Nylig kunne Celtic Renewables, her ved Martin Tangney, vise fram den første prøven av bio-butanol produsert på Whisky-rester. (Bilde: Celtic Renewables)
Celtic Renewables får stor oppmerksomhet om forsøket på å kommersialisere drivstoffproduksjon basert på avfall fra Skottlands omfattende whisky-produksjon (Bilde: celtic renewables)
(Bilde: Celtic Renewables)
De flørste offentlige dråpene ble utvunnet fra mask og berme ved bruk av den gamle fermenteringsprosessen Acetone-Butanol-Ethanol (ABE). (Bilde: Celtic Renewables)

BIODRIVSTOFF

Skotter vil lage biodrivstoff av whisky

Blåser støv av gammel prosess.

Mens biodrivstoff laget av rapsolje kan gi en umiskjennelig lukt av gatekjøkken i bilen, jobber skottene med en erstatning for fossilt drivstoff som kanskje kan gi sjåfør og passasjerer rene barstemningen.

Et skotsk selskap har blåst støv av en gammel fermenteringsprosess  i et forsøk på å få til lønnsom produksjon av drivstoff produsert på avfall fra den skotske Whisky-industrien, som omsetter for nær fem milliarder kroner i året.

Produktet som kommer ut, biobutanol, er et drivstoff som kan blandes med bensin i høyere andeler uten at bilmotoren bør tilpasses.

Les også: Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt

Gammel fermenteringsprosess

Nylig viste Edinburgh-baserte Celtic Renewables fram de første dråpene av bio-butanol produsert på avfallsrester fra whisky-produksjonen ved destilleriet til Tullibardine i Blackford, Skottland.

De edle dråpene ble utvunnet fra mask og berme, de protein- og fiberrike restene av byggkornet og gjæravfall etter gjæringsprosessen,  ved bruk av den gamle fermenteringsprosessen Acetone-Butanol-Ethanol (ABE). 

ABE-prosessen ble først utviklet i Storbritannia for hundre år siden, men døde ut i konkurranse med den petrokjemiske industrien. Prosessen er tilsvarende prosessen som finner sted når sukker omdannes til etanol i produksjon av vin, øl eller biodrivstoff.

Forskjellen er at ABE-prosessen bruker bakterier i stedet for gjær under fermenteringen.

– ABE-prosessen var mye i bruk fram til under 2. verdenskrig, særlig til produksjon av aceton, som brukes som løsningsmiddel i kjemisk industri. Etter krigen ble prosessen relativt raskt utkonkurrert av petrokjemiske produkter, forteller Inga Marie Aasen, forsker ved Sintef Materialer og kjemi.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Celtic Renewables

Samarbeider med produsent

Whisky-avfallet de edle dråpene ble produsert av stammet fra Perthshire-destilleriet Tullibardine, som har samarbeidet og levert Whisky-avfall til Celtic Renewables siden 2012.

Celtic Renewables gründlegger Martin Tangney mener teknologien kan representere en "ny æra" innen bærekraftig biodrivstoff, og potensielt skape en britisk industri med milliard-omsetning i året.

– Vi har med hell tatt en utdatert teknologi og tilpasset den til dagens markedsforhold. Den vil tiltrekke investeringer og de partnere som må til for å oppnå industriell produksjon, og dermed vise at prosessen virker i full skala, sier en selvsikker Tangney til Daily Record.

Senest torsdag denne uken sikret Tangney og Co en halv million pund i investeringsmidler som skal brukes til å teste prosessen i praksis, ifølge avisen.

Les også: Her er whiskyflaska som kan fortelle deg om den har vært åpnet

Demonstrasjonsanlegg

Tangney og Celtic Renewables, som har sitt utspring i Edinburgh Napier Universitys eget forskningssenter for biodrivstoff, har jobbet med prosjektet siden 2010.

I partnerskap med BioBase Europe Plant (BBEPP) har partnerne hatt tilgang til forskningsmidler fra et statlig forskningsfond på over 1 milliard kroner fra det skotske departementet for energi og klimaendringer (DECC).

Selskapet jobber nå for finansiere et avansert demonstrasjonsanlegg gjennom en utlysningsrunde for offentlig støtte til biodrivstoff-prosjekter i regi av det britiske transportdepartementet (DFT).

Vinnerne av konkurransen vil få finansiert opp mot 12 millioner pund over en treårsperiode, for å bygge et operativt biobrenselanlegg innen utgangen av 2018.

Målet er å bygge det første anlegget ved Grangemouth petrokjemiske anlegg innen tidsfristens utløp.

Aasen tør ikke spå hvorvidt skottene vil lykkes med å etablere en fabrikk for produksjon av biobutanol fra Whisky-rester.

Les også: Denne sørger for ny elbilrekord

Gratis råstoff og frakt

– Fordelen er at de har tilnærmet gratis råstoff, som er ferdig forbehandlet.

Hvis det er store mengder tilgjengelig, og kostnadene for å få råstoffet inn i fabrikkene er lave, er det mulig for dem å få til en kostnadseffektiv prosess, sier Aasen.

ABE-prosessen er også forbundet med høyere produksjonskostnader.

– Bakteriene som brukes i produksjon av biobutanol er sensitive for høye butanolkonsentrasjoner, enda mer sensitive enn gjæren i etanolproduksjonen. Dette fører til at mengdene blir lave. Vi jobber blant annet med å utvikle tøffere organismer som tåler mer.

Les også: I USA får man nå bensin til mindre enn en tredel av prisen i Norge

Neste etter etanol

– Hvor spesielt er det at skottene blåser støv av ABE-prosessen for å produsere drivstoff av Whisky-rester?

– Det er mange som har begynt å se på ABE-prosessen igjen, vi forsker på den selv. Vi ser at biobutanol kan være det neste kommersialiserbare drivstoffet etter etanol. Både vi og andre jobber med å få opp effektiviteten i prosessen og gjøre den mer konkurransedyktig.

Biobutanol har en rekke fordeler framfor etanol som biodrivstoff, fordi blandingen har høyere energitetthet, ifølge Sintefs Aasen.

– Du får langt mer  energi ut per liter av butanol enn etanol. Det kan også i mye større grad blandes inn i bensin, fordi det ikke er vannløselig, sier Aasen.

På spørsmål om miljøvennlige bilkjørere om noen år kan få en eim av Whisky når de setter seg bak rattet, må Aasen dessverre skuffe.

– Nei, Whisky-lukten forsvinner nok i prosessen. Det blir trolig en helt vanlig lukt av løsemiddel, sier Aasen.

Les også:

Brukte feil diesel, må betale 212 millioner kroner  

Derfor er diesel billigere enn bensin  

I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring