Teknologiutvikling: Antall fullasttimer ved norske vindkraftverk har økt de siste årene årene etter hvert som både teknologien og kunnskapsnivået i bransjen har utviklet seg, ifølge NVE. (Bilde: Scanpix)

VINDKRAFT I NORGE

Rekordmange vindmøller bygget i fjor

I 2012 ble det satt i drift hele 195,3 MW ny vindkraft i Norge.

Vindparkene Åsen II, Fakken, Lista, Ytre Vikna, Høg-Jæren II ble ferdigstilt og åpnet i løpet av året, og 12,5 MW ble satt i drift på Midtfjellet I.

Turbiner tilsvarende ytterligere 40 MW ble montert på Midtfjellet, men disse ble ikke koblet til nettet før årsskiftet.

“2012 har dermed vært året med historisk sett mest vindkraftutbygging målt i installert effekt i Norge”, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sin årlige rapport om vindkraftproduksjonen, som Teknisk Ukeblad har sett.

Godt vindår

I 2012 produserte vindmøllene i Norge 1 569 GWh. Samlet installert ytelse er nå 704 MW fordelt på 315 vindturbiner.

Vindkraften stod dermed for 1,1 prosent av landets samlede kraftproduksjon.

2012 var et relativt godt vindår med vind- og produksjonsindekser over normalt for de fleste norske vindkraftverk.

Les også: Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning

Installert vindkraft i Norge. NVE

Teknologiutvikling

Antall fullasttimer ved norske vindkraftverk har hatt en positiv utvikling i de senere årene etter hvert som både teknologien og kunnskapsnivået i bransjen har utviklet seg, ifølge NVE.

Gjennomsnittlig brukstid for vindkraftverkene i Norge var om lag 2734 timer, som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 31 prosent.

Brukstiden varierte mellom 1015 og 3580 timer for kraftverk i normal drift. Et år har 8760 timer.

Større rotordiameter

Trenden i bransjen har ifølge NVE gått mot større og større rotordiametre etter hvert som teknologien har gjort det mulig. Det gir mange fullasttimer fordi turbiner med større rotor i forhold til installert effekt får flere fullasttimer per år.

Rapporten understreker imidlertid at man får en mer nyansert forståelse ved å også studere vindkraftverkenes produksjon ved å ta hensyn til energi per sveipt areal, siden det forholdstallet gir en vurdering av parkstørrelsen opp mot den energien som er produsert.

I fjor var energiproduksjonen per sveipt areal i gjennomsnitt 1330 kWh per kvadratmeter ved de norske vindparkene, ifølge rapporten.

Variasjonen var imidlertid stor, fra hele 416 kWh per kvadratmeter til 1970 kWh per kvadratmeter.

Les også: Tapte 18 millioner på negativ strømpris

Bra oppetid

Andel av tiden hvor kraftverkene var tilgjengelige for normal drift, den såkalte årstilgjengeligheten, var 95,6 prosent, når man vekter etter parkstørrelse.

En vindmølle regnes i denne sammenhengen også som tilgjengelig når den står stille fordi vinden er for svak eller sterk.

“Dette er noe høyere enn tidligere år og reflekterer trolig en læringseffekt og høyere kompetanse i driften av norske vindkraftverk”, skriver NVE.

– Dobbelt så gode svensker

Administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norsk vindkraftforening (Norwea) er glad for at de norske parkene leverer bra og at den samlede produksjonen stiger.

– Det viktigste nå er at myndighetene gir flere konsesjoner og at markedet fremskaffer finansielle løsninger som er attraktive for utbyggere og investorer.  Vi er bekymret for at investeringsbeslutninger i de prosjektene som til nå har fått konsesjon, ikke blir tatt, sier han i en pressemelding.

Isachsen påpeker også at svenskene har gått fra 1 til 6 TWh vindkraft på fem år, mens Norge har gått fra 0,5 til 1,5 i samme periode. Og at den norske regjeringens mål var å få bygget ut 3 TWh vindkraft innen 2010.

– Innen vindkraft må vi innrømme at svenskene har vært dobbelt så dyktige som oss, sier Isachsen

Les også:

Her er vindkraft nå billigere enn kull  

Reiste en havvindturbin hver dag

Dette blir verdens første havvindturbin for åpen forskning