Akselerasjon og bremsing: Testingen i fartsretningen viste med all tydlighet at dekk med mindre enn 4 mm mønsterdybde mister mye av veigrepet når dekkene presses (Bilde: Continental)
ATV: Det er moro å kjøre en svær ATV på snø, men den bør helst ha god mønsterdybde på dekkene. Med 2 mm igjen var det veldig mye vanskeligere å holde seg i kjørebanen når det bitt fort. (Bilde: Continental)

MØNSTERDYBDE VINTERDEKK

Så viktig er mønsterdybden i vinterdekket

Det kan være en god idé å bytte vinterdekk før de når minimumsgrensa.

At mønsterdybden har betydning for veigrepet, både sommer og vinter, er barnelærdom. Men hvor mye betyr det egentlig?

Det fikk TU og andre europeiske journalister prøve på en testbane i Nord-Finland. Der testet vi Continentals kommende nye europeiske vinterdekk og fikk føle hva mønsterdybde betyr. Vi fikk teste dekkene både på noen overdimensjonerte ATV-er og på en svært sprek utgave av Audi A3.

Kjøretøyene var utstyrt med nye dekk med 8,6 millimeter mønsterdybde, med fire millimeter og temmelig slitte med to millimeter igjen. De siste har altså en millimeter mindre mønsterdybde enn hva som er lovlig i Norge.

Sidegrepet

ATV-testen var en ren fartsopplevelse for å føle på veigrepet i kurver og det var enkelt å konkludere. Testen ble kjørt med ren tohjulsdrift på bakhjulene. Med nye dekk satt kjøretøyene godt på veien, men det var ikke noe problem å få ATVen til å spinne og skli ut av kjørebanen. Men selv om bakhjulene spant lett på snøen var styreresponsen god.

I den andre enden av skalaen var dekkene med bare to millimeter mønsterdybde. Det var ikke noe problem å få fremdrift, men dekkene spant mye mer og styreresponsen var mildt sagt elendig i sammenlikning. Dekkene med fire millimeter mønsterdybde kom bedre fra det, men var også merkbart dårligere enn de nye dekkene.

Denne testen viser med all tydelighet at mønsterdybden virker veldig inn på kjøretøyets evne til å holde seg i kjørebanen når det røyner på med sidekrefter.

– Når dekkene utsettes for sidekrefter får man ikke glede av all teknologien i form av blokker og lameller som utgjøre mønsteret. Her er det selve gummiblandingen og skulderen på dekket som avgjør grepet. Derfor ser vi et jevnt fall etterhvert som dekket slites og ikke et bratt fall i veigrepet som det vi opplever i fartstreningen ved bremsing eller akselerasjon, sier teknisk sjef i Continental Norge Frank Larsen.

Rett frem

Den andre delen av biltesten var en akselerasjons- og bremsetest med henholdsvis gassen og bremsen i bånn. Vi akselererte til 40 km/t og bråbremset. Resultatene ble sendt trådløst til en PC som beregnet hvordan mønsterdybden påvirket resultatene. Men det var ikke nødvendig med datahjelp for å merke forskjellen. Det både akselerasjons- og bremselengden økte merkbart ved 4 mm mønsterdybde og veldig mye mer ved 2 mm.

Målingene viste et fall i veigrepet fremover på rundt 12 prosent når dekkene er slitt ned til fire millimeter, og et like stort fall når de nærmer seg to millimeter.

Tre virkemåter

Vinterdekk har tre hovedmåter å skaffe seg veigrep på is og snø. Den første, som er viktig når man kjører på snø, er selve mønsteret. Det skal fange opp og presse sammen snø. Når det så ruller fremover vil snøen i dekket feste seg til snøen i underlaget og da må det sterke skjærkrefter til for å få dekket til å slippe.

Den andre effekten er alle lamellene som skjærer gjennom blokkmønsteret i dekket. Når dekket påvirkes av krefter deformeres blokkene og gjør at de sammen med lamellene får en slags sagtannet utforming som griper inn i snøen.

Den tredje viktige effekten er at den myke gummien presses ned i underlaget og gjør at gummien tilpasser seg alle de ørsmå ujevnhetene i veien.

Rullemotstand mot mønsterdybde

En «fordel» med liten mønsterdybde er at slike dekk har lavere rullemotstand. Jo mindre gummi som skal deformeres ned i underlaget, jo lavere energiforbruk. Det har gjort at den del dekkprodusenter har redusert mønsterdybden og markedsfører slike dekk som energisparedekk. Det er selvfølgelig korrekt, men den det reduserer og så levetiden til dekkene kraftig.

Spesielt gjelder dette vinterdekk der mange land har en minimum mønsterdybde på fire millimeter. I Norge er den tre millimeter.

Testen viser med all tydelighet at mønsterdybden har mye å si for gripeevnen til dekket.

– Vårt råd er å sjekke mønsteret på vinterdekkene når man skal montere dem på for en ny sesong. Har de mellom fire og fem millimeter igjen, bør de byttes. Det man sparer på å slite dem ned en sesong til, kan fort blir kostbart, sier motorjournalist i NAF-blader Motor, Rune Korvoll.