Ny bil med gamle dekk: Den nye BMWen holdt seg greit på veien, men det krevde mye ratting ut av svingene for å få den på rett vi igjen. Vi hadde ventet litt mer av ESP-systemet selv om dekkene var av en 15 år gammel konstruksjon. (Foto: ORV)

Vinterdekk

Hva gir deg best veigrep - nye dekk på gammel bil eller gamle dekk på ny bil?

Her er svaret.

De færreste husker hvordan bilen oppførte seg på vinterføre for 15 år siden. Var det ikke gode vinterdekk den gangen også?

Jo da, det var det, men utviklingen har bokstavelig talt rullet videre. Både på dekksiden og i selve bilen. Moderne biler har mye mer avansert stabilitetskontroll og annen teknologi for å hjelpe en fører som skrenser.

Slik var det ikke mye av den gangen.

Vi har prøvd historien

På et pressearrangement i Nord-Finland som skulle vise neste generasjons piggfrie vinterdekk fra Continental, det vil si det som kommer på markedet neste år, fikk en del journalister prøve 15 år gamle biler med det nye dekket og sammenlikne det med dekk som var bygget med 15 år gammel teknologi.

Altså ikke så gamle dekk, men nye produsert med materialene og formene man brukte den gangen. Banen vi kjørte på var som norske vinterveier med en blanding av løs og hardpakket snø, men med mye svinger.

2015 og 2000

Den første bilen vi prøvde var den nye, en liten bakhjulsdrevet BMW med de nygamle dekkene. Den var ikke så verst, men vi skled ut både titt og ofte når vi presset den i svingene.

Styrefølelsen var heller ikke noen opplevelse. Det ble mye ratting etter at bakhjulene hadde vært litt ulydige.

Vi hadde kanskje forventet at den nye bilelektronikken gav oss mer hjelp enn den gjorde.

Gammel bil med nye dekk: Den 15 år gamle BMWen var en drøm å kjøre. Selv uten ESP. Den sladdet den også, men mindre, og med de nye dekkene slapp vi all rattingen for å få den på stø kurs igjen.
Gammel bil med nye dekk: Den 15 år gamle BMW-en var en drøm å kjøre. Selv uten ESP. Den sladdet den også, men mindre, og med de nye dekkene slapp vi all rattingen for å få den på stø kurs igjen. ORV

2000 og 2015

Etter tre runder på banen i ny bil med gamle dekk fikk vi tre runder med det motsatte. Gammel BMW i samme klasse, og nye dekk.

Forventningen var at dette ville bli noe liknende. Fraværet av moderne stabilitetskontroll ville oppveies av bedre dekk.

Men nei. Manglende nybillukt til tross. Dette var til vår store overraskelse en svært mye bedre kjøreopplevelse. Det er å tøye strikken å snakke om skinner, men den gamle bilen satt på snøen særdeles mye bedre enn sin nye arvtaker.

Ikke bare skrenset den vesentlig mindre. Den tålte også betydelig høyere hastighet gjennom kurvene. Og selv om den skrenset litt ut av svingene var styreresponsen mye bedre.

Det var ikke noe problem å holde kursen ut av skrensen uten å ratte vilt.

Hva betyr dette?

Det skulle vært interessant å kjøre gammelt og gammelt og nytt og nytt, men det ville neppe gjort annet enn å understreke konklusjonen. Vi opplevde at dekkene betød mye mer for veigrepet enn det bilens elektronikk gjør.

Nå er det vel ikke mange biler som kjører rundt med så gamle vinterdekk, men teknologisk fornyelse er et stort poeng.

Den samme konklusjonen kan sannsynligvis trekkes for alle dekkprodusenter. De kjemper om tetplassen i testene, men sammenlikner man dem med egne 15 år gamle dekk vil nok opplevelsen være den samme.

Selv om vi ble overrasket av resultatet, synes ikke motorjournalist i NAF-bladet Motor Rune Korsvoll det samme.

– Vi tester både nye dekk og de som er syv, åtte år gamle, så dette kunne jeg sagt på forhånd. Nye biler med stabilitetskontroll krever at du har litt veigrep for at systemet skal fungere. På blank is får du ingen hjelp av slike systemer fordi de ikke får den informasjonen fra sensorene de trenger til å assistere føreren. 

Mix: Det er mange ingredienser som skal til for å lage et vinterdekk, men like viktig som materialene er mønsteret.
Mix: Det er mange ingredienser som skal til for å lage et vinterdekk, men like viktig som materialene er mønsteret. Continental AG

Mellomeuropeisk

Dekkene vi kjørte er det vi kaller europeiske vinterdekk, i motsetning til de vi bruker i Norden, som kalles nordiske vinterdekk. De er vesentlig bedre på is og snø, men ikke så gode på tørt og vått føre, som er en viktigere egenskap lenger sør.

I Norge er mer enn 95 prosent av vinterdekksalget nordiske dekk. Men naturlig nok er markedet for mellomeuropeiske vinterdekk svært mye større enn for de nordiske.

– Nordiske vinterdekk har skarpere sidekanter. Det forhindrer at de sklir sideveis. De har en annen gummiblanding som holder seg myk i svært mye kaldere vær enn europeiske vinterdekk. De har også flere lameller som gir bedre grep på snø og is og de har en flatest mulig slitebane.

– Det er egenskaper som gjør dekkene best mulig i vårt klima, men som ikke passer like godt lenger sør hvor vinteren domineres mer av pluss- enn minusgrader, sier teknisk sjef i Continental Norge, Frank Larsen.

– Europeiske vinterdekk kan nok brukes i slike tester for å vise den enorme tekniske utviklingen det har vært på vinterdekk, men de er ikke egnet i Norge. De er laget for å gi best mulig veigrep på våt kjørebane, med slaps og litt snø av og til. Hadde den finske testen vist hva siste generasjon av slike dekk er god for, ville resultatet blitt enda mye bedre, men de krever at man kjører mer forsiktig på våt asfalt.