BluEye Explorer PX kan dykke ned til 100 meter og veier 13 kilo. Prototypen måler 50 ganger 50 centimeter og er 20 centimeter bred.
Gründer Erik Dyrkoren hadde olje- og gassindustrien som målgruppe da utviklingen startet for et drøyt år siden, men ser nå på forbrukermarkedet som mest aktuell målgruppe.
Den norskutviklete dronen er utstyrt med tre thrustere på 350 W hver. Den ene står vertikalt i midten av skroget for høyderegulering, mens to står akter og kan gi dronen en hastighet på opp mot 7–8 kilometer i timen.
Neste generasjon skal bli 30 prosent mindre og lettere. Håpet er at norske leverandører kan bidra med mye av innholdet og at sammenstillingen kan skje i Norge, og aller helst i Midt-Norge, ifølge selskapet med adresse Innovasjonssenteret Gløshaugen.
– Det er ikke noe massemarked der i dag, men det vil komme! Vi opplever allerede en enorm interesse. Vi tror det er et veldig stort marked som ingen har tatt ennå. Det skal vi, sier han med entusiasme.
- Har norsk «kaptein»: Miniseilbåten skal bli den første til å krysse Atlanteren uten mannskap
Enkelt som Apple
Det er lett å tenke på hvordan fly-dronemarkedet har eksplodert og føre tankene videre til ubåtdroner.
– Dette skal være «plug and play». Dronen skal styres fra en touch-skjerm og være like intuitiv som Apple-produkter.
Et annet aspekt som kan mine om Apple, er at det er umulig å åpne og bytte deler.
– For å sikre at det blir vanntett, vil innmaten støpes inn i ett stykke, sier Dyrkoren.
- Fått det med deg? Slik vil kineserne bygge den gigantiske Nicaragua-kanalen
Idékonkurranse
I april 2014 var Erik Dyrkoren fra Marintek lagleder for et team som utviklet ideen om å bruke undervannsdroner som et billigere alternativ for olje- og gassindustrien.
Ideen vant førstepris i idédugnaden som involverte 150 forskere og toppledere. Temaet var «Muliggjørende teknologi – drivere i en ny industriell revolusjon?» Det håper Dyrkorn han kan bidra til.
I dag er Dyrkoren ikke bare gründer og oppfinner, men administrerende direktør for BluEye Robotics, som på et par måneder etter etableringen har utviklet en drone og sendt en prototyp ut på oppdrag i Atlanteren med 14 kvinnelige forskere.
– Det begynte med en erkjennelse av at utstyr til olje- og gassindustrien er blitt altfor dyrt. Ikke minst er ROV-ene store, kompliserte og trenger kostbare fartøy for å operere.
Ideen til Dyrkoren var å bygge noen enklere og billigere droner for det profesjonelle markedet. Forretningsfilosofien er nå endret til å erobre massemarkedet i hele verden, selv om verden foreløpig ikke vet at produktet finnes og de har lyst på det.
– Målet er å lage en undervannsdrone som kan selges for under 20.000 kroner. Dette er jo svært kompliserte farkoster. Men vi ser at vi kan få det til og at massemarkedet vil komme. Tenk deg å kunne oppdage alt det spennende under vann og dele oppdagelsene i sosiale medier, sier Dyrkoren til Teknisk Ukeblad.
- Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene
Tette NTNU-bånd
Foreløpig er det feil å kalle det en drone. Den er nemlig avhengig av en navlestreng med styringssignaler inn og HD-videobilder tilbake. Undervannskommunikasjon uten kabler er noe av det mest kompliserte problem som må løses. Men den beste ekspertisen sitter i Norge, både på autonome farkoster og undervannsakustikk.
– Det er her i Norge vi har den nødvendige dybde- og breddekompetanse som skal til for å få til dette, sier Dyrkoren.
BluEye Robotics har fire ansatte, men har flere doktorander knyttet til seg og syv mastergradsstudenter. Selskapet drar nytte av tette og nære relasjoner og samarbeid med både NTNU, Marintek, Sintef, Kongsberg Maritime, AMOS-senteret og Water Linked. Sistnevnte er et relativt nytt selskap, men allerede langt framme på akustisk undervannskommunikasjon.
– I dag har vi en 100 meter lang navlestreng, men målet er å gjøre den helt trådløs. Da er vi avhengig av pålitelig kommunikasjon mellom styringspanel og drone, sier Dyrkoren.
Den største utfordringen er imidlertid sanntids overføring av HD-bilder.
– En mellomløsning er å la dronene ta autonome turer, gå opp til overflaten og overføre HD-videoer, før en sendes ned for å utforske nærmere det den får beskjed om, sier Dyrkoren.
- Les også: Virgin ville bygge cruiseskip med X-Bow
Ilddåp i Atlanteren
Prototypen har fått navnet BluEye PX – der P står for «prototyp» og X for «expedition». Den skulle nemlig være med om bord på en seilbåt midt i Atlanterhavet sammen med Christine Spiten og 13 andre kvinnelige forskere som skal kartlegge marin forsøpling. Spiten er en av de ansatte i BluEye.
Det tok bare to måneder å bygge den.
– Formen kom frem etter en lang rekke iterasjoner, men vi har valgt den vertikale formen da dette gir god stabilitet. EGGS Design står for den endelige utformingen, sier Dyrkoren til TU.
- Vekket oppsikt: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
Massene nås i 2017
BluEye er i gang med neste generasjon prototyp. De er nå over i en fase med detaljert analyse for å redusere kostnader. Når testperioden er over og erfaringer samlet inn og innarbeidet, lanseres første versjon for massemarkedet. Da står det antakelig 2017 på kalenderen.
Ifølge Dyrkoren var det ikke vanskelig å reise penger til å starte BluEye Robotics. Oljegründer Erik Haugane, eks Det norske, Siva og nå Okea, sto i spissen og samlet fler investorer. Haugane er nå styreleder, mens NTNU Technology Transfer er største aksjonær. BluEye har fått støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
– Vi er godt rigget inn for støtte. Dette er midt i blinken. Vi tar kunnskap fra olje- og gassektoren, marin, autonome systemer og robotikk. Dette er noe vi kan leve av etter oljen. Vi skal ikke se bort fra at vi vil spekke opp noen og levere proffmarkedet, både havbruk og til olje- og gassindustrien, sier Dyrkoren.
Dyrkoren ser foreløpig bare en konkurrent, Open ROV fra California. Det er imidlertid langt mer amatørmessig satt opp med «utvikling mens vi går» og crowdfunding.
– Vi har tilgang på det ypperste av kompetanse i huset og kan snu oss rundt og løse problemer med en gang og vi har kunnskap om trådløs kommunikasjon, påpeker Dyrkoren.
- Ny kran vekker oppsikt: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha
