Seismikkselskapet MultiClient Geophysical følger i samem spor som flere andre i leverandørindustrien, og kutter i lønnen til ansatte. (Foto: Foto: PSG. Illustrasjon: Kjersti Magnussen)

MULTICLIENT GEOPHYSICAL

Seismikkselskap kutter lønningene med 30 prosent

Nå kommer lønnskuttene i leverandørindustrien.

Archer, Aker Solutions, Rosenberg WorleyParsons, Karsten Moholt, Sevan Marine og Reinertsen er alle eksempler på oljeserviceselskaper og leverandører som har sett seg nødt til å kutte i lønnen til ledelse og ansatte, for å redusere kostnader. 

Sist ut i rekken er seismikkselskapet MultiClient Geophysical (MCG), som i en børsmelding fredag kunne melde at lønnskompensasjonen i selskapet skal kuttes med hele 30 prosent, sammenlignet med 2015-nivået. 

Det er flere hakk over det vanlige nivået på lønnskutt blant ansatte. 

Både frivillig lønnsnedgang og redusert arbeidstid skal bidra til å kutte kostnadene. 

Tøffe kår

Tore Wolden, administrerende direktør i MCG, forklarer at lønnskuttet kommer som en følge av halvannet år med tøffe kår i seismikkbransjen. 

– Og det ser ut til å fortsette, i hvert fall ut 2016, før vi ser en lettelse. Målet vårt er å posisjonere oss for en opptur, som vi vet at kommer. Vi jobber med kostnadene våre, slik at vi er klare for at markedet snur, sier han til Teknisk Ukeblad. 

MCG er et lite selskap, med kun 13 ansatte. Alle har gått med på et permanent lønnskutt, i tillegg til at noen går ned i redusert stillingsprosent. 

Wolden forklarer at lønnskostnadene til MCG til sammen skal ned 30 prosent, og at de fleste i både ledelse og ansatte ligger på en reduksjon på mellom 25 og 30 prosent av lønnen sin. 

Til sammenligning ser ingeniørfagforeningen Nito at de fleste selskapene som kutter i lønn, ligger på rundt fem prosent for de ansatte. 

Ledelsen kutter mest

Wolden er klar på at de ansatte har sagt seg villige til en stor reduksjon av inntekten sin. 

– Vi har ikke sagt opp noen. Vi er en relativt liten organisasjon, og vi er avhengig av de ansatte vi har, og har derfor blitt enige med dem om lønnskutt. Og det er toppledelsen som har tatt det største kuttet, understreker direktøren.

Han forklarer at det ikke var vanskelig å få aksept for lønnsreduksjonen.

– Vi har hatt en dialog gående hele tiden, og dette er noe vi har vært forberedt på at vi måtte gjøre, sier Wolden. 

Flere tar lønnskutt

Juridisk leder i Nito, Erlend Aarsand, forklarer at lønnskutt er noe de ser stadig mer av. 

– Lønnskutt er beklageligvis en ting i tiden nå. Vi ser at det tas mye mer i bruk enn tidligere. De siste tre-fire månedene har vi hatt ukentlige henvendelser på dette, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han understreker at Nito i utgangspunktet ikke mener lønnskutt bør brukes, og det skal være en svært prekær situasjon for at bedrifter skal kunne gå til det skrittet. 

– Lønnskutt bør bare brukes helt unntaksvis, det må være fare for arbeidsplasser, med lønnskutt som eneste mulighet for å kunne spare ansatte, understreker han. 

Aarsand påpeker at det for det meste er leverandørindustrien innen olje og gass som kutter i ansattes lønn. Det vanligste er lønnskutt på rundt fem prosent, men de ser alt fra 2,5 til 12 prosent. 

Han tror flere leverandører nå har nådd et punkt hvor de ikke lenger har mulighet til ytterligere nedbemanning, og dermed må få ned lønnskostnadene på andre måter. 

– Jeg tror det er mange bedrifter som har skåret antall ansatte inn til beinet nå. De må jo sitte igjen med nok medarbeidere til å kunne håndtere nye kontrakter og oppdrag. Da blir lønnskutt et mulig alternativ for å få ned kostnadene, poengterer han. 

Flere følger etter

Da Aker Solutions MMO vedtok fem prosents lønnskutt for 3600 ansatte i februar, var det det første store selskapet ut. Siden har det blitt langt flere.

Aarsand påpeker at når ett selskap begynner med lønnskutt, få fører det gjerne til at flere følger etter, og Aker Solutions-kuttet var i realiteten starten. 

 – Når én kutter i lønn, så må gjerne konkurrenten tilpasse seg også, for å kunne klare å holde samme lave nivå. De konkurrerer om de samme kontraktene, og lønnsutgifter, timepris og antall timer har betydning for å vinne kontrakter. Som en følge må ofte også underleverandører tilsvarende ned i kostnader, slik at den ene følger etter den andre på lønnskutt, forklarer han. 

Den juridiske lederen påpeker at Nito ikke synes det er akseptabelt at selskaper som i utgangspunktet går økonomisk greit bruker lønnskutt for å posisjonere seg i markedet. 

– Vi ser at enkelte bedrifter som opplyser at de har grei økonomi nå bruker  lønnskutt som virkemiddel for å kutte kostnader.

Anbefaler midlertidig kutt

For Nito er det et par punkter som er viktigere enn andre om ansatte i et selskap skal gå inn i samtaler med ledelsen om lønnskutt.

Tillitsvalgte er ofte med på å forhandle frem rimelige forslag, og kan etter en forhandling utelukkende anbefale et lønnskutt. Det er likevel opp til hver enkelt medarbeider å akseptere en nedgang i egen lønn.

Den første er at lønnskuttet bør være midlertidig og ikke permanent. 

– Mange arbeidsgivere ønsker en permanent reduksjon av lønnen, men vi anbefaler alltid å sette en tidsbegrensning på lønnskuttet, for eksempel ett år. Så går det heller an å reforhandle når perioden er over, om situasjonen i bedriften fortsatt skulle være prekær, forklarer Aarsand. 

Det neste punktet på listen er at det skal være en felles dugnad. Alle i bedriften, uansett om du er vanlig ansatt eller i ledelsen, om du er med i den ene eller andre fagforeningen, må gå med på å kutte i lønnen. 

– Dette er en for alle og alle for en. Lønnskutt må omfatte alle, og ikke bli en skeiv fordeling. Dersom ikke alle er med, skal ingen være bundet av en avtale om lønnskutt, understreker den juridiske lederen.  

I tillegg nevner han at bedriften bør forplikte seg til å ikke gå til oppsigelser i perioden med lønnskutt, i tillegg til at den ikke bør betale utbytte, bonus til ledelsen, konsernbidrag og lignende. 

Virker inn på lønnsstatistikken

I lønnsstatistikken blant Nitos medlemmer i 2015 var det 4,2 prosent som var gått med på lønnskutt, de fleste på under fem prosent. 

I tillegg hadde 14,1 prosent av medlemmene hadde gått med på lønnsfrys i fjor.

Dette spiller inn på det totale resultatet i lønnsstatistikken, ifølge Nito, som i fjor hadde reallønnsnedgang blant deres medlemmer. 

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)