ALLE: Regjeringens mål er at alle norske husstander skal få nytte av det mobile høyhastighets bredbåndet. (Bilde: colourbox.com)

AUKSJON OM 800 MHZ-BÅNDET

Slik blir frekvensauksjonen

Regjeringen er klar med rammene for det nye mobile bredbåndet.

Det mobile superbredbåndet

  • Da digital-tv utraderte den klassiske bordantenna tidligere på 2000-tallet, ble det liggende igjen en ubrukt «skalk» i frekvensområdet analog-tv hadde brukt.
  • Telestandarden LTE (med det litt upresise økenavnet 4G) gir i dag internettbrukere i flere europeiske land trådløse opp- og nedlastingshastigheter som overgår de fleste av dagens fastlinjetilbud. Men kombinert med den nevnte restkapasiteten fra det gamle analoge tv-nettet, kan dette tradisjonelt «smale» bredbåndstilbudet spres over uvanlig store geografiske områder og dermed store deler av befolkningen.
  • Teoretisk tilkoblingshastighet for LTE er 100 Mbit/s for både opp- og nedlastning, typisk brukeropplevelse trolig i området 40–70 Mbit/s. Til sammenligning er en typisk ADSL-linje på om lag 3,5 Mbit/s nedlastningshastighet og 0,5 Mbit/s opp.
  • Telebransjen har lenge sett på mobilt bredbånd i dette frekvensområdet (790 til 862 MHz) som løsningen for å veie opp for Distrikts-Norges manglende fiber, xDSL- og 3G-tilbud.
  • Nær hundre prosent av befolkningen skal dermed kunne ta del i 4G-brukeropplevelsen, som hittil har vært reservert betalingsvillige og spesielt interesserte Netcom-kunder i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
  • Norge, ved Netcom/Huawei, satte verdens første kommersielle LTE-nett i drift i Oslo. Norge ble i 2009 også det første landet i Europa til å bestemme politisk at det gamle tv-nettet skulle brukes til mobilt bredbånd. Det ble da lovet at vilkårene for auksjon ville komme i løpet av samme år.
  • Store deler av Europa har nå utliknet Norges «LTE-forsprang», gjennomført frekvensauksjoner og faser i skrivende stund inn «bygdebredbånd»-teknologien i stor skala. I Norge venter telebransjen i 2013 fortsatt på Samferdselsdepartementet.

Regjeringen bekrefter nå at rammene er klare for bruk av det såkalte 800-båndet til mobilt bredbånd, som Teknisk Ukeblad kunne melde i går.

Dette er ledige frekvenser etter det analoge tv-nettet, også kalt dividenden, og egner seg godt til mobilt bredbånd på grunn av god kapasitet og lang rekkevidde.

På godt norsk betyr det bedre forhold for 4G over alt.

Dekning og konkurranse

To prinsipper er styrende for fordeling av frekvensene, som blir inntektsbringende for mobiloperatørene:

  • Den skal gi grunnlag for god dekning
  • Den skal bidra til bærekraftig konkurranse i markedet.

De som byr på deler av 800-båndet - en blokk - må innfri et dekningskrav på 98 prosent.

Det er 1 prosent høyere enn departementet tidligere har gitt signaler om.

– Dette kravet skal innfris i løpet av fem år etter at tillatelsene er gitt, og det legges til grunn at tilbudt tjeneste skal ha en gjennomsnittlig overføringshastighet på minst 2 Mbit/s, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding.

Her var det knyttet en viss spenning til et slikt tjenestekvalitetskravet. Antydningen har ligget på 1 Mbit/s.

Målet er dekning for 100 prosent av norske husstander.

Les også: Ny brikke gir 4G overalt

Taket

800 MHz-båndet er delt opp i seks blokker på 2 x 5 MHz. Det vil si en kapasitet på 5 MHz for henholdsvis opp- og nedlasting. Departementet foreslår å legge auksjonere dem bort i seks slike "porsjoner", men med et frekvenstak der ingen får kjøpe mer enn 2x10 MHz.

Hensikten er at ikke alle ressursene tilfaller noen få markedsaktører, i praksis Telenor og Netcom.

Departementet vurderer om dette kun skal gjelde tilbydere som allerede disponerer en stor andel av frekvensressursene i relevante frekvensbånd for mobilkommunikasjon.

Telenor hadde håpet å få tilgang til mer plass i 800-båndet.

- Med et tak på 2x15 eller 2x20 Mhz hadde vi løst bredbåndsdekningen én gang for alle. Med regjeringens frekvenstak blir det noe dyrere, og utbyggingen vil ta lenger tid, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i en kommentar til Teknisk Ukeblad.

Også Netcom hadde ønsket seg større blokker.

- Det ville gitt høyere hastigheter, men de rammene som er gitt nå ser greie ut, sier dekningssjef Tommy Johansen.

Konsekvensen ville vært at andre og mindre aktører, som Mobile Norway og Ice, hadde blitt satt på sidelinjen.

Les også: Raskere nett uten bredere bånd

Ukjent tidspunkt

Ett spørsmål gjenstår: Når skal auksjonen holdes?

Det kan departementet ennå ikke svare på.

– Post- og teletilsynet skal gjennomføre auksjonen. En rekke detaljer knyttet til auksjonsformat og auksjonsverktøy skal nå ferdigstilles. PT vil på et senere tidspunkt komme tilbake med nærmere informasjon om planlagt auksjonstidspunkt, skriver departementet.

PT har imidlertid startet forberedelsene uavhengige av betingelsene som ble kjent i dag.

I praksis handler det om at tilsynet inngått rammeavtaler med tre konsulentselskaper og forhåndsgodkjent dem for å levere tilbud på et auksjonsverktøyet som må bygges.

- Nå vil PT straks gå i gang med å sette seg inn i auksjonsbetingelsene og planlegge hva auksjonsmodellen skal inneholde. Planleggingsarbeidet er ressurskrevende og tar noen måneder, skriver tilsynet på sin nettside.

Den modellen som PT kommer frem til skal behandles på departementsnivå før selve auksjonen åpner.

Offentlige penger

900- og 1800 MHz-båndene er også egnet til høyhastighets mobilt bredbånd, og ledige frekvenser her skal auksjoneres samtidig med 800-båndet.

Her blir frekvenstaket henholdsvis 2 x 15 og 2 x 20 MHz.

Regjeringen kommer til å bidra med penger for å sikre utbygging.

Planen er å sette av 150 millioner kroner hvert år.

Her kan du lese alle detaljene i forslaget.

Les også:

Moderne bygg dreper mobildekningen

Nå blir det god mobildekning på toget

Dette er fremtidens basestasjon