Regjeringen bekrefter nå at rammene er klare for bruk av det såkalte 800-båndet til mobilt bredbånd, som Teknisk Ukeblad kunne melde i går.
Dette er ledige frekvenser etter det analoge tv-nettet, også kalt dividenden, og egner seg godt til mobilt bredbånd på grunn av god kapasitet og lang rekkevidde.
På godt norsk betyr det bedre forhold for 4G over alt.
Dekning og konkurranse
To prinsipper er styrende for fordeling av frekvensene, som blir inntektsbringende for mobiloperatørene:
- Den skal gi grunnlag for god dekning
- Den skal bidra til bærekraftig konkurranse i markedet.
De som byr på deler av 800-båndet - en blokk - må innfri et dekningskrav på 98 prosent.
Det er 1 prosent høyere enn departementet tidligere har gitt signaler om.
– Dette kravet skal innfris i løpet av fem år etter at tillatelsene er gitt, og det legges til grunn at tilbudt tjeneste skal ha en gjennomsnittlig overføringshastighet på minst 2 Mbit/s, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding.
Her var det knyttet en viss spenning til et slikt tjenestekvalitetskravet. Antydningen har ligget på 1 Mbit/s.
Målet er dekning for 100 prosent av norske husstander.
Les også: Ny brikke gir 4G overalt
Taket
800 MHz-båndet er delt opp i seks blokker på 2 x 5 MHz. Det vil si en kapasitet på 5 MHz for henholdsvis opp- og nedlasting. Departementet foreslår å legge auksjonere dem bort i seks slike "porsjoner", men med et frekvenstak der ingen får kjøpe mer enn 2x10 MHz.
Hensikten er at ikke alle ressursene tilfaller noen få markedsaktører, i praksis Telenor og Netcom.
Departementet vurderer om dette kun skal gjelde tilbydere som allerede disponerer en stor andel av frekvensressursene i relevante frekvensbånd for mobilkommunikasjon.
Telenor hadde håpet å få tilgang til mer plass i 800-båndet.
- Med et tak på 2x15 eller 2x20 Mhz hadde vi løst bredbåndsdekningen én gang for alle. Med regjeringens frekvenstak blir det noe dyrere, og utbyggingen vil ta lenger tid, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i en kommentar til Teknisk Ukeblad.
Også Netcom hadde ønsket seg større blokker.
- Det ville gitt høyere hastigheter, men de rammene som er gitt nå ser greie ut, sier dekningssjef Tommy Johansen.
Konsekvensen ville vært at andre og mindre aktører, som Mobile Norway og Ice, hadde blitt satt på sidelinjen.
Les også: Raskere nett uten bredere bånd
Ukjent tidspunkt
Ett spørsmål gjenstår: Når skal auksjonen holdes?
Det kan departementet ennå ikke svare på.
– Post- og teletilsynet skal gjennomføre auksjonen. En rekke detaljer knyttet til auksjonsformat og auksjonsverktøy skal nå ferdigstilles. PT vil på et senere tidspunkt komme tilbake med nærmere informasjon om planlagt auksjonstidspunkt, skriver departementet.
PT har imidlertid startet forberedelsene uavhengige av betingelsene som ble kjent i dag.
I praksis handler det om at tilsynet inngått rammeavtaler med tre konsulentselskaper og forhåndsgodkjent dem for å levere tilbud på et auksjonsverktøyet som må bygges.
- Nå vil PT straks gå i gang med å sette seg inn i auksjonsbetingelsene og planlegge hva auksjonsmodellen skal inneholde. Planleggingsarbeidet er ressurskrevende og tar noen måneder, skriver tilsynet på sin nettside.
Den modellen som PT kommer frem til skal behandles på departementsnivå før selve auksjonen åpner.
Offentlige penger
900- og 1800 MHz-båndene er også egnet til høyhastighets mobilt bredbånd, og ledige frekvenser her skal auksjoneres samtidig med 800-båndet.
Her blir frekvenstaket henholdsvis 2 x 15 og 2 x 20 MHz.
Regjeringen kommer til å bidra med penger for å sikre utbygging.
Planen er å sette av 150 millioner kroner hvert år.
Her kan du lese alle detaljene i forslaget.
Les også:
Moderne bygg dreper mobildekningen
