Illustrasjon av Rogfast Pluss på Kvitsøy. (Bilde: Norconsult)
Kart av prosjektet Rogfast Pluss. (Bilde: Norconsult)

ROGFAST

Rogfast skal produsere mer strøm enn det bruker

Planlegger plussanleggs-prosjekt.

Statens Vegvesen har satt seg hårete mål for verdens lengste undersjøiske tunnel. Ikke bare skal den være klimanøytral, prosjektet skal til og med gi mer energi enn det tar.

Norconsult utarbeider nå på oppdrag fra Statens vegvesen en rapport som inneholder mulige tiltak for å nå målet.

Reduksjon av energibruk, gjenbruk av masse, dempet belysning og å skape trykk og sug ved ventilasjonstårn for å øke effekten av ventilasjonsanlegget er noen av forslagene.

Les også: Derfor drives ikke store norske veitunneler med tunnelboremaskin

Aktuelle tiltak

Under prosjektering har det vært fokus på:

  • Redusere energiforbruket.
  • Se på muligheter for å høste energi.
  • Utnytte materialer optimalt.
  • Tilrettelegge for økologi.

Disse fire punktene har resultert i nær 500 ideer. Tilrettelegging for induktiv ladning av kjøretøy, høste varme fra innlekkasjevann, bruk av basalt fra tunnelen til asfaltproduksjon og tilrettelegging for hummer er bare et knippe av disse.

Bjørn Kleppestø og Ketil Søyland hos Norconsult forteller at nøkkelen for å få et slikt stort anleggsprosjekt i pluss ligger i hvordan ideer og tiltak evalueres.

– Ved å verdsette energiforbruk og materialforbruk høyt vil nye løsninger lettere bli valgt. Her som i andre prosjekter er det summen av store og små tiltak som vil utgjøre forskjellen, sier Søyland

Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 15 milliarder kroner. Tunnelen vil, når den står ferdig, være verdens lengste undersjøiske veitunnel på cirka 27 kilometer. På sitt dypeste vil den være 392 meter under havet, og vil da være verdens dypeste firefelts vei i tunnel.

Bygges langs motorveier: Kjøreledningen sparer lastebilene for 80-90 prosent drivstoff

Valg av tiltak

Av de 500 ideene har Norconsult plukket ut 54 som blir med videre i detaljprosjekteringen. De fleste av disse ideene går på sparetiltak. Søyland forteller at utbyggingen ikke nødvendigvis blir dyrere enn konvensjonell utbygging fordi det skal spares inn ved bruk av innovative løsninger.

Men man kan ikke redusere seg til pluss, derfor har det vært sett på alternativer for energiproduksjon.

– Det har vært sett på løsninger for vind-, sol- og bølgekraft blant annet. Det har vært snakk om solcellepaneler i portalsonene og på støyskjermer, sier Søyland.

Prosjektet er først nå på vei inn i detaljplanleggingen, så ingen av løsningene er valgt enda.

Tunnelen vil bli en del av E39 Kyststamvegen mellom Kristiansand og Trondheim. Den vil gå fra Randaberg til Bokn og ha en arm ut til Kvitsøy. Prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2024.

Det tok 16 år: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig

Miljøutslipp

Miljøregnskapet til prosjektet er på ca. 500 000 tonn CO2. Det tilsvarer ca. 1 prosent av Norges totale forbruk i løpet av et år. Etter ferdigstilling av prosjektet er det ventet et forbruk på 19 GWh per år i drift.

Miljøorganisasjonen Zero synes det er flott at prosjektet går foran som et spydspissprosjekt som gjør at kloke hoder jobber sammen og nye løsninger utvikles.

– Det å sette seg tydelige, målbare og ambisiøse mål er viktig for å flytte grenser og oppfatninger av hva som er mulig å gjøre i slike prosjekter. Det kan få store ringvirkninger for hele sektoren, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero.

6,2MW og 71 kraftige kuttere: Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt