer vakuumpumper, fremdriftsmotorene og lading av batteriene som skal drive kompressorene i kapslene.

Rør på master

Hovedfordelen med rør i forhold til et jernbanespor, er at det kan bygges over bakkenivå på master og at det kan bli bygget som prefabrikkerte seksjoner som sveises sammen, heter det i konseptdokumentet.

Musk ser for seg at en forbindelse mellom Los Angeles og San Fransisco for eksempel på denne måten kan følge den rette California Interstate 5-motorveien. På denne måten ser han for seg at konseptet kan bidra til å unngå dyre grunnervervelser.

Med Hyperloop vil reisetiden mellom de to byene være 35 minutter. Opptil hvert 30. sekund ser han for at en kapsel med plass til 28 passasjerer har avgang mellom de to byene på vestkysten av USA.

Estimert reisetid mellom de to byene med bil er idag fem timer og 35 minutter med bil, ifølge Google Maps.

Han ser også for seg en kapsel der tre biler med passasjerer kan fraktes i rørsystemet.

Ifølge konseptdokumentet skal det ikke koste mer enn 35,2 milliarder kroner å bygge systemet mellom de to byene. Musk mener dette vil være langt rimeligere enn et foreslått hurtigtog mellom de to byene.

Soldrevet

Systemet er tenkt drevet av solcellepaneler plassert på toppen av rørsystemet. Musk hevder at dette kan genere mer elektrisitet enn det som er nødvendig for å drive systemet.

Musk har ikke tatt ut noen patenter på systemet. Derimot ser han for seg at systemet kan utvikles åpent, på samme måte som for eksempel Linux.

Les også:

Tesla kan bytte batteri på 90 sekunder

Her kommer superladerne til Tesla

200 km/t blir maksfart i 30 år til