Vindkraft: På en 30 meter dyp flyter kommer en 30 meter høy mast, og vindturbinen. Flere norske universiteter og forskningsinstitutter samarbeider. Også internasjonale miljøer viser interesse. ILLUSTRASJON: Sintef/Bjarne Stenberg

NOWERI

Dette blir verdens første havvindturbin for åpen forskning

Og den blir norsk.

NOWERI

  • Bak Noweri står forskningspartnerne i Norcowe og Nowitech.
  • Noweri består av Offshore Boundary Layer Observatory (OBLO), som vil gi målinger av vind og værdata og Floating Experimental Wind Turbine (FLEXWT), som vil være en plattform for åpen forskning på flytende vindkraftteknologi.
  • Norcowe, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy, har Christian Michelsen Research som vert, og Uni Research, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Aalborg Universitet med som forskningspartnere.
  • Nowitech, Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology, har Sintef Energi som vert, i tillegg er Institutt for Energiteknikk, NTNU, Marintek, Sintef IKT og Sintef materialer og kjemi med som forskningspartnere.

 

En gruppe norske universiteter og forskningsinstitutter starter nå detaljprosjekteringen av to unike forskningsinstallasjoner utenfor kysten.

Målestasjon og turbin

Den ene blir en målestasjon for vind- og værdata, den andre en vindturbin som yter et par hundre kilowatt og blir plassert på en 30 meter høy mast. Begge skal monteres på flytere. Prosjektet kaller seg Noweri.

Våren 2010 besluttet Norges forskningsråd å bevilge 66 millioner kroner til Noweri. I søknaden ble det bedt om 77 millioner kroner av et samlet budsjett på 82 millioner.

Forskningsrådet ga først 45 millioner, etter ytterligere forhandlinger økte denne summen til 66 millioner kroner mot at aktørene sa fra seg retten til å søke på et utvalg andre utlysninger.

Les også: USA skal sjøsette sin første flytende vindturbin

Noe forsinket

På nettsidene til Forskningsrådet står det at «Dersom alt går etter planen vil infrastrukturen være i drift høsten 2012.».

– Fra Forskningsrådets side hadde vi ønsket at de skulle vært kommet noe lengre nå, sier Odd Ivar Eriksen i divisjon for vitenskap og avdeling for forskningsinfrastruktur.

Han legger til at det har vært kompliserte forhandlinger mellom en rekke parter. Men nå vil det løsne. Først rett før jul i fjor ble det oppnådd enighet og kontrakter signert.

For Sintef Energi er forskningsleder John Olav Giæver Tande ansvarlig. Han mener det er gode grunner til at forhandlingsfasen har tatt tid.

– Noweri skiller seg voldsomt fra annen forskningsinfrastruktur som gjerne står inne og er beskyttet. Det vi nå skal bygge blir utsatt for sterke stormer og har en helt annen risiko. Dette er hovedårsaken til at det har tatt tid å få avtalene på plass, sier Tande.

Les også: To rotorblader gir billigere vindkraft

Unik satsing

I dag er det bygget to sammenlignbare installasjoner, Hywind og Windfloat.

– Men bak begge disse står kommersielle aktører som ikke deler sine resultater åpent. Vår blir åpen for forskning, det er unikt i verdenssammenheng.

Tande forteller at det første de vil gjøre er å bruke måledata til å se om de numeriske modellene gir de samme resultatene som på turbinen, og justere modellene hvis det er avvik.

– Så skal dataene brukes til å utvikle bedre drifts- og vedlikeholdssystemer. Turbinen kan få en skinnegående plattform inne i maskinhuset med vibrasjonsmåler, kamera og andre sensorer. Bedring av kontrollsystemer står også høyt på agendaen, her er det et stort potensial.

I tillegg sitter forskerne med ideer til både nye materialer og konstruksjoner.

– Men det er vanskelig å tenke seg at vi skifter ut tårnet i en driftsfase. Ballastering, forankring og bladgeometri kan vi se på.

Les også: Skal lage strøm med undervannsdrage

EU-forskere viser interesse

Det er gjort forprosjektering. Nå står detaljprosjektering på agendaen før bestilling og installasjon. Tande ser for seg installasjon i løpet av 2014 og full drift fra 2015.

Det er allerede en gruppe doktorgradsstudenter på NTNU som er i ferd med å fullføre graden sin med tema offshore vindkraftteknologi. Når turbinen er i drift, regner Tande med at det kommer et nytt kull inn.

– Vi er også i samtaler om EU-midler, det har vært stor internasjonal interesse for disse installasjonene, avslutter Tande.

Les også:

Nå blir det enklere å bygge små vindmøller

Norsk 10 MW havvindturbin

Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom