FJERNSTYRTE TÅRN

Slik blir utsikten med Avinors fjernstyrte tårn

Sensorer hentet fra Kongsbergs missiler og fjernstyrte våpenstasjon.

360-gradersbildet øverst er et stillbilde hentet fra Avinors nye fjernstyrte tårntjeneste.

I dag er dette en prototyp midlertidig plassert på Oslo lufthavn tidligere denne måneden.

Men om to år vil systemet settes i drift og de fem første flyplassene i Norge styres fra ett og samme kontrollsenter.

Les også: Norsk missilteknologi bak verdens største satsing på fjernstyrte flytårn

Kongsberg og Indra Navia

For en måned siden ble det klart at Kongsberggruppen i samarbeid med Indra Navia AS skal levere den komplette løsningen i det som kalles verdens største satsing på fjernstyrt tårntjeneste.

Et nytt samarbeid og et helt nytt område for den norske industrikjempen Kongsberg, som i stor grad benytter sin spisskompetanse på militærteknologi i det nye systemet.

Mandag formiddag var pressen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen invitert for å se demonstrasjonssystemet hos Kongsberg Defence Systems (KDS) på Kjeller.

Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet

Øyeoppløsning

Kontrollpanelet er inndelt i det som kalles «head down-display», bestående av blant annet radarskjerm, stemmekontrollsystem og bakkeradar inkludert meteorologisk informasjon, og et «head up-display» som altså er en 360-graders skjerm som skal tilsvare det å se ut av tårnet.

At skjermens oppløsning tilsvarer menneskeøyets, er essensielt for at innholdet skal gjengis med riktige vinkler og størrelser, forklarer Bjørn Olav Bakka som har vært forprosjektleder for dette i Kongsberg Defence Systems.

– Et godt øye ser 26 cm på 1 km avstand, og det er nettopp dette ett piksel på denne skjermen tilsvarer, sier Bakka som til daglig er avdelingsleder i KDS på Kjeller.

Kameraet er en roterende sensor som bygger bildet stripe for stripe.

Bakke peker på to gevinster dette gir sammenlignet med å sette opp en rekke HD-kameraer: Man slipper overlapp-problematikk, som kunne blitt løst med signalbehandling men på bekostning av oppløsningen, og at dataene kan sendes fra flyplass til sentral mer smalbåndet.

Les også: Norge kan ha 20 års forsprang med dette missilet

FJERNSTYRT: Prosjektleder Bjørn Olav Bakka i Kongsberg Defence Systems demonstrerer hvordan fjernstyrte tårn fungerer. Foto: Eirik Helland Urke Foto: Eirik Helland Urke

Missiler og våpenstasjon

Bakka forklarer til Teknisk Ukeblad at denne sensorteknologien har sin stamfar i målsøkeren fra det velkjente Pingvin-missilet og er enda nærere beslektet med det fortsatt nye sjømålmissilet NSM. Missilene har også bidratt med navigasjonsenheten til den nye tårninstallasjonen.

I tillegg til dette kameraet har tårnløsningen en IR/EO-sensor (infrarød/elektrooptisk) som stammer fra Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjon Protector RWS. Det samme gjør laseravstandsmåleren.

På samme måte som en våpentasjonsoperatør kan låse et mål, kan flygelederne her zoome inn og markere et fly som kameraet deretter følger automatisk.

Det er også et element av «augmented reality» (AR, utvidet virkelighet på norsk) i systemet i den forstand at flightdata og en del annen grafisk informasjon kan vises på storskjermen (se eksempelet øverst).

I tillegg kan IR-kameraet brukes på dagtid og se etter hotspots.

Alt dette er verktøy som ikke er tilgjengelig i de bemannede flytårnene i dag.

Les mer om et annet AR-prosjekt: Slik vil siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart se ut

De fem første

Avinor-styret vedtok i sommer å investere en milliard kroner i prosjektet.

Det er fra før kjent at de første fem flyplassene som skal fjernstyres fra Bodø fra 2017 er Mehamn, Berlevåg, Værøy, Røst og Hasvik.

Konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor sier til Teknisk Ukeblad at det gjenstår en del samtaler med berørte parter før de kan gå ut med hvilke ti flyplasser som deretter følger og i hvilken rekkefølge.

På presentasjonen påpekte han at selv om trafikkutviklingen har gått fra 10 millioner passasjerer i 1981 til 50 millioner i fjor, er det slik at flere av Avinors 46 lufthavner har så lavt trafikkgrunnlag at de konstant står i fare for å bli lagt ned. Fjernstyring kan med andre ord være redninga.

– Første gang jeg var oppe i et slikt tårn i 1973 besto teknologien av en VHF-radio og en kikkert. Det samme er tilfelle i dag. Nå kommer den første virkelig store forandringen. Dette er teknologi for framtida, sa Falk-Petersen.

Han sa også at fjernstyring på sikt også vil komme helikoptertrafikken offshore til gode.

Les også: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring