Ingeniøren Halvor Heuch er stolt av det nye fatlageret for akevitt. I 25 år har han krydret Gilde Juleakevitt. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Flere norske kongelige og kulturelle begivenheter opp gjennom historien har fått sin egen akevitt hos Arcus. (Bilde: Mathias Klingenberg)
8000 fat akevitt er lagret i fatlageret på Gjelleråsen. En brannvegg deler lageret i to. (Bilde: Mathias Klingenberg)

AKEVITT

– Så langt det er mulig å komme med modernisering av et fatlager

Se hvordan juleakevitten produseres hos Arcus.

Vectura på Gjelleråsen

  • Rundt halvparten av Arcus-gruppens nye lokaler brukes av produksjonsselskapet Arcus AS. Resten tilhører Arcus-gruppens distribusjonsledd, Vectura AS, som også flyttet fra Hasle i år.
  • - Vectura gikk fra steinalderen til nanoalderen da de flyttet til Gjelleråsen, sier prosessingeniør i Arcus, Bjørn Gunnar Nilsen.
  • Vectura organiserer 7800 varenumre på Gjelleråsen. Et 30 meter høyt og 112 meter bredt temperaturregulert høyvarelager har plass til 33.000 paller. På Hasle gikk rundt 80 prosent av tiden til å kjøre mellom de forskjellige plukkområdene i den seks etasjers høye bygningen.
  • - Her frakter vi varer adskillig raskere. Transportveiene er kortere og en stor del av plukket skjer ved at varene automatisk kommer til plukkeren, sier Truls Langerød, markedsdirektør i Vectura.
  • De siste ukene har Vectura virkelig fått testet sitt nye system. - I julemåneden håndterer vi like mange varer som vi gjør på to vanlige måneder. Dette har vært ildprøven. Så langt har ting gått bra, sier han.

Trasker du ned den svingete veien som leder til Destilleriveien 11, vil du kanskje undre deg over hvor Destilleriveien 1-10 er. Asfalten som baner vei til Arcus-gruppens nye lokaler er lagt midt i omgivelser som gjerne kunne vært gjengitt i et nasjonalromantisk norsk maleri.

Tidligere i år tok Arcus-gruppen med seg stål og eikefat fra de gamle lokalene på Hasle i Oslo, til Gjelleråsen utenfor byen. Foruten forførende norsk natur, har de nå Ringnes som nærmeste nabo, et langt spydkast unna.

Akevittprodusenten fikk gjennomslag i Nittedal kommune for det ønskede veinavnet, og er foreløpig eneste beboer i Destilleriveien.

Fra å disponere 96.000 kvadratmeter over seks plan sentralt i Oslo-gryta, har Arcus-gruppen bygget et 48.000 kvadratmeter stort bygg som hovedsakelig fordeler seg over samme etasje.

Automasjon og roboter har gjort plassbehovet mindre. Også var det dette sagnomsuste fatlageret, da.

Les også: – Får maten til å vare tre ganger så lenge

Destillert selskap

Sivilingeniøren Halvor Heuch jobber som destillatør i Arcus. I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats "for norsk matkultur og akevitt-tradisjon".

Ingeniøren står bak Gilde Juleakevitt, som i år har hjulpet nordmenn med å fordøye feit julemat i 25 år.

Heuch tar oss med inn i Arcus AS sine overveldende lokaler. Veien går gjennom et mylder av stålrør og gigantiske beholdere av syrefast stål, før nesen får gjennomgå i et rom fullt av krydder. Destilleringen og framstillingen av brennevin går fortsatt ut på det samme, men alt er nå i stor grad automatisert.

- Men det var ikke dette jeg ville vise deg, sier han til Teknisk Ukeblads utsendte.

, sier han til Teknisk Ukeblads utsendte.Svære beholdere rommet forskjellige krydderdestillat. Mathias Klingenberg

Ferden går videre langs karakteristiske eikefat som er datert etter alt fra kongelige bryllup til Flåklypa Grand Prix 25-jubileum og Heuch' egen 60-årsdag. Det er tydelig at Arcus ønsker publikum på besøk, flere plasser har de tegnet opp forklaringer på prosessene som foregår i de forskjellige rommene.

Fabrikken har stor takhøyde, og framstår med et sterilt og moderne preg.

Flere av rommene minner om sjokoladefabrikken Roald Dahl beskriver i "Charlie og Sjokoladefabrikken". Det ville dog trolig gått mye verre om Augustus Gloop hadde falt oppi beholderne som befinner seg hos Arcus.

Les også: Denne maskinen lager middagen selv

Startet moderniseringsprosess

Heuch begynte hos det som da var Vinmonopolet i 1986.

- Tiden hadde løpt litt fra Vinmonopolet. Etter hvert som det kom inn mennesker med teknisk bakgrunn, startet vi en ganske solid moderniseringsprosess, sier han.

Noe av det første Heuch gjorde, var å ta med bøkkerne til Skottland for å kurse dem i en annen måte å vedlikeholde eikefatene på. En ny maskin gjorde jobben lettere.

- Å gjøre dette manuelt er svært tungt. Maskinen har nok gjort at bøkkerne ikke må sykmelde seg hver 14. dag, sier Heuch.

Omsider åpner vi døren til et høyreist, fuktig lokale med akevittfat fra tå til panne.

Les også: Dette blir elektronikktrendene i 2013

Tønner i vugger

14,2 meter høye reoler rager foran oss. Til sammen bærer de flere tusen tonn flytende, brennbar væske.

- På Hasle stablet vi tre fat i høyden. Her har vi høynet det tallet til 13, sier Heuch. Det hvite helskjegget klarer ikke å skjule hvor stolt han er av det nye, høymoderne fatlageret.

Skråstilte bjelker i for- og bakkant av 8000 eikefat jevner ut trykket fra tønnene. Belegget på bjelkene fordeler belastningen ut over konstruksjonen.

Det ser unektelig ganske storslått ut.

- Fatene ligger i vugger, forklarer Hartmut Dammeyer, seniorkonsulent i Lager og industrisystemer.

I samarbeid med Arcus og leverandør Schäfer, utviklet de fatlagringsløsningen som Schäfer senere tok med i sitt standardsortiment.

- Vi hadde mange runder med utformingsforslag. Blant annet eksperimenterte vi med et fleksibelt materiale som føyde seg etter radien på fatet. Til slutt endte vi opp med det første forslaget vi utarbeidet. Det var nok også den enkleste løsningen, sier Bjørn Gunnar Nilsen, prosessingeniør i Arcus.

Selskapet samarbeidet hele tiden med operatørene av truckene for å finne de beste løsningene.

Truckene som ble valgt, løfter både operatøren og gaffelen opp til det aktuelle fatet.

- Ingeniørhåndverk og sunn fornuft går her hånd i hånd. I og med at operatørene håndterer store mengder sterk brennevin, er det trygt å vite at de med egne øyne kan kontrollere fatene før brennevinen forflyttes, sier Nilsen.

Denne trucken kan heises helt opp til der fatene befinner seg, slik at operatøren kan inspisere fatets tilstand før brennevinen flyttes. Mathias Klingenberg
 

Høysesong

To gaffeltrucker trafikkerer fatlageret denne desemberdagen. Flertallet av trucker er et sikkert tegn på førjulstida, til vanlig holder det at en truck utfører fatlogistikken.

Stablingen av tønner i høyden gjorde at selskapet skrumpet sitt fatlager fra 15.000 til 2.200 kvadratmeter.

Prosjektdirektør i Arcus Erik Bern kalte høyvarelageret for Norges største barskap overfor Teknisk Ukeblad i fjor. Heuch kaller det ingeniørkunst. 

- Ett fat veier rundt 100 kilo, så er det i tillegg om lag 500 kilo inne i fatet. Da er greit at beregningene er riktige, ellers kan det bli veldig vått, sier han.

Les også: Dette er årets ingeniørbragd

Ingen buffer

Takhøyden utnyttes også andre steder i fabrikken.

- Antall oppbevaringstanker har blitt betydelig redusert, samtidig som de har blitt mye høyere og slankere, sammenlignet med slik det var på Hasle. Dette har også ført til at vi ikke trenger så mye gulvplass, sier Nilsen.

Selskapet mener flyttingen var nødvendig for å kunne fortsette å produsere i framtiden. Likevel er de nå helt avhengig av at hele prosessen går på samlebånd.

- På Hasle disponerte vi mange flere tanker, slik at vi hadde en buffer vi kunne bruke hvis råvarene for eksempel kom for tidlig. Her har vi ikke det, og derfor er materialflyten ekstremt kritisk for at systemet skal fungere, sier Nilsen.

Hundrevis av brennevinsflasker transporteres i alle fall på samlebånd denne førjulsdagen.

- Vi får holde et øye med truckene her, så vi ikke blir påkjørt, sier Heuch, og leder an langs klirrende, ferdigtappete flasker.

Roboter på hjul navigerer i baner rundt i rommet. Kasser og paller med flytende væske for voksne flyttes, alt foregår uten inngripen fra mennesker.

- Noen jobber er egentlig litt umenneskelige, som for eksempel å stable tunge kasser på pall. Umenneskelige jobber bør ikke utføres av mennesker, sier destillatøren.

Les også:

– Gamle ovner må byttes ut

Ni tryllestaver på kjøkkenet

TEST: Her er de beste varme- pumpene